torsdag 10. mars 2022

Gullhaug - Skoppum 1-6

Etter noen fotballfri dager nordpå hadde jeg igjen inntatt mine østlandske gemakker, og gleden var derfor stor da Jørgen gjorde meg oppmerksom på en treningskamp i Vestfold denne onsdagkvelden. Jeg plukket opp Mattis, og sammen satte vi kursen vestover og sørover. Etter en drøy time svingte vi av E18 og kjørte forbi Gullhaug hvor det sannsynligvis ikke var undervarme, for kampen mellom det nystarta a-laget til Gullhaug og divisjonskollegene fra Skoppum skulle spilles på Hvitstein stadion, som egentlig er Holmestrand IFs hjemmebane.

Vi tok plass på tribunen, men da klokka ble åtte som var det annonserte avsparktidspunktet var det fortsatt rimelig kaotisk ute på banen. Hjemmelagets trener drev og ringte rundt for å høre hvor spillere som ikke hadde dukket opp var, og ingen dommer var å se. Sistnevnte dukket heldigvis opp rimelig kjapt, og i det klokka passerte 2010 var kampen i gang.

På den noe forkorta banen (pga snø i baneendene) var det bortelaget som kom best i gang, og alt etter drøyt tre minutters spill ble et angrep kronet med at ballen trillet i mål til 0-1.

De hvitkledde fra Hortens vestende fortsatte å dominere, men vi måtte vente en hel halvtime på neste mål, som ble godkjent tross illsinte krav om offside fra gultrøyene. Om det var manglende respons fra dommeren her som gjorde at temperaturen steg noe skal være usagt, men litt knuffing mellom to spillere like etterpå endte iallfall med at minst ett gult kort ble delt ut.

0-2 sto seg til pause, og mens spillerne hastet mot garderobene kunne vi på tribunen bare kaste lange blikk mot den stengte kiosken på klubbhuset. Etter et lite kvarter kom aktørene tilbake, og igjen havnet Gullhaug-treneren i fokus, denne gangen fordi han småpanisk begynte å etterlyse en spiller som det viste seg at sto klar til å starte andreomgang ute på banen.

Kampen ble som sagt spilt på en forkortet bane, og sju minutter ut i andre omgang medførte dette en svært merkelig situasjon. En skoppumspiller ble felt like utenfor sekstenmetersstreken, som siden målet sto på femmeterslinja bare var 11 meter unna mål. Dommeren blåste likevel frispark og ikke straffe, og dermed fikk Skoppum hamre avgårde et direkte frispark fra 11 meters hold. Dette endte i mål, og det sto 0-3.

Med 56:15 på min stoppeklokke kom så et nytt frisparkmål, og denne gangen av det smått magiske slaget. Se og nyt 0-4!

Gullhaug hadde dog ikke gitt opp, og i det 63. minutt kom endelig reduseringen. Igjen var det en dødball, denne gang et hjørnespark, som måtte til for å få mål, og jubelen var stor hos både gulkledde spillere og store deler av de omlag 20 publikummerne som hadde valgt denne måten å tilbringe en onsdagskveld i mars på. Gullhaugs trener erklærte for øvrig at scoringen kom som resultat av et eller annet taktisk grep han hadde foretatt, så han var meget fornøyd.

Like fornøyd var han nok ikke da et veritabelt sleivskudd fra en av Skoppums spillere etter 70 minutters spill traff en fot, spratt i været, og seilte i en perfekt bue over keeper og i mål til 1-5, og da også 1-6 kom på spektakulært vis halvanna minutt senere (Han som skulle ta en corner skled i det han sparket til ballen, men det medførte at ballen traff en medspiller ingen ventet at skulle få den, og så endte kula i nettet) var nedturen komplett.

Det siste drøye kvarteret var det fortsatt Skoppum som dominerte ute på banen, uten at de lyktes å true Gullhaug så voldsomt. Kampen ebbet derfor etterhvert ut med 1-6 på blokka, og da dommeren blåste av i marskulda holdt enkelte av spillerne et vel så høyt tempo i retning garderoben som det de under kampen hadde holdt ute på banen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar