Brage - Gais 0-4

Etter en svært hyggelig fredagskveld med nydelig mat trakk jeg meg tilbake til annekset på familien Øyvågs hytte, og sov som en stein sammen med en nattsvermer og en haug med mygg. Da jeg våknet sto jeg opp til en nydelig frokost før vi ga oss veien fatt østover mot Borlänge. Etter tre timer og et par feilnavigasjoner parkerte vi utenfor stadion, og gikk mot åstedet for Superettan-oppgjøret mellom IK Brage og Göteborgs Atlet- och idrottsselskap, bedre kjent som Gais.

Jeg hadde jo faktisk i 2019 sett det motsatte oppgjøret, så det var litt morsom å nå ha fått tatt turen til Domnarvsvallen (og ikke Domnarsvallen slik det er lett å tro at det heter). Mattis kjøpte seg billett (Jeg og André hadde forhåndskjøpt), og vi entret det som skulle vise seg å være et av de vakreste stadion vi noen gang hadde besøkt!

Foruten to relativt nye kortsidetribuner var kunstgresset omkranset av en langside som var noe eldre, og så kom vi til selve juvelen i kronen: Søndre langsidetribune. En lav 7-raders overbygd tribune, som hadde mer karakter og sjel enn det aller meste jeg har sett i fotballen. Dette var virkelig en multisensorisk opplevelse, for da jeg trasket bort for å ta panoramabildet dere ser øverst i bloggposten, så flommet lukten av gammelt treverk inn gjennom neseborene, samtidig som jeg så på det fantastiske byggverket og hørte knirking og knaking samt lyden av fler og fler mennesker som inntok plassene.

Før kampen hadde Mattis vært og ordnet seg grønnhvitt supporterutstyr for å heie på hjemmelaget, siden han kunne bruke det også til HamKam-formål. Selv hadde jeg ordnet meg en grillet pølse som tross svært god smak skuffet en hel del på konsistens. Det som derimot ikke skuffet var ananasbrusen jeg samtidig kjøpte. Dette var noe annet enn Oskar Sylte!

Jeg hadde i minuttene før avspark sett at det ble gjort forberedelser på begge lags supporterfelt, og da kampen startet holdt de tilreisende opp et banner med «Vad betyder mest, GAIS eller Way out West». Dette fikk meg til å søke litt, og uten at jeg fant noe definitivt svar mistenker jeg at budskapet var at flere gaisere burde tatt turen til Borlänge fra Göteborg heller enn å delta på musikkfestivalen Way out West som også ble arrangert denne helga.

Hjemmefansen hadde på sin side benyttet anledningen til å maskere en del nøkkelpersonell på Evertläktaren, og vi fikk et solid pyroshow innledningsvis.

Gais kom svært godt i gang, men det var faktisk hjemmelaget som først fikk ballen i nettet, men dessverre for de grønnhvite var assistentdommerens flagg hevet. Offside, og ikke noe tellende mål. Gais kom så tilbake, og resten av kampen var egentlig aldri spennende. Før ti minutter var spilt sto det 0-1, og like før pause kom også 0-2.

Etter pause byttet hjemmelaget inn en nordmann, uten at det hjalp så veldig på målkontoen (Men Eirik Asante Gayi gjorde absolutt jobben defensivt), mens Gais i det 64. minutt gikk opp i 0-3, før det fem minutter før klokka passerte nitti også ble 0-4.

Tilskuertallet var 1282, men etter at det siste målet kom strømmet det folk ut av stadion, så da dommeren til slutt blåste av kampen var det neppe mer enn halvparten igjen, så for oss som hadde det litt travelt for å rekke neste kamp gikk det greit å komme seg vekk fra Borlänge etter en helt nydelig stadionopplevelse.

GAIS - Brage 0-3

Etter dagens første kamp hastet jeg tilbake til Göteborg og Hisingen, nærmere bestemt til Bravida Arena. Stadionet brukes normalt av Häcken i allsvenskan, men i dag var det superettan-klubben GAIS som var vertskap, fordi gresset på Ullevi ikke var spilleklart etter vinteren ennå.

Hadde på forhånd planlagt å sette meg nederst på langsida, nærmest den enden hvor hjemmesupporterne sto, noe som viste seg å være et bra valg. Det var bra trøkk fra de stående og syngende, og det kom også en del svar og separate tilrop fra de som satt rundt meg på felt F.

Ute på banen var det lenge ganske jevnt, men etter halvspilt førsteomgang var det gjestene fra Borlänge som fikk inn første stikk. Et hjørnespark endte med selvmål, og det sto 0-1.

(Beklager dårlig lyd på videoen, den er konvertert fra slo-mo)

Ca ti minutter før pause ble det litt knuffing i feltet, noe som endte med gult kort til blant annet GAIS' keeper. Hadde det vært VAR involvert ser jeg ikke bort fra at flere hadde blitt straffet, og at noen kunne blitt straffet hardere, men her måtte de tre ansvarlige i gult nøye seg med å konferere litt sammen, og så dele ut kortene.

Rett før pause klarte så hjemmelaget endelig å få ballen i mål, men akk, assistentdommeren hadde flagget i været, og det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Hjemmelaget fortsatte etter hvilen å dominere på banen, men så skulle alt endre seg. Etter omlag en times spill trodde GAIS-keeperen at han hadde reddet en ball fra å gå ut til hjørnespark, men det var ikke dommerne enige med ham i. Dette protesterte han sterkt på, faktisk så sterkt at han fikk et nytt gult kort. To gule kort betyr rødt kort, og tidlig besøk i dusjen.

Brage benyttet like godt det påfølgende hjørnesparket til å score på den nyankomne keeperen, og når de også satte inn 0-3 bare minuttet senere var det svært mange som reiste seg og forlot stadion.

Mot slutten av kampen fant «Gårdakvarnen» ut at de like gjerne kunne resignere, så «Let's pretend we scored a goal» runget utover banen, og det var mange skuffete grønnkledde som dro hjem da kampen etter mange minutters overtid ble avblåst, mens de få på bortetribuna kunne feire.

De fleste GAIS-spillerne klappet mot supporterne (som nok var hjemmelagets beste i dag) og forsvant i garderoben, mens enkelte faktisk kom bort og vekslet noen ord.