Etter å ha laget og fortært en deilig pastamiddag dro jeg igjen hjemmefra, denne gang med kurs ikke så veldig langt vestover. Etter å ha passert et par kommunegrenser var jeg framme på Risenga i Asker, hvor jeg for et par år siden holdt på å få en bomtur. Etter å ha funnet parkering hastet jeg bort mot kunstgresset, og tok plass ved banekanten akkurat i tide til å få med meg hilseseremonien før tiendedivisjonskampen mellom Asker SKK og tredjelaget til Stabæk.
Begge lagene er nyoppstartet i seriespill i år. Asker-laget er A-laget til Asker Skiklubb, som altså er idrettslaget som det noe mer kjente Asker Fotball har sprunget ut av, mens Stabæk ga opp å ha tredjelag i femtedivisjon for noen år siden, og nå altså hadde startet opp på nytt i bånn av seriepyramiden. Det var et overraskende stort publikum på noenogtjue personer på plass, og jeg merket snart at de aller fleste var bortesupportere.
Innledningsvis så laget fra Bærum svært sterke ut, og etter 5-6 minutter brøt de blåstripete spillerne ut i jubel for det de trodde var en scoring. Dommeren mente derimot at dette var en offside, og målet ble annullert. Det meste havnet likevel om Stabæk, og det var derfor ganske overraskende da vi i det 12. minutt fikk en 1-0-scoring til hjemmelaget.
Stabæk fortsatte sin dominans ute på kunstgresset, men scoringer ble det ikke av det. Skiklubben var derimot dødelig effektive, og litt før det var spilt 19 minutter vartet de opp med en kontring som ga 2-0!
Stabæk var nå virkelig rystet, men denne gangen klarte de å slå kjapt tilbake. Ganske nøyaktig halvanna minutt etter forrige mål var det nå blåtrøyene og deres fans som kunne juble for mål. 2-1, og igjen kontakt mellom lagene.
Utover i omgangen ble det mange tette dueller, mye kjefting, og etterhvert også litt ampert. Det var nok høyst påkrevd med pause etterhvert, og da dommeren ga lagene noen minutter for å roe seg ned sto det fortsatt 2-1. Jeg brukte pausen til å slå av noen ord med et par «Bærumspøbler» som hadde tatt turen på kamp, og før vi visste ordet hadde alle spillerne tatt plass ute på banen igjen. Dommeren var derimot ikke å se, men etterhvert dukket han opp og etter omtrent 7 minutters opphold var vi igjen i gang med kampen.
Hadde Stabæk vært det beste (men akk så lite målfarlige) laget i første omgang var det nå Askers tur til å briljere. De hvit- og svartstripete (Iallfall han ene som spilte i en gammel Asker Fotball-trøye, de fleste andre spilte i mest hvite drakter) så ut som et helt nytt lag, og det var absolutt fortjent da de tre-fire minutter inn i omgangen økte sin ledelse til 3-1 etter et innkast.
Asker fortsatte nå å være det førende laget, men vi måtte vente helt til det 69. minutt før vi igjen fikk en scoring. Igjen var det et innkast som startet situasjonen som endte med mål, og det sto altså nå 4-1.
Ti minutter senere fikk så Stabæk 3 et hjørnespark som ble klarert så godt utover at det medførte en strålende kontring, og 5-1. Nå måtte det vel være avgjort?
Det ble aldri veldig spennende etter dette, tross at de blå faktisk fikk en ny redusering med fem minutter igjen av ordinær tid. 5-2 ga kanskje et ørlite håp, men kroppsspråket til gjestene tilsa at de ikke helt trodde på det de drev med.
Da dommeren etter 3-4 minutters tilleggstid blåste av sto det fortsatt 5-2, og mens vertskapet jublet startet jeg på den korte ferden tilbake til hovedstaden, med nok en ny bane på lista.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar