Da kampen ble blåst i gang kom hjemmelaget knallsterkt i gang, og med kun 1 tilskuer (dvs meg) kom kampens første scoring etter 85 sekunders spill.
Jubelen varte dog ikke veldig lenge. Like etter at det niende spilleminutt var startet glapp det i konsentrasjonen i flere ledd hos de blåhvite, og de ble nådeløst straffet for dette ved at gjestene fra det som en gang var kjent som Landbrukshøgskolen på Ås utlignet til 1-1.
Det hadde ved flere tilfeller vært stor misnøye med dommerens avgjørelser, og strengt tatt er vel noe av det eneste man kan si til hans forsvar at han ikke favoriserte noen av lagene. Det var likevel hjemmelagets spillere som i størst grad kom på kant med ham, og fikk flere fortjente gule kort for kjefting og andre hendelser som må settes på kontoen for frustrasjon.
Etter hvert klarte haldenserne likevel å holde hodene sine kalde igjen, og dette fikk ved halvspilt omgang effekt da en spiller hamret ballen i mål fra litt distanse. Der andre spillere takker Gud eller andre høyere makter i slike situasjoner fikk vi her en hyllest til vitenskapen, da han utbrøt «Det er Moderna-vaksinen, jeg sverger!».
Knapt fire minutter senere kom også 3-1, og nå begynte det virkelig å se tungt ut for «bondestudentane». Det så lenge ut som om deres eneste håp var om FFK-spillerne igjen skulle miste hodet, og jeg må innrømme at jeg var veldig usikker på om de kom til å klare å fullføre kampen med ti mann på banen etter at det stadig kom nye gule kort.
Drøyt fem minutter før pause kom så nok en redusering etter en nydelig stuss, og da lagene gikk til pause sto det fortsatt 3-2.
Da andre omgang startet var det full forvirring på sidelinja om hvor mange spillere hjemmelaget faktisk hadde på banen. Etter å ha talt og kontrolltalt og trippelsjekket turte de til slutt endelig å sende inn igjen han som hadde gått ut fordi han trodde de var en for mange.
Litt etter ni kom kveldståka smygende inn over kunstgresset, og hadde det vært utfordrende å fotografere fra før (Flomlysene sto av hensyn til naboene bare på 70% lot jeg meg fortelle), så ble det ikke noe enklere når både lufta og objektivet mitt var fullt av vanndråper.
Spillet bølget nå ganske mye fram og tilbake, uten at de helt store sjansene kom. Like før det var spilt tjue minutter etter man kom tilbake fra garderoben løsnet det så endelig, og vi fikk 4-2. 12 minutter etter dette kom også det som var spikeren i kista, og med 5-2 gikk jeg tok for strøm på mobilen, men det kom uansett ikke flere scoringer før kampen var over, så dette ble da sluttresultatet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar