Ullerøy - Idd 2 (2-5)

Jeg stakk litt tidlig fra jobb tirsdag, og satte kursen sørover mot Østfold. Etter en rimelig begivenhetsløs tur på E6 svingte jeg sørover litt etter jeg hadde passert Sarpsborg, tok turen innom en butikk, og kjørte derfra inn i skauen fram til det plutselig dukka opp en fantastisk liten fotballbane med et flott klubbhus på ene siden og en svær klippe på andre siden. Her, på Ullerøy idrettsplass, skulle Ullerøy ta imot Idds andrelag til kamp i sjuendedivisjon.

Noe av det første jeg merket meg var at her kom det til å bli mildt sagt utfordrende å få oppdatert twitter underveis i kampen. På gode punkter rundt banen fikk jeg en prikk 4G-dekning, men for det meste var bare den fryktete E-en å se oppe i displayet på telefonen. Heldigvis trengs det ikke mobildekning for å spille fotball, så etter at en av gjestenes spillere hadde nynnet litt på melodien til CL-hymnen ble kampen blåst i gang.

Foran tre-fire tilskuere var det innledningsvis ganske jevnspilt på den flotte gressmatta, men etter hvert begynte jeg å ane at bortelaget nok hadde et lite gir ekstra å by på. Etterhvert som tilskuertallet steg økte også innsatsen på banen, og da scoringen endelig kom etter vel halvspilt førsteomgang var det langtfra ufortjent at det var haldenserne som hadde tatt ledelsen.

Mens jeg beveget meg rundt banen fant jeg et sted hvor mobildekninga ikke var så verst, jeg hadde sola i ryggen, og det attpåtil var litt skygge, og tenkte at her kunne jeg godt bli stående en stund. Så feil kan man ta! I løpet av få minutter ble jeg angrepet av haugevis av hjortelusfluer, og kunne ikke gjøre annet enn å komme meg vekk derfra så fort som mulig, samtidig som gjestene økte sin ledelse til både 2 og 3 mål de siste minuttene før pause. Jeg observerte også at hjemmelaget fikk en sent ankommende forsterkning, som til min store forskrekkelse viste seg å være en utespiller med trøyenummer 1!

Etter en kort pause kom jeg i prat med et par karer med solid fartstid i Østfold-fotballen som hadde sønner på Idd-laget. Jeg fikk dermed gjennom hele andre omgang høre haugevis av fantastiske historier fra lokalfotballen i området de siste 30-40 årene. Ute på gresset prøvde hjemmelaget desperat å redusere, men ballen ville virkelig ikke trille deres vei i dag. Litt før en halvtime var spilt etter hvilen kom også 0-4, og like etterpå 0-5. Bortelaget ble også nektet et straffespark de nok ville hatt en svært god sak for å få dersom det hadde vært VAR involvert i norsk sjuendedivisjon.

Helt på tampen av kampen dabbet det så litt av for de hvitkledde, og med rett under ti minutter igjen å spille fikk endelig hjemmelaget scoringen sin, og bare to minutter etterpå kom også 2-5.

Flere mål enn dette ble det dog ikke, og da dommeren blåste av hastet jeg inn i bilen for å komme meg videre til Risum i Halden for kveldens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.