Veitvet - Heming 2-1

Jeg hadde egentlig planlagt en liten utflukt for å få nok en ny bane denne tirsdagskvelden, men innså at siden arbeidsdagen hadde vært full av møter måtte jeg jobbe litt utover ettermiddagen for å faktisk få gjort noe denne dagen. Etter å ha sendt de eposter som skulle sendes hoppet jeg derfor i bilen med en av mine nærmeste baner som mål, og litt over åtte sto jeg klar for å se fjerdedivisjonskampen mellom Veitvet og Heming.

Veitvet har etter jeg så dem rykke opp i fjor slitt tungt i divisjonen, mens Heming i det siste har fått mye oppmerksomhet for en voldsom satsing til fjerdedivisjon å være. Det var derfor et klart topp- mot bunn-oppgjør som ventet, og da kampen noen minutter forsinket (pga en G13-kamp som måtte bli ferdig) ble sparket i gang fikk vi snart se en klar dominans fra gjestene fra vestkanten. Helt enveiskjørt ble det ikke, men det var likevel ingen overraskelse da 1-0 kom etter vel 16 minutter.

Ikke lenge etter vartet vertskapet opp med en helt strålende kontring, men avslutningen ble som så mange andre av de grønnkleddes avslutninger denne kvelden for dårlig, og endte langt over mål. Apropos dårlige avslutninger, så var det plenty av dem i begge ender av banen, og Heming hadde all grunn til å gremmes over at de ikke klarte å score mer enn sitt ene mål i første omgang.

Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at det kom til å stå 1-0 til pause da en ball aldri ble klarert fra Heming-forsvaret, og etter masse om og men endte i nettet til 1-1 i det 43. minutt! Skulle vi få se et overraskende poengtap for de for anledningen hvitkledde?

Da dommeren sendte lagene i garderoben til pause sto det fortsatt 1-1, og jeg trasket mot bilen for å finne et par fingervanter jeg mente befant seg der. Det var ingen tvil om at høsten var kommet! Jeg trasket deretter mot klubbhuset, og klarte etterhvert det Ulrik, Lars Erik og Christian hadde mislyktes med da de var på kamp her for noen uker siden: Å lokalisere kakesalget og sikre meg et deilig stykke brioche-kake.

Fornøyd med at bredderutinen min hadde sikret meg et kakestykke tok jeg igjen plass ved banekanten, og fikk se begge lag komme ut i hundre. Om dette var fordi de ville vinne kampen eller fordi det var så kaldt at om man ikke løp frøs man ihjel vet jeg ikke, men scoringer ble det uansett lenge ikke noen flere av.

Selv om det var kjølig begynte temperaturen ute på kunstgresset etterhvert å stige en del, og en periode fikk vi flere ekstremt tøffe (men stort sett rene) taklinger. Det ble også delt ut noen gule kort, blant annet ett til Veitvets trener som var ekstremt misfornøyd med en avgjørelse dommertrioen gjorde.

Fortsatt var det nok Heming som holdt det høyeste nivået ute på banen, men Veitvet kjempet heroisk, og viste gjentatte ganger at innsats er vel så viktig som ferdigheter. Likevel førte ikke verken nivå eller innsats til scoringer, og med et lite kvarter igjen av ordinær tid twitret jeg at denne kampen skrek etter et vinnermål på overtid.

I det vi gikk inn i overtiden gjorde Heming flere bytter, og like etterpå fikk de et frispark omtrent på midtbanen. Alle mann gikk fram, og keeper slo ballen forover. Den ble headet inn til Veitvets keeper, som raskt satte i gang et motangrep, og nok en gang stormet grønntrøyene forover. Ballen ble forsøkt klarert, men han som fikk den på hodet nikket den til en motspiller, som fikk den med seg forover og spilte gjennom en lagkamerat som løp ballen forbi keeper og Hemings siste forsvarsspiller, og avsluttet i mål! Underdogen hadde tatt ledelsen på overtid!

Det ble spilt noen minutter til, men faktisk var Veitvet tross at en av spillerne fikk sitt andre gule kort (så gult at han hadde tatt av trøya og forlatt banen omtrent før dommeren blåste) vel så nær å øke ledelsen ytterligere som det Heming var å utligne, så da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 2-1 og glade groruddøler kunne juble for en etterlengtet hjemmeseier! (Den forrige kom i april mot tabelljumbo Nesodden). (Lenke til flere bilder under bildet)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.