Viser innlegg med etiketten spydeberg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten spydeberg. Vis alle innlegg

onsdag 21. januar 2026

Spydeberg - Ås 2 (6-4)

En av de snodigere tingene jeg driver med i min samling av fotballbaner og -kamper er å prøve å se kamp på flest mulig ulike datoer gjennom året. Etter at 16. januar glapp for meg før helga hadde jeg denne tirsdagskvelden sett at det var mulighet på en annen dato jeg manglet, så etter en liten middagslur ble kursen satt sørøstover, og snart var jeg på plass og klar for å se treningskamp mellom Spydeberg og andrelaget til Ås.



På en ganske sur januarkveld viste det seg når alle jentespillerne som var på trening helt inn mot kampstart hadde forsvunnet at vi var rett over tjue frammøtte som skulle se kampen. På grunn av noen ganske solide brøyteskavler var banen gjort litt smalere, men dette var så vidt jeg kunne se ikke noen faktor da gjestene alt etter to og et halvt minutt gikk opp i 0-1. Skulle vi få en liten bombe der sjettedivisjonslaget fra universitetsbygda skulle slå femtedivisjonslaget fra tettstedet som i fotballsammenheng kanskje er mest kjent som Petter Velands bosted?

Ås 2 fortsatte å se ganske solide ut, men etter hvert kjempet Spydeberg seg mer inn i kampen, og det var absolutt ikke ufortjent da hvittrøyene etter tjue minutters spill satte inn 1-1. I det 29. minutt kom så 2-1, og vi hadde en mer forventet stilling i kampen ut fra divisjonsplassering.

Åssokningene kom til flere målsjanser som ble blåst over mål, og kampen virket å være avgjort da 3-1 satt i nettet bak de grønnkledtes keeper knappe ti minutter etter forrige mål. Fem minutter før pause ble det likevel ny spenning i kampen, da en Ås-spiller som for anledningen var iført tigersminke (han kom visstnok rett fra jobb i barnehage til kamp) satte inn 3-2!

Da lagene gikk i garderoben for å varme seg litt var stillingen uforandret, og mens vi 7-8 banehopperne som var til stede drømte om reiser til varmere strøk ble det bare kaldere og kaldere i Indre Østfold. Etter pause dabbet kampen litt av, og begge lag gjorde utover en del bytter. Rett før omgangen var halvspilt fikk vi igjen en scoring, og på ny var det vertskapet som kunne juble, nå for å ha gått opp i 4-2. I det 75. spilleminutt ble ledelsen økt til 5-2, før de tilreisende igjen reduserte til 5-3 knappe ti minutter før kampen var over.


Med 84:50 på min stoppeklokke sørget Spydeberg på ny for tremålsledelse, før det med ti sekunder igjen av ordinær tid på ny ble scoret i det nordlige målet på stadion, og sluttresultatet ble fastsatt til 6-4. Da avspark ble tatt etter dette målet blåste dommeren straks av etter en svært begivenhetsrik kamp, og vi som hadde vært der kunne i høy hastighet ta oss til bilene våre for å prøve å få varmet opp kroppen igjen på vei hjemover.

lørdag 12. mars 2022

Spydeberg - Søndre Høland 1-3

På fredagskveldens fotballmeny var det ingen muligheter for nye baner for meg, så jeg bestemte meg for å ta turen til Spydeberg. Sist jeg var her havna jeg i avisa (+), men jeg antok at i en rolig preseason-kamp var sjansene for sånt mindre. Etter en rolig kjøretur langs Øyerens vestbredd ankom jeg Spydeberg, parkerte og ruslet inn på stadionområdet. Her så jeg en Wolfsburg-lue på tribuna, og skjønte raskt at Sören også hadde tatt turen for å se kampen Spydeberg - Søndre Høland.

Jeg ble gjenkjent på stemmen av en Spydeberg-trener som viste seg å være LSK-supporter og Kald Kaffe-lytter, og var mektig imponert over at jeg hadde forvilla meg ut dit på fredagskvelden. Da klokka nærmet seg sju entret lagene banen, kapteinene hilste, og vi var i gang!

Den første halvtimen av kampen var ekstremt sjansefattig. Hvert av lagene hadde om jeg er snill en halvsjanse, men jeg begynte nesten å bli urolig for at den etterhvert ganske lange scorings-streaken min skulle forsvinne nå. Heldigvis, i det 33. minutt lyktes det endelig for gjestene, som kanskje hadde hatt et lite spillemessig overtak, å overliste Spydebergs forsvar. 0-1 og stor jubel.

Det sies ofte at mål preger kamper, men det kunne ikke sies å ha vært tilfelle her. Det siste knappe kvarteret av første omgang ble ikke nevneverdig forskjellig fra hva de første tretti minuttene hadde vært. Det sto dermed fortsatt 0-1 da dommeren sendte lagene inn i etasjen under en dunkende barnediscobursdag på klubbhuset for å varme seg litt etter 45 minutters spill.

Da spillerne igjen inntok banen startet andre omgang svært friskt. I løpet av det første halvanna minuttet hadde begge lag større målsjanser enn de hadde hatt hele første omgang, men etter den lovende starten dabbet det raskt av igjen. Det var likevel fortsatt de sortkledde fra Akershus som virket å ha et ørlite overtak, og da de med litt over halve omgangen spilt igjen scoret var det på ingen måte ufortjent, tross at de helt store sjansene hadde glimret med sitt fravær.

Tross at det var snakk om en treningskamp i mars mellom to lag som ikke engang spiller i samme fotballkrets var det tidvis høy temperatur ute på banen. Stygt ble det heldigvis aldri, men dommeren måtte ved et par anledninger ta seg en alvorsprat med noen av de involverte, og etterhvert ble det også delt ut et gult kort.

I det 84. minutt gjorde jeg dødssynden å la vær å filme en corner. Det gikk som det måtte gå, det ble scoring, og hølendingene ledet 0-3, noe som tross det lille overtaket de hadde hatt nok var litt i overkant flatterende. Med knapt ett minutt igjen å spill fikk så hjemmelaget pyntet litt på resultatet, og faktisk var de like etter ikke så langt unna nok en scoring, men da dommeren blåste av sto det 1-3, og mens spillerne takket hverandre for kampen satte jeg og Sören kursen tilbake mot hovedstaden.

onsdag 27. juni 2018

Spydeberg - Torp 2-3

Ny tur til Østfold i kveld, etter først å ha tilbragt ettermiddagen med å se Danmark-Frankrike i VM hos en kompis i Aurskog. Etter kampen var det bare å suse sørover og litt østover på et stramt skjema, og jeg kom da fram til stadion i siste liten. Faktisk mistenkte jeg dommeren for å ha venta på meg, for i det øyeblikket jeg passerte inn gjennom porten til baneområdet hørte jeg han blåste i fløyta inne i garderoben for å få lagene ut på banen.

Spydeberg stadion er et fint anlegg med en kunstgressbane med stillastribune, kiosk i garderobebygget, en svær gressbakke som kan fylles med folk ved store anledninger på motsatt side fra tribuna, og i tillegg også et flott frittstående friidrettsanlegg og en liten naturgressbane. Etter gårdagens solsteik-bonanza i Rakkestad gledet det mitt hjerte (og ikke minst min isse) å se at tribuna var plassert sånn at den sto i skyggen!

Kampen var opprinnelig satt opp til å spilles 2015, men var flyttet til 1900, og dette var nok en medvirkende årsak til at hjemmelaget ved avspark ikke hadde folk på benken i det hele tatt. Muligens (Dette ble jeg fortalt, og merka det ikke selv[EDIT: Fungerende lagleder har nå fortalt meg på twitter at de var elleve ved avspark]) starta de også bare med ti mann. Ti eller elleve på banen, uansett var det gjestene som kom klart best i gang, og alt etter et par minutter kunne mitt gamle mantra om at det lønner seg ofte å klarere nok en gang repeteres. En ball befant seg alt for lenge i feltet foran Spydebergs keeper, og plutselig sto det 0-1.

Etter hvert dukket det opp en innbytter på Spydebergs benk, og alt etter en halvtimes spill fikk han komme innpå, og om det var hans skyld eller ei vet jeg ikke, men nå begynte temperaturen ute på banen å bli høy. Misnøyen med dommeren og hans assistenter var stor, spesielt hos gjestene, og etter hvert klarte også en av spillerne å kjefte på seg et gult kort.

Når gjestene fra Fredrikstad klarte å gjenvinne den mentale kontrollen tok det ikke lenge før det sto 0-2. Det er ofte smart å fokusere på det du kan gjøre noe med, sånn som fotballen, og ikke det du ikke kan gjøre noe med, sånn som dommeren.

Like før pause vartet Torps keeper opp med en knallredning som deretter ble fulgt opp av to ville redninger på strek av utespillere. Ballen gikk så til corner, og denne ble ekspedert i mål. 1-2, og det var duket for en spennende andreomgang.

Dramaet i første omgang var likevel ikke over. Uten at jeg helt så hva som skjedde på motsatt side av banen trakk dommeren plutselig opp det røde kortet og viste ut en av Torps spillere. Jeg mistenker at også dette handlet om munnbruk, og med ti mot elleve i en hel omgang ville det iallfall bli spennende etter pause.

Andre omgang var Spydeberg som ventet langt mer med på notene mot et svekket Torp-lag enn de hadde vært i første, men likevel var det gjestene som kom best i gang også i denne omgangen da de  etter et kvarters tid tok en småfrekk variant hvor de satte lynkjapt i gang på en corner og på den måten overlistet et uorganisert hjemmeforsvar.

Dette fikk tydeligvis hjemmelagets Christer Kjærbu til å tenne på alle de riktige pluggene, for han gjennomførte like etterpå et flott soloraid, og avsluttet med å redusere til 2-3.

Jeg observerte nå at Spydeberg IL tydeligvis er en klubb i vekst, for fra å ha startet kampen med ti eller elleve spillere tilgjengelig, så var man kommet opp i hele to mann på benken!

Etter dette dabbet kampen litt av. Med ti mann var Torp klart mest interessert i å forsvare ledelsen, og Spydeberg slet veldig med å utnytte sitt overtall, og da de på overtid trodde de hadde utligna på  et frispark, så hadde assistentdommeren vinket for offside.

Dermed kunne man da dommeren blåste av kampen fra en av de tilreisende på tribuna høre et rungende «DEILIG!», som kontant ble besvart fra banen med «Det er mora di også!».

En fin tur til Spydeberg, og hjemturen gikk i naturskjønne omgivelser forbi Lyseren, Mjær og Øyeren i sommerkvelden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.