mandag 5. september 2022

Vard Haugesund 2 - Rosseland (4-0)

Jeg ankom Haugesund etter lørdagens kamp, og sjekket inn på hotellet. Etter å ha vært ute og spist viste det seg at jeg skulle bo sammen med TIL-spillerne, så dagen etter møtte jeg dem i frokostsalen, og fikk ønsket lykke til foran kveldens kamp. Etter å ha slappet av litt fikk jeg overlevert min elektriske kjølebag til en hjelpsom lokalinnvåner, parkert bilen, og lagt ut på en spasertur i retning gymnasbane 5, hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Vard Haugesund 2 og Rosseland Ballklubb.


Jeg kom fram til stadionområdet hvor det ligger 5 kunstgressbaner (Djervbanen og gymnasbane 2, 5, 6 og 7) ganske tett i tett, samt en fotballhall, et par ballbinger, og klubbhus for alle de tre tradisjonelle klubbene i byen, Vard, Haugar og Djerv 1919. Etter å ha sett meg litt rundt på området satte jeg meg utenfor Vard-huset og ventet, og etter hvert dukket selveste Bent Raknes opp og tok meg med inn på kontoret til Vards lagleder Sammy. Her fikk vi en god time med lefser, røverhistorier og lakrisbåter før tiden var inne for å gå bort til banen for å bivåne kampen.
Ute på kunstgresset var det hjemmelaget som kom best i gang, noe uventet ut fra tabellsituasjonen, der Rosseland (landskjente etter en artikkel i et tidlig nummer av Josimar) jager opprykk, og med seier i dag ville være à poeng med serieleder Varhaug. Hadde Vard 2 kommet godt i gang med banespillet ble ikke starten noe dårligere da de i det sjette spilleminutt fikk tildelt et straffespark. Protestene var store fra de orange fra Jæren, som mente forseelsen hadde funnet sted utenfor streken, men dommeren sto på sitt, og straffesparket ble satt i mål til 1-0.


Bare et par minutter etterpå kom så vertskapet til en ny stor mulighet, da det ble dømt tilbakespill på en ball keeper plukket opp. Igjen følte de orangekledde seg bortdømt, men denne gangen klarte de i det minste å avverge scoring på det indirekte frisparket.

Om ikke gjestene fra RBK følte seg motarbeidet av dommeren allerede, så ble situasjonen ikke noe bedre etter et drøyt kvarters spill. En jærbu på vei inn i sekstenmetersfeltet ble feid overende, og dommeren blåste. Han som utførte taklingen var utvilsomt bakerste mann, så da dommeren lot det røde kortet ligge i lomma og delte ut et gult kort var reaksjonene voldsomme! Frisparket fra sekstenmeterstreken ble heller ikke til scoring, og nå var bortelagets spillere og trenere så sure at dommeren måtte ta en alvorsprat med flere både på og utenfor banen.

Etter hjemmelagets gode start jevnet spillet seg etterhvert noe ut, og de drøyt 60 fremmøtte fikk se hjemmelaget komme noe mer inn i kampen. Scoringer ble det likevel lenge ikke flere av, delvis grunnet en svært god Vard-keeper som smått avslørte sitt polske opphav ved å komme med «k-ordet» i ulike tonefall. Ti minutter før pause fant så igjen hjemmelaget nettmaskene, og denne gangen kunne ingen protestere eller føle seg bortdømt. Fra litt distanse ble det fyrt løs, og ballen føk inn i krysset til 2-0.

2-0 sto seg til pause, og jeg fikk diskutert det vi hadde bevitnet før pause med Raknes, mens jeg konsumerte en medbragt vaniljecola som var blitt litt for varm, men likevel var leskende for en solvarmet nordlending.

Ut fra pause fortsatte hjemme-dominansen, og de mange Varhaug-spillerne som hadde begynt å følge twitteroppdateringene mine fra kampen feiret nok på beste Varhaug-vis (Hvordan er det, mon tro?) da også 3-0 kom etter et flott angrep fra Vard 2 knapt ti minutter etter pause.


Mens jeg var på lufta hos NRK Sport med en rapport til Schau og Aune i 4-4-2 radiosporten kom Vard til en ny mulighet da et frispark smalt i tverrliggeren, og det var tydelig at i dag var det veldig lite som fungerte for Rosselands menn. Etter en noe nølende duell kokte det over for en av orangetrøyene som rasende utbrøt til lagkameratene at «Me må faen ikkje gå vekk ifrå duellane!», et meningsutbrudd min sidemann Raknes nikket anerkjennende til.

Vel ti minutter før slutt kom så også 4-0, og nå var resten av kampen bare et rent pliktløp. Kampen ebbet ut med tre poeng til vertskapet, mens gjestene kunne belage seg på en lang busstur hjemover. Selv hoppet jeg i bilen til Bent, og byttet ut kamera med stort flagg før jeg satte i gang med det som egentlig hadde ført meg vestover denne helga som endte med tre nye baner i Futbology-appen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar