torsdag 8. september 2022

GØIF - Halsen 2 (3-1)

Etter en sårt tiltrengt fotballfrikveld for å få kroppen i normalt gjenge igjen etter hjemreisa fra Haugesund var det påanigjen med litt deilig breddefotball onsdag. Etter en tungt trafikkert tur sørvestover kom jeg litt etter klokka sju fram til Østerøya idrettspark (Som logisk nok ligger øst for Vesterøya, der jeg var forrige uke). Her var det i ferd med å bli klart for femtedivisjonskamp mellom GØIF og Halsen 2.


GØIF står for Gjekstad og Østerøya idrettsforening, men det fulle navnet tror jeg omtrent aldri noen bruker. Ved ankomst så jeg til min store glede at her var åpen kiosk, og det sto et skilt like ved med info om at kiosken skulle være åpen til 2100, så med avspark 1930 var det bare å begynne å glede seg til pausen.

Før kampen kom i gang, ble jeg gjenkjent av TV2s Sigve Kvamme, som viste seg å spille på bortelaget. Twitrere dukker altså opp overalt! Myntkast ble tatt, og spillet startet. På stadion var det to tribuner, ei lita ei rett ved klubbhuset, og ei litt større på en bergknaus på motsatt side, og det gikk ikke mange minutter før de frammøtte på den lille tribuna fikk noe å diskutere da Halsen 2 kom i et angrep en hjemmesupporter mente skulle vært avvinket for offside, noe et par tilreisende karer var høyst uenige i. Det ble uansett ikke scoring, så diskusjonen var av ren akademisk interesse.

I det 17. minutt kom så protestene i andre enden av banen, da GØIF fikk satt ballen i mål. Scoringen ble godkjent, og sinte larvikinger ropte til assistentdommeren på andre sida av banen at han måtte se og bruke flagget. Han svarte kjapt at han bare brukte det når det faktisk var offside, og dermed sto det 1-0.

Etter dette tok klagingen på dømmingen seg kraftig opp, men da 2-0 kom rett etter at klokka passerte 22 spilte minutter var det ingenting å klage på, men derimot kunne man bare applaudere den fantastiske lobben som lurte seg over alle og innunder tverrliggeren.


Rett før halvtimen var spilt fikk vi så en ny kontrovers, men også denne gangen uten konsekvenser. Under spill ved dødlinja mente GØIFs spillere at ballen var ute, men assistentdommeren var ikke enig, så spillet fortsatte. De lillakledde hadde dog sluttet å spille, og at Halsen ikke fikk redusert her er simpelthen et mirakel.

Knappe ti minutter etter dette havnet dommeren igjen i begivenhetenes sentrum. Under en trippel duell (Fins det noe som heter triell?) smalt GØIFs keeper og en av forsvarerne hans sammen, og begge gikk rett i bakken og ble liggende. Ballen spratt ut og fant en av gjestene, som fyrte løs mot mål. Dommeren vurderte den potensielle skaden på de to som lå nede som så alvorlig at han blåste av, og spillet var dermed stoppet omtrent 0,2 sekunder før ballen føk i nettet. Ingen scoring, og igjen var Halsen-spillerne rasende!

Det sto fortsatt 2-0 da dommeren blåste til pause, og jeg oppdaget til min store vrede at skiltet med åpningstid for kiosken bare var humbug, svindel, bedrag, ljug og det som verre er. En svært vaffelsulten Marius måtte bare gå tilbake fra den nå stengte kioskluka med uforrettet sak! Ikke bra!


Etter drøyt ti minutters surmuling fra min side kom så spillerne tilbake på banen, og GØIF virket nå å ha bestemt seg for å drepe kampen. De hadde alt hatt én stor sjanse da vi fikk en situasjon som nesten var en kopi av da Halsen i første omgang fikk utnyttet at motstanderne mente ballen hadde vært ute. Denne gangen var det altså gjestene som sluttet å spille fordi de mente ballen var ute, hjemmelaget fortsatte, dommerne markerte ikke, og ballen ble satt i mål til 3-0 rett over to minutter ut i omgangen. Halsen 2s spillere, trenere og supportere var for å si det mildt ikke blide. (Fra min ganske gode posisjon så det faktisk ut som om dommerne gjorde rett her, og den tilsvarende avgjørelsen i første omgang hadde for meg sett mer luguber ut)

Hjemmelaget hadde mesteparten av kampen virket ganske solide bakover, men da de tilreisende etter et hjørnespark kom stormende framover på en kontring sviktet det bak. Keeper kom rusende ut, samtidig som en forsvarsspiller prøvde å nikke ballen inn i feltet til der keeper ikke lenger var. Ballen ble dermed snappet opp og satt i mål til 3-1 når det var spilt såvidt over 62 minutter.


Med vekslende grad av saklig grunnlag ble resten av kampen voldsomt preget av protester på dommeravgjørelser. Det hele toppet seg kanskje da han som kommanderte hjemmelaget fra benken (GØIFs hovedtrener spilte selv kampen) gikk så totalt i fistel over en offside han var uenig i at han fikk gult kort, og det deretter tok så lang tid å få delt ut kortet at også bortelagets spillere ble rasende på dommeren fordi de hadde det travelt med å prøve å få utlignet.

Mot slutten av kampen våknet endelig en gjeng ungdommer som hadde sittet ganske rolige på tribuna mesteparten av kampen og prøvde å lage litt liv for å støtte sine helter, noe de lillakledde tydelig satte pris på. Et par runder med «Gi meg en G, gi meg en Ø…» ga ny energi, og tross et solid press fra Halsen 2 de siste minuttene av kampen endte oppgjøret 3-1.


Mens frustrerte Halsen-spillere og glade GØIF-ere takket hverandre for kampen satte jeg kursen tilbake mot hovedstaden, og så fram til å være hjemme i rimelig tid. Så feil kunne jeg ta. Det var først en solid omkjøring mellom Nykirke og Grelland, før det viste seg at E18 også var stengt opp Lierbakkene. Her var det for sikkerhets skyld også asfaltarbeid på omkjøringsveien bare for å sikre at ting tok ekstra lang tid. For så å toppe det hele var også Sinsentunnelen stengt, så jeg måtte bruke noen ekstra minutter helt på slutten på å kjøre opp Trondheimsvegen og ned over Kalbakken. Da jeg kom hjem hadde jeg dermed brukt rundt tre kvarter lenger enn det Google maps antyda da jeg starta fra Sandefjord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar