Jeg hørte flere fra bortelaget mumle noe om at de hadde slitt med å stille fullt lag i dag, og da en i trenerteamet kom rett før kampstart var det første han spurte om om de var elleve mann, før han føyde til at de eneste som kunne rekke dette tidlige kamptidspunktet var profesjonelle utøvere.
Da kampen kom i gang ble det snart klart for meg at det neppe var noen profesjonelle utøvere i omløp her, selv om noen kanskje hadde vært det en gang i tida. Serielederne fra Kråkerøy levde tidlig opp til sitt favorittstempel, men lenge kjempet hjemmelaget heroisk mot overmakten, og de kom også til et par store sjanser, før gjestene etter vel 26 minutter satte inn 0-1 på et frispark.
Mens kveldssola ble lavere og lavere sto jeg og pratet om løst og fast med Trond og Kai, og i det jeg egentlig hadde begynt å forberede meg på at lagene skulle gå til pause med kun ett mål i protokollen kom 0-2 noen minutter på overtid.
Bare tre minutter inn i andre omgang kunne endelig hjemmelaget og flesteparten av de 10-20 frammøtte tilskuerne juble. En kontring ble dratt opp av hatten, og denne gangen satt den i buret. 1-2!
Dette kunne man jo tro ville skape ny spenning i kampen, men når sant skal sies handla det meste etter dette bare om hvor stor borteseieren ville bli. 1-3 kom i det 62. minutt, 1-4 etter 71 minutter, og i det min klokke viste 76:00 kom også 1-5. Flere scoringer enn dette fikk vi ikke, og da dommeren blåste av kunne Kråkerøy 3 juble for å ha hektet av det ene av de to lagene som lå fem poeng bak dem. Selv satte jeg kursen nordover, og fant ut at jeg skulle ta en kamp til når jeg først var på veien.
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar