Haugesund - Tromsø 2-1

Etter å ha bivånet litt fjerdedivisjonsfotball var tiden inne for det som var tenkt å bli helgas høydepunkt. Bent kjørte meg til bilen hvor jeg byttet ut kamera med stort flagg, og tuslet opp til stadion. Her fant jeg fram til bortefeltet, hvor jeg etter hvert fikk selskap av tett oppunder 20 andre med røde og hvite effekter, klare for eliteseriekamp mellom FKH og TIL.

Etter å ha fått dekorert feltet med enda mer rødt og hvitt gjorde vi oss klare, og etter en god TIL-august (Ikke bare spilleren, men altså også måneden han deler navn med) var det nok en hel del håp å spore på det lille bortefeltet. Håpet ble etter hvert ledsaget av godt TIL-spill som kanskje også skapte litt tro, og før det var spilt tjue minutter i kampen fikk de for anledningen sort- og grønnkledde plassert ballen i mål til 1-0.

Vel ti minutter senere kvitterte dog FKH på et frispark vi som sto like ved der den påståtte forseelsen fant sted skulle vært idømt, og vi var like langt med 1-1.

Det sto dermed 1-1 da vi gikk til pause, og jeg undret på om de orangekledde på flanken vår var villfarne AaFK-supportere, eller kanskje Rosseland-supportere som ikke hadde rukket fram til forrige kamp i byen? (Fasit viste seg å være at dette var ryddemannskapene som skulle i aksjon etter kampen)

Etter pause bølget spillet fram og tilbake. FKH kom til noen enorme sjanser i motsatt ende av banen, mens foran kortsida hvor vi og FKHs unge «ultras»-gjeng hadde hver vår del tok det litt tid før det skjedde så mye stort. Litt over en halvtime ut i omgangen fikk de hvitkledde på hele stadion juble, og mens TIL fortsatte å prøve ble det litt for mye nesten foran mål. Kampen endte dermed med et surt 2-1-tap, og jeg kunne raske med meg Arne og Martin og sette kursen østover over fjellet for en seig hjemreise gjennom natten. Som Arne så treffende sa det etter 5-6 timer på veien: «Man må virkelig være glad i klubben for å gidde dette opplegget her».