Viser innlegg med etiketten torp goif. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten torp goif. Vis alle innlegg

mandag 10. juni 2024

Myckleby IK - Torp GoIF 0-1

Etter en ganske kort biltur fra forrige kamp kom jeg fram til Svanesund, hvor kampen som ventet alt var i gang. Det var spilt ca 6 minutter da jeg ankom stadion, men fortsatt sto det 0-0 i division 6-oppgjøret mellom Myckleby IK og Torp GoIF.


Jeg hadde altså ikke gått glipp av noe vesentlig, og kunne ta arenaen i nærmere øyensyn mens spillet bølget fram og tilbake. Det var gjestene som produserte de skumleste sjansene, men en svært god keeper hindret dem lenge fra å få noen uttelling. En annen ting som hindret scoringer var at dommeren lot til å ha lagt lista ganske lavt for hva han avgjorde at var offside.


Det sto derfor fortsatt 0-0 da det ble pause, og jeg tuslet tilbake til bilen for å se om jeg fant den svenske seddelen jeg trodde lå i jakkelomma men ikke hadde funnet da jeg skulle betale meg inn her. Det viste seg at denne hadde falt ut da jeg tok ut jakka, men utrolig nok bare hadde blåst en liten meter unna, så jeg kunne plukke den opp og både betale for inngangsbillett og kjøpe meg en korv i bröd.

Jeg noterte meg i pausen at baneforholdene varierte litt langs en skala fra ganske bløtt til regelrett blautmyr! Vi fikk flere situasjoner der noen skled, men heldigvis ingen hendelser som medførte skader. Nøyaktig hva som skjedde da vi like etter pause fikk en straffe så jeg ikke, men med 48:15 på stadionuret ble iallfall ballen satt i mål til 0-1.


I den sterke vinden fortsatte så Mycklebys målvakt å levere klasseredninger, og jeg vil ikke nøle med å utpeke ham til banens beste i dette oppgjøret.

Etter tre kamper på en dag, og lite som tydet på at det skulle komme flere scoringer her ble det et ganske langdrygt siste kvarter av kampen. Hadde ikke vel tre timer i bil ventet på meg hadde jeg nok satt meg på tribuna, men det fristet heller ikke, så da ble jeg stående bak målet i nordenden av banen.

Da overtida kom i gang prøvde grønntrøyene desperat å utligne, men Torp red av stormen, så da dommeren til slutt blåste av kunne de sammen med sine tilhengere juble for tre poeng og 0-1-seier.

Selv gikk jeg mot bilen, smalt hodet inn i en jernstang jeg ikke så før det var for sent, og satte kursen via en McDonalds (som serverte meg en burger hvor de hadde glemt å legge i kjøttpucken! Oppdaget det heldigvis før jeg hadde begynt å kjøre derfra.) tilbake til Norge og Oslo, etter en svært vellykket tur til Bohuslän og Göteborg.

mandag 27. september 2021

Torp GoIF - IK Svane 2-3

En ny liten svipptur etter dagens andre kamp, denne gangen over en bro eller to og ut på den største øya langs Sveriges vestkyst, Orust (Som også er landets tredje største øy totalt, etter Gotland og Öland). Her fant jeg etter å ha passert et militært sjekkpunkt (Det var bare øvelse) fram til Rimmåsvallen, hvor Torp GoIF spiller sin hjemmekamper, og hvor det i dag var kamp i division 6 mot IK Svane fra Uddevalla.

Etter å ha kjølt meg ned litt med en is så jeg til min store irritasjon at det ikke ble noe myntkast, bare loddtrekning. Det som ikke var irriterende var derimot at Christian og Magnus som jeg møtte i Munkedal hadde gjort det samme som meg, så da var det litt selskap å finne når jeg ikke sirkulerte rundt banen også her.

Med lav kveldssol på langs av banen stilte jeg meg med sola i ryggen store deler av første omgang, og fikk herfra se det som vanskelig kan beskrives som en god fotballkamp. Bortelaget var nok et lite knepp bedre, og kom til en god del store sjanser, men ingen av dem ville i mål. Først da vi nesten hadde spilt en halv time lyktes det for de hvitkledde å få ballen i mål, til 0-1.

Kampen hadde en ganske ung dommer, og han ble stadig kritisert for sine offsideavgjørelser, men jeg må si at til å dømme uten AD-er, så gjorde han det slett ikke så verst. 0-1 sto seg til pause, og jeg fant ut at siden jeg uansett måtte få meg et skikkelig måltid på vei hjem etter kampen droppet jeg enda mer korv.

Da lagene var klare til å starte opp igjen var dommeren ingensteds å se, men etter hvert dukket han og veilederen hans opp fra garderoben igjen. Spillet fortsatte å være av heller laber kvalitet, ispedd noen taklinger som neppe hadde fått passere i høyere divisjoner. På et tidspunkt henvendte en spiller seg til dommeren og ba ham dele ut noen gule kort, fordi han «har inte Messi och Cristiano på benken om nån blir skadat». Dommeren justerte likevel ikke så mye på lista, så det gikk en del tid bort i pleie av ømme ankler i noen tilfeller.

Litt over halvveis ut i omgangen satte så gjestene 0-2, noe som førte til enorme gledesscener. Skulle de endelig klare å få sine første poeng for sesongen? Hadde ting tatt lang tid før, så ble det ikke noe bedre nå. Absolutt alle stopp i spillet varte i evigheter. Ved en situasjon fikk Svane en corner som det lenge virket som om ingen skulle gå ut og ta. Jeg innså at her blir det en del overtid.

Knapt fem minutter etter forrige mål ble det så duket for ny spenning. Hjemmelaget fikk straffespark, og dette ble hamret høyt midt i målet! 1-2.

Med under ti minutter igjen av kampen kom så også utligningen, og herfra og inn kokte fotballkampen!
Begge lag virket ganske ivrige på å få vinnermålet, men gjestene var helt klart nærmest. Alle var sårt klare over at det kom til å bli mye tillegg i tiden, så at vi passerte nitti minutter betød svært lite. Så, i det min stoppeklokke viste 92:15 kom 2-3-scoringen, og igjen var det bygutta som kunne juble som besatte! 

Hjemmelaget innså at i kampen om å henge med øverst på tabellen var ett poeng veldig mye bedre enn ingen poeng, så de satte inn en voldsom sluttspurt, og motivasjonen ble nok ikke mindre da Svanes keeper pådro seg sitt andre gule kort for kvelden og måtte forlate banen. At det var en utespiller som da måtte steppe inn mellom stengene gjorde nok heller ikke noe for Torp.

Etter 7 minutter og 40 sekunders overtid ble det så endelig blåst av, og det uten at det hadde kommet noen flere scoringer. Jeg takket Christian og Magnus for selskapet mens bortelaget jublet, og satte kursen nordover mot Norge igjen, via en pitstop for å fylle opp vaniljecolalageret.