Viser innlegg med etiketten svane. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svane. Vis alle innlegg

lørdag 22. august 2026

IK Svane - Frändefors IF 1-2

Endelig var tiden kommet for årets mest etterlengta groundhoppingevent. Etter fjorårets suksess med tur til Trøndelag, Jämtland og Helgeland var det i år planlagt en helsvensk meny. Påmeldingen var noe lavere enn i fjor, så i stedet for minibuss var det min trofaste Subaru som lastet inn Andreas og Terje, og deretter satte kursen sørover. Etter en pitstop på kullgrillen på Torp-senteret i Uddevalla tok vi fatt på siste lille etappe og kom fram like før avspark til banen hvor det var klart for kamp i division 5 mellom IK Svane og Frändefors IK.


Siden jeg hadde presis sum gikk det til nød å få betalt seg inn med kontanter, og vi fikk se to lag som helt klart hadde høyere ambisjoner enn ferdigheter. Det var hjemmelaget som hadde ballen mest og presset på mot gjestenes mål, men sluttprodukt ble det ikke veldig mye av.


Til stor frustrasjon for de hvitgrønne var det gjestene som først kunne juble, da de etter en halvtime av kampen fikk satt ballen i mål. 0-1, og selv om dette hadde vært noe mot spillets gang fikk Frändefors en svært god periode ute på gressmatta etter dette, så da lagene gikk til pause og det fortsatt var ettmålsledelse føltes det ikke like ufortjent som det hadde gjort da målet kom.

Siden det hadde vært vanskelig nok å få betalt inngangspenger med kontanter valgte vi å stå over å besøke kiosken, men holdt oss på den sjarmerende lille tretribuna. Nå i pausen forsvant også sola bak trærne på motsatt side av banen, så det gikk faktisk an å se noe av det som skjedde.

Etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som i første omgang, men fortsatt var Svane ikke i nærheten av å lage mål. I det 63. spilleminutt klarte derimot Frändefors nok en gang å overliste de bakre rekker hos vertskapet og gå opp i 0-2.


Hjemmelaget ga nok aldri helt opp, men det ble mot slutten tydelig at de trodde mindre og mindre på at de skulle få noe med seg fra denne kampen. Blant de nærmere 70 frammøtte var det sympatisører av begge lag, og et par minutter på overtid fikk endelig hjemmefansen noe å juble for da en av deres menn endelig lyktes med å få ballen i mål til 1-2.

Vi var litt spente på om det var tid til en opphenting, men dommeren blåste av omtrent umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen, og dermed endte kampen med borteseier 1-2. Jeg tok med mine medsammensvorne, og sammen dro vi igjen til Torp-senteret, hvor vi handlet litt forsyninger, plukket opp André som hadde kommet med Flixbus fra Oslo, og satte kursen østover mot helgas overnattingssted.

mandag 27. september 2021

Torp GoIF - IK Svane 2-3

En ny liten svipptur etter dagens andre kamp, denne gangen over en bro eller to og ut på den største øya langs Sveriges vestkyst, Orust (Som også er landets tredje største øy totalt, etter Gotland og Öland). Her fant jeg etter å ha passert et militært sjekkpunkt (Det var bare øvelse) fram til Rimmåsvallen, hvor Torp GoIF spiller sin hjemmekamper, og hvor det i dag var kamp i division 6 mot IK Svane fra Uddevalla.

Etter å ha kjølt meg ned litt med en is så jeg til min store irritasjon at det ikke ble noe myntkast, bare loddtrekning. Det som ikke var irriterende var derimot at Christian og Magnus som jeg møtte i Munkedal hadde gjort det samme som meg, så da var det litt selskap å finne når jeg ikke sirkulerte rundt banen også her.

Med lav kveldssol på langs av banen stilte jeg meg med sola i ryggen store deler av første omgang, og fikk herfra se det som vanskelig kan beskrives som en god fotballkamp. Bortelaget var nok et lite knepp bedre, og kom til en god del store sjanser, men ingen av dem ville i mål. Først da vi nesten hadde spilt en halv time lyktes det for de hvitkledde å få ballen i mål, til 0-1.

Kampen hadde en ganske ung dommer, og han ble stadig kritisert for sine offsideavgjørelser, men jeg må si at til å dømme uten AD-er, så gjorde han det slett ikke så verst. 0-1 sto seg til pause, og jeg fant ut at siden jeg uansett måtte få meg et skikkelig måltid på vei hjem etter kampen droppet jeg enda mer korv.

Da lagene var klare til å starte opp igjen var dommeren ingensteds å se, men etter hvert dukket han og veilederen hans opp fra garderoben igjen. Spillet fortsatte å være av heller laber kvalitet, ispedd noen taklinger som neppe hadde fått passere i høyere divisjoner. På et tidspunkt henvendte en spiller seg til dommeren og ba ham dele ut noen gule kort, fordi han «har inte Messi och Cristiano på benken om nån blir skadat». Dommeren justerte likevel ikke så mye på lista, så det gikk en del tid bort i pleie av ømme ankler i noen tilfeller.

Litt over halvveis ut i omgangen satte så gjestene 0-2, noe som førte til enorme gledesscener. Skulle de endelig klare å få sine første poeng for sesongen? Hadde ting tatt lang tid før, så ble det ikke noe bedre nå. Absolutt alle stopp i spillet varte i evigheter. Ved en situasjon fikk Svane en corner som det lenge virket som om ingen skulle gå ut og ta. Jeg innså at her blir det en del overtid.

Knapt fem minutter etter forrige mål ble det så duket for ny spenning. Hjemmelaget fikk straffespark, og dette ble hamret høyt midt i målet! 1-2.

Med under ti minutter igjen av kampen kom så også utligningen, og herfra og inn kokte fotballkampen!
Begge lag virket ganske ivrige på å få vinnermålet, men gjestene var helt klart nærmest. Alle var sårt klare over at det kom til å bli mye tillegg i tiden, så at vi passerte nitti minutter betød svært lite. Så, i det min stoppeklokke viste 92:15 kom 2-3-scoringen, og igjen var det bygutta som kunne juble som besatte! 

Hjemmelaget innså at i kampen om å henge med øverst på tabellen var ett poeng veldig mye bedre enn ingen poeng, så de satte inn en voldsom sluttspurt, og motivasjonen ble nok ikke mindre da Svanes keeper pådro seg sitt andre gule kort for kvelden og måtte forlate banen. At det var en utespiller som da måtte steppe inn mellom stengene gjorde nok heller ikke noe for Torp.

Etter 7 minutter og 40 sekunders overtid ble det så endelig blåst av, og det uten at det hadde kommet noen flere scoringer. Jeg takket Christian og Magnus for selskapet mens bortelaget jublet, og satte kursen nordover mot Norge igjen, via en pitstop for å fylle opp vaniljecolalageret.