mandag 30. mai 2022

Tynset - Strindheim 2 (1-1)

Søndag slet jeg meg opp av senga, ryddet etter meg i søsters kåk, og satte kursen sørover igjen. Hadde lenge planlagt at langhelga skulle avsluttes med kamp på Tynset, men så oppdaget jeg mulighet for enda en kamp senere, men første mål var uansett i øvre del av Østerdalen. Kjøreturen dit gikk fint, men jeg fikk litt bange anelser da jeg de siste milene inn mot destinasjonen fikk litt snø, hagl, regn, sol og sikkert et par-tre andre værtyper i løpet av få minutter. Jeg parkerte uansett i god tid før avspark utenfor Nytrømoen, før jeg tok plass foran tribunen, klar for fjerdedivisjonskampen Tynset - Strindheim 2.

Faktisk var det en liten milepæl i min groundhopping-karriere som denne søndagen ble nådd øverst i Østerdalen: Nytrømoen var min 400. registrerte norske bane i Futbology-appen! (484 totalt) Jeg holdt feiringen på et minimum, og bivånet at spillerne entret banen og gjorde seg klare til avspark.

På den nydelige gressmatta omkransa av et flott anlegg fikk vi knapt 150 frammøtte se en sjansefattig førsteomgang. Det var kanskje hjemmelaget som hadde de største sjansene, men gjestene fra Trondheim var absolutt med på notene. Scoringer ble det likevel ikke noen av, så da dommer Hartviksen sendte lagene til pause sto det fortsatt 0-0.

Jeg bestemte meg for å teste kiosken, og oppdaget til min store forskrekkelse at de ikke hadde vafler. De hadde derimot annen bakst, og jeg gikk for en veldig god gulrotkake-muffin. (Selv om de i kiosken prøvde å overtale meg til å ta en av hver da jeg slet med å bestemme meg mellom den og en klassisk langpannesjokoladekake)

Etter pause virket bortelaget klart friskere enn vertskapet, og da de etter ni minutter scoret på en corner føltes det absolutt ikke ufortjent.

Østerdøler har kanskje ord på seg for å være litt trege, men etter å ha fått et mål imot virket det som om hjemmelagets spillere endelig begynte å våkne. De begynte å produsere sjanser, noen av dem attpåtil svært gode. Likevel ble det ikke noen mål ut av dette, men nå hadde selv publikum kviknet til og begynt å gi litt lyd fra seg for å støtte sine rødkledde gutter.

Med ti minutter igjen av kampen var det så Strindheims tur til å ha en god periode, men heller ikke de klarte å havne i målprotokollen, noe som ga vertskapet anledning til å stramme seg litt opp. Rett før klokka viste 86 spilte minutter kom så utligningen, og kampen sett under ett var det ikke ufortjent, selv om de hadde hengt litt i tauene innledningsvis i andre omgang.

Bare et par minutter senere kom så kampens store kontrovers. En duell mellom Tynsets keeper og en blåkledd angrepsspiller endte med at sistnevnte tumlet overende. Dommeren blåste, og vi var nok mange som trodde det kom til å komme et potensielt kampavgjørende straffespark, men dommeren signaliserte for femmeter. Strindheims spillere og trenere protesterte voldsomt, men dommerteamet sto på sitt. Jeg sto like ved og fotograferte, men bildene mine kan dessvere ikke fungere som fasit. Likevel, når jeg ser bildene får jeg en følelse av at dommeren som jeg ikke kunne se gjorde noe feil ellers heller også her gjorde en riktig vurdering av situasjonen ved at keeper hadde ballen før sammenstøtet med motstanderen.

Strindheim 2s trener pådro seg et gult kort i protestene, og det var også det eneste av betydning som skjedde i sluttminuttene. Kampen endte 1-1, og jeg kunne sette kursen videre sørover mot bonuskampen jeg hadde sett meg ut.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar