Ellenö - Ödsmål 2-2

Etter knappe førti minutters kjøring fra dagens første match var jeg framme ved åstedet for dagens neste kamp. Jeg var jo i 2019 og så Ellenö spille kamp på sin faste hjemmebane Håmulevallen, men i dag hadde de inntatt kunstgressbanen ved lokalrivalen fra den gang, Färgelanda, sitt anlegg for division 4-matchen mellom dem og Ödsmål.

De samme seks (inkludert meg selv) futbology-brukerne som på forrige kamp hadde sjekket inn også her, men det var betydelig færre øvrige publikummere tilstede her, noe jeg mistenkte at nok kunne skyldes at det var hjemmekamp på rivalens hjemmebane. Jeg ble for øvrig gjenkjent i inngangen av en som husket at jeg hadde blogget om kampen i 2019. Imponerende!

Innledningsvis var det de tilreisende som så kvassest ut, men noen scoringer greide de ikke å fremstille, så da målvakten deres glapp ballen og den ble satt i mål til 1-0 etter 21 minutters spill var det muligens en noe ufortjent ledelse til Ellenö.

Ledelsen varte dog bare i fem minutter før de grønnkledte utlignet til 1-1, og jeg ut fra applausen konkluderte med at av de kanskje femti frammøtte var det en ikke ubetydelig andel bortefans!

Ödsmål fortsatte å presse på, og etter en drøy halvtime av kampen fikk de igjen ballen i nettet, men denne gangen ble scoringen annullert for angrep på keeper, noe som så høyst riktig vurdert ut av dommerteamet.

Da pausen nærmet seg hadde jeg egentlig innstilt meg på at det kom til å fortsatt stå uavgjort når lagene tok seg en hvil, men så fikk Ellenö et hjørnespark på overtid. Ballen traff noen bortehoder, men ble ikke klarert skikkelig, og til slutt endte den i mål til 2-1! Enorm jubel fra enkelte av de gulsvartes spillere.

Det sto dermed 2-1 da lagene tok pause, og jeg inspiserte det lille kioskbordet. Her var det kun fabrikkvarer, så jeg fant ut at jeg skulle stå over, og gikk heller og så på et sted der noen grantrær hadde falt ned over stadiongjerdet.

Da andre omgang kom i gang virket det raskt klart at vertskapet hadde bestemt seg for å prøve å holde på ettmålsledelsen så lenge som mulig. Gjestene fra utkanten av Stenungsund (En av de tilreisende tilskuerne klarte faktisk ved en anledning å rope «Kom igjen Stenungsu… Ödsmål») fikk dered ha ballen svært mye, og presset voldsomt på for å prøve å utligne.

Vi måtte faktisk vente helt til det 74. minutt før utligningen alle som var tilstede hadde sett ligge i luften endelig materialiserte seg. Jeg så ikke nøyaktig hva foranledningen var, men dommeren dømte straffe til bortelaget, og dermed sto det 2-2.

Mot slutten av kampen fikk begge lag flere muligheter til å avgjøre, men flere mål fikk vi ikke se i dag, og det endte dermed med ett poeng til hvert av lagene. Jeg mistenker når sant skal sies at slik kampen hadde utviklet seg var det hjemmelaget  som var mest fornøyd med dette.

Jeg sa takk for i dag til de andre banehopperne som hadde tatt turen, og satte kursen via et par små omveier og en middagspitstop hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.