Etter å ha forsovet meg litt lørdag morgen hoppet jeg i bilen og satte kursen østover. Etter en liten avstikker til Högåsen litt utenfor Kil (så langt utenfor Kil at jeg ble enda mer forsinket) ankom jeg Karlstad, og fant veien til overtrykkshallen Karlstad Airdome som jeg hadde lagt merke til også på en av mine første groundhoppingturer til byen ved Vänerns nordbredd. Jeg fant en ledig parkeringsplass rett utenfor døra, så jeg dumpet bilen og stormet inn gjennom snurredøra så jeg fikk dott i ørene av trykkforskjellen. Som ventet var det alt spilt 8-9 minutter av kampen mellom de nesten lokale Ulvsbys IF og de mer langreiste Styrsö BK fra Göteborgsskjærgården som tilbragte helga på treningsleir.
Jeg oppsøkte en av de få tilskuerne som var tilstede, og lot meg fortelle at gjestene alt hadde tatt ledelsen 0-1. Om jeg oppfattet riktig hva som ble sagt var det et straffespark jeg hadde gått glipp av.
Ettersom jeg ikke var der da avspark ble tatt hadde jeg selvsagt ikke nøyaktige tider på hendelsene utover i omgangen, men jeg gikk ut fra at det hele hadde blitt sparket i gang ganske nøyaktig til planlagt tid, og ut fra det mente jeg at 0-2-scoringen kom på et hjørnespark etter ca 14 minutter.
Bare to minutter senere fikk gjestene på ny corner, og igjen endte det i mål! 0-3.
Begge lagene skal i år spille i hver sin division 5-avdeling, altså nivå sju i det svenske seriesystemet. Om styrkeforholdet i dag sier noe om styrkeforholdet mellom kretsene, så er nok Göteborg-serien klart sterkere enn hva det Värmland har å varte opp med er. 0-4 kom etter 26 minutter, da ballen først gikk i stolpen, deretter ble reddet til en retur som ikke ble klarert, men kriget inn. Samtidig pådro Ulvsby-keeperen seg en skade og ble liggende en stund, men han kom seg heldigvis raskt på beina igjen.
Hallen hadde nylig vært utsatt for en snø-kollaps (+), men var nå lappet sammen og blåst opp igjen, tilsynelatende uten noen varige mén. Med strålende vårsol utenfor var det lyst og fint inne, men jeg var ganske nysgjerrig på hvordan lysforholden der inne ville være når det var mørkt ute, ettersom man hadde gulvmontert belysning i stedet for takarmaturer.
Lys eller ikke, etter ca 37 minutter av kampen så en Styrsö-spiller at keeper hadde kommet litt ut fra streken, og lobbet ballen frekt over ham og i mål. Stillingen var dermed 0-5 da lagene tok en påkrevd pause.
Pausen kom som sagt i grevens tid, for gultrøyene fra Sunne hadde virket ganske frustrerte de siste minuttene av første omgang. Det tok likevel ikke mer enn drøyt fem minutter før spillerne igjen gjorde seg klare. Breddefotballspillere er definitivt ikke på kamp for å ha pause, de er på kamp for å spille fotball.
Om det var Styrsö som hadde senket nivået noe, eller Ulvsby som hadde skjerpa seg vet jeg ikke, men etter hvilen lot styrkeforholdet til å ha jevnet seg noe ut. Det var likevel de tilreisende som var best, og da de like før andre omgang var halvspilt igjen scoret kunne ingen hevde at det var ufortjent med 0-6.
Bare et par minutter senere fikk vi nok en scoring, og igjen var det et hjørnespark som var opptakten til målet. Med 0-7 kunne man nok trygt si at kampen var avgjort.
Når man er på treningsleir, slik Styrsö var, skal det ikke bare være alvor, litt moro må det være også. Dette så vi i praksis da en av spillerne prøvde å få med seg ballen rett foran innbytterbenkene. Han tråkket på den, snublet, og ble liggende, noe som ikke akkurat ga noen medynk fra lagkameratene. De som satt på orkesterplass til hendelsen holdt på å flire seg skakke.
Gjestene fortsatte å produsere farlige sjanser, og spesielt hjørnesparkene var en konstant trussel. Flere scoringer fikk vi dog ikke, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-7, og grønntrøyene kunne juble for en solid seier, mens jeg igjen passerte trykkslusa og satte kursen i retning dagens neste kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar