Etter å ha kjølt meg ned litt med en is så jeg til min store irritasjon at det ikke ble noe myntkast, bare loddtrekning. Det som ikke var irriterende var derimot at Christian og Magnus som jeg møtte i Munkedal hadde gjort det samme som meg, så da var det litt selskap å finne når jeg ikke sirkulerte rundt banen også her.
Med lav kveldssol på langs av banen stilte jeg meg med sola i ryggen store deler av første omgang, og fikk herfra se det som vanskelig kan beskrives som en god fotballkamp. Bortelaget var nok et lite knepp bedre, og kom til en god del store sjanser, men ingen av dem ville i mål. Først da vi nesten hadde spilt en halv time lyktes det for de hvitkledde å få ballen i mål, til 0-1.
Kampen hadde en ganske ung dommer, og han ble stadig kritisert for sine offsideavgjørelser, men jeg må si at til å dømme uten AD-er, så gjorde han det slett ikke så verst. 0-1 sto seg til pause, og jeg fant ut at siden jeg uansett måtte få meg et skikkelig måltid på vei hjem etter kampen droppet jeg enda mer korv.
Da lagene var klare til å starte opp igjen var dommeren ingensteds å se, men etter hvert dukket han og veilederen hans opp fra garderoben igjen. Spillet fortsatte å være av heller laber kvalitet, ispedd noen taklinger som neppe hadde fått passere i høyere divisjoner. På et tidspunkt henvendte en spiller seg til dommeren og ba ham dele ut noen gule kort, fordi han «har inte Messi och Cristiano på benken om nån blir skadat». Dommeren justerte likevel ikke så mye på lista, så det gikk en del tid bort i pleie av ømme ankler i noen tilfeller.
Litt over halvveis ut i omgangen satte så gjestene 0-2, noe som førte til enorme gledesscener. Skulle de endelig klare å få sine første poeng for sesongen? Hadde ting tatt lang tid før, så ble det ikke noe bedre nå. Absolutt alle stopp i spillet varte i evigheter. Ved en situasjon fikk Svane en corner som det lenge virket som om ingen skulle gå ut og ta. Jeg innså at her blir det en del overtid.
Knapt fem minutter etter forrige mål ble det så duket for ny spenning. Hjemmelaget fikk straffespark, og dette ble hamret høyt midt i målet! 1-2.
Med under ti minutter igjen av kampen kom så også utligningen, og herfra og inn kokte fotballkampen!
Begge lag virket ganske ivrige på å få vinnermålet, men gjestene var helt klart nærmest. Alle var sårt klare over at det kom til å bli mye tillegg i tiden, så at vi passerte nitti minutter betød svært lite. Så, i det min stoppeklokke viste 92:15 kom 2-3-scoringen, og igjen var det bygutta som kunne juble som besatte!
Hjemmelaget innså at i kampen om å henge med øverst på tabellen var ett poeng veldig mye bedre enn ingen poeng, så de satte inn en voldsom sluttspurt, og motivasjonen ble nok ikke mindre da Svanes keeper pådro seg sitt andre gule kort for kvelden og måtte forlate banen. At det var en utespiller som da måtte steppe inn mellom stengene gjorde nok heller ikke noe for Torp.
Etter 7 minutter og 40 sekunders overtid ble det så endelig blåst av, og det uten at det hadde kommet noen flere scoringer. Jeg takket Christian og Magnus for selskapet mens bortelaget jublet, og satte kursen nordover mot Norge igjen, via en pitstop for å fylle opp vaniljecolalageret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar