Spydeberg - Søndre Høland 1-3

På fredagskveldens fotballmeny var det ingen muligheter for nye baner for meg, så jeg bestemte meg for å ta turen til Spydeberg. Sist jeg var her havna jeg i avisa (+), men jeg antok at i en rolig preseason-kamp var sjansene for sånt mindre. Etter en rolig kjøretur langs Øyerens vestbredd ankom jeg Spydeberg, parkerte og ruslet inn på stadionområdet. Her så jeg en Wolfsburg-lue på tribuna, og skjønte raskt at Sören også hadde tatt turen for å se kampen Spydeberg - Søndre Høland.

Jeg ble gjenkjent på stemmen av en Spydeberg-trener som viste seg å være LSK-supporter og Kald Kaffe-lytter, og var mektig imponert over at jeg hadde forvilla meg ut dit på fredagskvelden. Da klokka nærmet seg sju entret lagene banen, kapteinene hilste, og vi var i gang!

Den første halvtimen av kampen var ekstremt sjansefattig. Hvert av lagene hadde om jeg er snill en halvsjanse, men jeg begynte nesten å bli urolig for at den etterhvert ganske lange scorings-streaken min skulle forsvinne nå. Heldigvis, i det 33. minutt lyktes det endelig for gjestene, som kanskje hadde hatt et lite spillemessig overtak, å overliste Spydebergs forsvar. 0-1 og stor jubel.

Det sies ofte at mål preger kamper, men det kunne ikke sies å ha vært tilfelle her. Det siste knappe kvarteret av første omgang ble ikke nevneverdig forskjellig fra hva de første tretti minuttene hadde vært. Det sto dermed fortsatt 0-1 da dommeren sendte lagene inn i etasjen under en dunkende barnediscobursdag på klubbhuset for å varme seg litt etter 45 minutters spill.

Da spillerne igjen inntok banen startet andre omgang svært friskt. I løpet av det første halvanna minuttet hadde begge lag større målsjanser enn de hadde hatt hele første omgang, men etter den lovende starten dabbet det raskt av igjen. Det var likevel fortsatt de sortkledde fra Akershus som virket å ha et ørlite overtak, og da de med litt over halve omgangen spilt igjen scoret var det på ingen måte ufortjent, tross at de helt store sjansene hadde glimret med sitt fravær.

Tross at det var snakk om en treningskamp i mars mellom to lag som ikke engang spiller i samme fotballkrets var det tidvis høy temperatur ute på banen. Stygt ble det heldigvis aldri, men dommeren måtte ved et par anledninger ta seg en alvorsprat med noen av de involverte, og etterhvert ble det også delt ut et gult kort.

I det 84. minutt gjorde jeg dødssynden å la vær å filme en corner. Det gikk som det måtte gå, det ble scoring, og hølendingene ledet 0-3, noe som tross det lille overtaket de hadde hatt nok var litt i overkant flatterende. Med knapt ett minutt igjen å spill fikk så hjemmelaget pyntet litt på resultatet, og faktisk var de like etter ikke så langt unna nok en scoring, men da dommeren blåste av sto det 1-3, og mens spillerne takket hverandre for kampen satte jeg og Sören kursen tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.