lørdag 17. september 2022

Råsunda IS - Råsunda FC 1-2

Symfoniorkesteret mitt er i Stockholm på turné denne helga, så etter å ha avslutta fredagens øvelse i Andreaskyrkan svippet jeg innom hotellet med bagasjen før jeg la ut i kvelden på jakt etter nye fotballbaner. Siden jeg tirsdag var på Råsunda i Vallset valgte jeg å nå sette kursen mot det ekte Råsunda, og etter en liten busstur og en liten spasertur var jeg på plass, klar for å se division 7 (altså liganivå 9)-matchen mellom Råsunda IS og Råsunda FC.


Den gamle VM-arenaen Råsundastadion ble jo revet til fordel for Friends Arena (hvor jeg var i 2017) tilbake i 2013, men like ved der det gamle stadion lå ligger altså Råsunda idrottspark, med en liten kunstgressbane. Mens hjemmelaget er en «normal» klubb, som attpåtil har litt historikk og tilbake i 1984 spilte kvalifisering til division 2, så er bortelaget alt annet enn normale. Laget består rett og slett av AIK-supportere, og de som ikke er med og spiller, de står på sidelinja og synger og fyrer bengaler som om det var allsvenskan vi snakket om! Da kampen skulle blåses i gang fikk vi derfor et pyroshow som var så kraftig at avspark måtte utsettes nesten fem minutter.


Da vi endelig kom i gang var det to litt avventende lag vi fikk se. Jeg syntes etterhvert kanskje hjemmelaget fikk et lite overtak, men noen sjanser å snakke om kom det ikke. Like før det var spilt tjue minutter stoppet dommeren plutselig spillet, og jeg lurte på om det skulle være drikkepause i den kjølige septemberkvelden. Da man igjen var i gang innså jeg at dommeren hadde sett det samme som jeg hadde irritert meg litt over: Hjemmelagets mørkeblå trøyer var nesten umulige å se forskjell fra gjestenes svarte på. Råsunda FC måtte derfor kle på seg overtrekksvester, og nå ble forvirringspotensialet kraftig redusert gjennom at det var bare dommeren som var umulig å se forskjell på fra bortelaget.


Omgangen var såvidt halvspilt da bortelaget fikk et straffespark, og han som skjøt gjorde alt rett. En ny bølge pyro ventet, og det sto 0-1.


Hjemmelaget hadde som sagt hatt et lite overtak før scoringa, så det føltes på ingen måte ufortjent da de i det stoppeklokka mi passerte 32 spilte minutter fikk kriget ballen i mål til 1-1. Vi var dermed like langt da jeg hilste på RFCs grunnlegger Joakim, og fortalte litt om min groundhopping og fikk høre litt om klubbens historie.

Da vi nærmet oss pause kjente jeg at kostholdet mitt i dag mildt sagt ikke hadde vært helt optimalt. Jeg snek meg derfor i retning kiosken, og da dommeren blåste til pause og det fortsatt sto 1-1 smatt jeg inn døra og skaffet meg ikke bare en, men to korv i brød! Nå var jeg så sulten at jeg antagelig hadde elsket det om de så hadde servert meg kokte grankvister, men pølsene var veldig gode!

Dommeren var smart nok til å hente inn forsinkelsen fra kampstart ved å korte inn litt på pausen, så klokka var ikke noe særlig over ni da andre omgang startet. Flomlysene på Råsunda idrottspark var ikke helt på nivå med hva de på Råsundastadion hadde vært, så det ble nok noe færre brukbare fotografier enn vanlig, men jeg så iallfall at knapt fem minutter inn i omgangen ble det veldig ampert foran Råsunda FCs mål. Man fikk etterhvert roet gemyttene, og jeg må si at dette var en av flere situasjoner i kampen hvor jeg syntes dommeren gjorde en svært god jobb under tidvis ganske krevende arbeidsforhold.


Spillet bølget nå ganske mye fram og tilbake, og i det 69. minutt var det hjemmelagets tur til å få straffespark. Bortefansen gjorde sitt beste for å psyke ut straffeskytteren, og det kan virke som om de lyktes da straffesparket gikk utenfor mål til stor jubel fra feltet bak bortebenken!


Hadde gjestenes supportere vært fornøyde etter straffebommen var de ikke like happy knapt fem minutter senere. Et frispark ute fra flanken ble etter litt om og men kriget i mål, men krigingen var nok noen hakk over streken. Dommer annullerte for angrep på keeper, og det sto fortsatt 1-1 (Men det var alt blitt futtet av en god del mer pyro).


Etter dette tok det så veldig kort tid før det på ny oppsto dramatikk. Råsunda IS' keeper stormet ut av feltet og foretok en høyst ureglementert felling av en motspiller. Hadde han ikke gjort dette hadde vedkommende hatt klar bane til mål, så den grønnkledde måtte bare dra av seg hansker og trøye, og sette kursen mot sidelinja, mens lagkameratene måtte belage seg på å fullføre kampen med bare ti mann på banen.

Herfra og inn handlet det aller meste om hvorvidt Råsunda FC skulle klare å få et vinnermål. Råsunda IS på sin side prøvde å bruke mest mulig tid, og lyktes forsåvidt OK med dette. Det begynte egentlig å se ut som om vi skulle gå mot en uavgjort kamp da gjestene tok et innkast med supporterne sine i ryggen. Han som mottok ballen så at keeper sto litt ut fra mål, og fyrte lås fra sikkert 30 meters hold. Ballen seilte som planlagt over keeperen, men ville den også snike seg under tverrliggeren? Det gjorde den i det klokka viste 87:50, og vi fikk noen helt vanvittige scener med pyro, banestorming og generell jubel.


I sluttminuttene var nok RFC nærmere å øke ledelsen enn RIS var utligning, og da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 1-2, og vi fikk på ny helt enorme jubelscener ute på kunstgresset.



Mens feiringen fortsatte var det for meg bare å tusle tilbake til bussen, prøve å finne meg noe mat før leggetid, og så ta kveld etter det som helt klart hadde vært årets breddefotballopplevelse!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar