Kurland - Leirsund 2-3

Jeg hadde et tynt håp om å rekke å groundhoppe et nytt stadion i Østfold i kveld, men da klokka passerte seks og jeg ennå ikke hadde kommet meg hjemmefra svant dette hen, og jeg måtte se meg om etter andre muligheter. Ble tipset av Jørgen om at Kurland skulle ta imot Leirsund til treningskamp, så da ble det en kort utflukt nærmest i nabolaget etter kveldens episode av Masterchef Australia.

Jeg entret stadion, som siden sist jeg var der hadde fått nye tribuner, og så lagene fullføre oppvarmingen før det ble gjennomført hilseseremoni og kampen ble sparket i gang. Før det var spilt fire minutter lå ballen første gang i nettet, og det var hjemmelaget som kunne juble etter at de hadde utnyttet en glipp i de gulgrønnes forsvar.

Lenge var spillet ganske jevnt, men etter hvert fikk jeg og han andre som hadde møtt opp se at gjestene tok mer over. Scoringer ble det dog ikke, selv om de kom til noen ganske store sjanser etterhvert, blant annet på et hjørnespark der ballen endte i stolpen (Men dommer i tillegg blåste for klatring i feltet).

Inne på klubbhuset hadde det tydeligvis foregått et eller annet, for plutselig strømmet det ut med unger med noe som så ut som diplomer i hendene. Det store flertall av disse inntok tribunen før de dro, og inn mot pause var det rett og slett antydninger til god stemning fra tribuneplass! Mål ble det fortsatt ikke, så noe flatterende for hjemmelaget sto det fortsatt 1-0 da dommeren sendte lagene til sidelinja for en kjapp prat.

Da lagene igjen gjorde seg klare til å starte kom plutselig Kurlands venstreback bort og hilste på meg. Jeg hadde bitt meg merke i at rødtrøyenes røde trøyer langtfra var ensartete, og det viste seg at den varianten det som viste seg å være «Kjegla» fra Twitter kjørte rett og slett var en rød treningsjakke fra Bossmo&Ytteren, en bydelsklubb i Rana!

Første del av andre omgang var nok noe jevnere enn hva andre del av første omgang hadde vært, men scoringer ble det fortsatt ingen av. Først da vi passerte 70 spilte minutter kom neste mål, og etter at dommeren hadde pekt på straffemerket var det Leirsund som fikk sjansen til å utligne. Eksekutøren gjorde ingen feil, og det sto 1-1.

Bare drøye tre minutter senere blafret det igjen i nettet bak Kurlands keeper. Lagkameratene hans hevdet hardnakket at scoringen skulle vært annullert for offside, men dommeren hørte ikke på det øret, og det sto 1-2.

Det kan umulig ha vært morsomt å være fotballspiller de siste ti minuttene av kampen. Man hadde blitt svette, temperaturen sank, det ble litt trekk, og tempoet i spillet dalte stadig. Likevel klarte hjemmelaget å mobilisere krefter da det gjensto fire minutter igjen å spille og kjempe seg til en corner. Dette førte til utligning gjennom et eksemplarisk utført hjørnespark med en påfølgende stupheading. 2-2!

Spillet bølget nå fram og tilbake, og det var ganske åpent hvordan det hele skulle ende. Jeg trodde nok egentlig at det lå an til uavgjort, men det skulle vise seg at Leirsund ville det annerledes. Da de fikk frispark et par meter inn på motstanders banehalvdel bestemte de seg for å pumpe ballen langt, og jammen endte det ikke med at den ble kranglet i mål til 2-3.

Stor jubel, også blant de få gjenværende ungene, som viste seg å være voldsomme opportunister og stort sett heiet på det av lagene som hadde mulighet til å score til enhver tid.

Dommeren la til litt, i hovedsak etter en episode hvor det tok litt tid å få en spiller av banen etter en skade, men flere scoringer ble det ikke, og da han til slutt blåste av sto det fortsatt 2-3. Jeg hoppet i bilen og skrudde varmeanlegget på fullt i et forsøk på å få varmen i meg igjen, og satte kursen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.