Krokelvdalen - Finnsnes 3-5

Etter TILs seier over RBK lot jeg meg rive med og kjøpte billetter til «Slaget om Nord-Norge», med tanke om å kombinere med en kamp på en for meg ny bane i Nordkjosbotn tidligere på dagen. Dette skar seg da Nordkjosbotn trakk laget, så jeg endte i stedet opp med det som i groundhoppingskretser kalles en revisit, altså et kampbesøk på en bane man har vært på før. Etter å ha slått ihjel et par timer i Tromsø sentrum på formiddagen hoppet jeg derfor på en buss nordøstover, og kom etter å ha tråklet meg over brua og gjennom ymse smågater fram til Kroken kunstgress, hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Krokelvdalen og Finnsnes.

Jeg hadde notert meg at det var utrygt for regn, og inn mot kampen begynte det virkelig å bøtte ned. Jeg søkte derfor tilflukt i bua som var satt opp for at aviser som skulle streame kamper hadde tak over hodet, og etterhvert dukket også iTromsøs fotograf opp, så jeg slo av noen ord med ham mens vi ventet på avspark.

Finnsnes rykket i fjor ned fra 3. divisjon, og har vært klinkende klare på at de vil rett opp igjen. De har møtt tøff konkurranse fra Tromsø-laget Hamna, men var klare favoritter i dette oppgjøret. Dette ble raskt tydelig etter at spillet var satt i gang, og før kvarteret var spilt sto det 0-1.

Jeg hadde etter å ha startet kampen nede ved banekanten trukket opp mot kiosken og sto og småpratet om groundhopping, kveldens storkamp og andre ting med Glimt-supporter Ingar, og vi fikk derfra i det 33. minutt se Finnsnes doble ledelsen til 0-2 etter en corner.

«Kroken» var kanskje underdogs i denne kampen, men de hadde likevel ikke tenkt å la seg overkjøre av gjestene, og bare tre minutter etter forrige mål vartet de opp med et strålende angrep som ble avsluttet med et nydelig selvmål fra en av de grønnkledde. Det sto dermed 1-2, noe som provoserte FIL så mye at de igjen scoret bare ett minutt senere, så det sto 1-3.

1-3 sto seg til pause, og siden jeg hadde plassert meg ved kiosken var jeg jo bare nødt å skaffe meg en liten vaffel. Da jeg kom til stadion slet de to som sto der inne litt med å få røra helt som de ville, og jeg foreslo at det var bare å tilsette med smør (eller flytende margarin i dette tilfellet), så ble det nok bra. De fulgte rådet mitt, så da jeg gjennom selvbetjening fisket en vaffel ut av vinduet og vippset betaling for det nærmest dryppet den av fett. Etter å ha hatt på en solid klatt syltetøy smakte dette helt fortreffelig!

Kampen ble blåst i gang igjen noen minutter over tre, og jeg og Ingar innså at skulle vi slippe å vente 28 minutter på buss etter kampen, så måtte vi nok snike oss avgårde litt før full tid. Det var heldigvis lite som tyda på at det ville være en tett kamp med voldsom spenning i overtidsminuttene vi forlot, da det gikk under to minutter før ballen igjen lå i mål bak Krokelvdalens keeper, og det sto 1-4.

Tromsøværingene med de burgunderfargede trøyene fortsatte dog å kjempe for poeng, og bare noen få minutter etter 1-4 fikk de ballen i mål, men ble avvinket for offside. De kriget videre, og i det 51. minutt kom ballen i kontakt med armen til en Finnsnes-spiller i feltet. Straffe, og 2-4!

Det ble utover i kampen mye klaging på dommerne, og spesielt en tilskuer som sto trygt plassert oppe på kanten mellom fotballbanen og alpinanlegget lot sin misnøye runge utover anlegget. Apropos tilskuere, nøyaktig antall er vanskelig å si ettersom en del satt i bilene sine og så kampen, men totalt var vi nok et sted mellom 20 og 25 som så på i regnværet.

Omtrent halvveis ut i omgangen ble en av hjemmelagets innbyttere sendt ut på et utakknemlig oppdrag. En ball forlot stadion i retning parkeringsplassen, men jeg hadde sett at den trillet utfor kanten og ned mot elva som har gitt dalen sitt navn. Etter flere minutter dukket han opp igjen med uforrettet sak, og kunne fortelle at han hadde sett ballen, men anså det som lite aktuelt å begynne å bade i elva for å få tak i den. Mann mot natur 0-1 der altså.

I det 79. minutt gjorde Finnsnes det nok en gang klart hvem som var favoritter i denne kampen og satte inn 2-5, og i det klokka tikket mot 89 spilte minutter forlot vi stadion i fin driv nedover bakken mot busstoppet. Jeg fant senere ut at vertskapet hadde levert nok et mål på overtid, så kampen endte 3-5, men jeg var veldig fornøyd med å ha kommet meg vekk fra regnet, og over til Tromsøya hvor det skulle lades opp til kveldens store begivenhet!