Årjängs IF - Kils AIK 1-1

Nok en kveld med en kjøretur med litt lengde ventet, og denne gangen var det Christian og Ole Jakob som ble med meg på tur. Etter litt shopping i Töcksfors ventet en nær uendelig kø videre innover i Sverige på grunn av asfaltarbeid, men vi kom heldigvis fram i tide til en visitt på Systembolaget i Årjäng før turen gikk videre til Krogeriet hvor dagens middag ble fortært. Deretter ventet en svært kort kjøretur ned til fotballbanen hvor det skulle spilles kamp i division 5 (Altså nivå 7) mellom Årjäng og Kil.

Anlegget viste seg å være helt utrolig fint, hvor det foruten gressbanen hvor det skulle spilles kamp nå også var en til fullstørrelse gressbane, en mindre gressbane, og i tillegg også en 11-er kunstgressbane. For virkelig å toppe det hele var det på alle disse banene også skikkelige innbytterbenker, og på kunstgresset også en finfin tretribune. Banen hvor kampen nå skulle gå var omkranset av en grusløpebane, og i østskråninga var det noen benker, mens det på motsatt side lå et ganske moderne klubbhus med kiosk og noen sitteplasser delvis under tak.

Vi gikk i kiosken og betalte inträde (Ved inngangen var det bare et ubetjent swish-skilt), mens OJ skaffet seg en is som dessert etter middagen vi nettopp hadde spist. Mens vi sto der tikket det inn varsel fra Futbology om at også Elisabeth hadde tatt turen over grensa i kveld, og vi lokaliserte snart at hun befant seg på motsatt side fra oss (Selv om hun var vanskeligere enn vanlig å finne når banehopperhunden ikke var med på tur).

Da kampen ble blåst i gang tok det ganske nøyaktig 35 sekunder før ballen lå i målet, og det var hjemmelaget som kunne fortvile over at en totalkollaps i kommunikasjonen mellom keeper og forsvar hadde medført at de hadde havnet 0-1 under nesten før kampen var kommet i gang.

Gjestene fra Kil nordvest for Karlstad utnyttet momentumet fra den tidlige scoringa til å fortsette å sette press på vertskapet, men de gulsvarte fra byen som for nordmenn flest kanskje er mest kjent for travbanen sin kjempet seg stadig mer inn i kampen. Flere scoringer lot likevel vente på seg, og det sto fortsatt 0-1 da lagene gikk til pause.

Foran ikke langt unna halvannet hundre tilskuere startet hjemmelaget andre omgang best, og det var på ingen måte ufortjent da 1-1 ble satt inn forbi gjestenes målvakt i det min klokke passerte 58 spilte minutter.

Det skjedde egentlig ikke stort mer å skrive hjem om. Begge lag prøvde febrilsk å få det avgjørende målet da vi gikk inn i overtiden, men tross noen voldsomme rop etter straffespark etter det hjemmefansen mente var en klar hands i en situasjon som nesten mest av alt minte om en scrum fra en rugbykamp ble det verken straffe eller mål på noen annen måte. Kampen endte dermed 1-1, og begge lag så noe molefonkle ut over å ha mistet sjansen til å legge til rette for litt klatring på tabellen utover høsten.

Mine passasjerer og jeg takket Elisabeth for selskapet, og satte så kursen tilbake mot Norge. Køen forbi vegarbeidsområdet var heldigvis mye mindre nå enn da vi kom, så i god tid før midnatt var vi alle hjemme hver hos oss selv.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kils AIK - Rinns AIK 1-2

Etter å ha avsluttet arbeidsuka kjørte jeg til Lillestrøm hvor jeg ryddet plass i bilen til Mattis og André som hadde spilt inn ny Kald Kaffe-episode. Sammen satte vi så turen østover, og etter en liten pitstop i Charlottenberg kom vi etterhvert fram til Kil rett nord for Karlstad. Etter å ha lokalisert fotballbanen ble bensin fylt på subaruen, før vi returnerte til anlegget hvor det snart skulle spilles kamp på nivå sju mellom AIK-ene fra Kil og fra Rinn.

På Sannerudsvallen, som det heter her, var det som møtte oss flere nydelige gressfelt, en kunstgressbane, og ikke minst åstedet for kveldens kamp, en flott gressbane med friidrettsfasiliteter rundt og ikke minst en rålekker tretribune. I tillegg var det flere bygninger, tennisbane og et utendørs treningssenter innenfor gjerdet rundt området.

Vi tok plass på tribuna, og fikk etter litt ventetid med Sven-Ingvars på anlegget (til Mattis' store glede) se kampen settes i gang. Ut fra tabellsituasjonen skulle man forvente at hjemmelaget var favoritter, men det var gjestene som kom best i gang, og nokså fortjent tok ledelsen 0-1 i det 11. minutt.

Også i resten av omgangen må jeg si at gjestene fra nord var best, selv om KAIK, som klubben heter i klubblogoen, hadde noen gode perioder. De helt store sjansene lot dog vente på seg, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-1.

Jeg hadde observert at det ble grillet burgere i stor stil utenfor klubbhuset, men jeg var også lovet mat på hytta til Andrés foreldre senere på kvelden, så jeg valgte å stå over akkurat i kveld. Ellers verdt å nevne at litt ut i pausen dukket plutselig speakers stemme opp på anlegget, hvor han beklaget tekniske problemer, og så gikk gjennom lagoppstillinger, bytter, kort, mål og annet fra første omgang.

Fra tribuneplass satt jeg og mine medsammensvorne og prøvde å finne ut hvem av de andre omlag 75 fremmøtte som var nederlenderen som også hadde sjekket inn i Futbology-appen. Etter litt søking på nett hadde vi identifisert en kandidat som sto ved gjerdet litt lenger bort, og jeg mannet meg opp og gikk bort og spurte. Joda, det var ham, og resten av kampen gikk med til hyggelig fotball- og groundhopping-prat på engelsk.

Ute på gressmatta syntes jeg hjemmelaget var nærmest scoring, men det tok faktisk over halve omgangen før de lyktes med sine anstrengelser, og med tjue minutter igjen av kampen hadde vi fått 1-1. Stor jubel blant de rødkledte og deres tilhengere.

Vi fikk etterhvert ganske mange gule kort, og jeg var en stund spent på om noen kom til å pådra seg to, så de måtte forlate banen. Dette skjedde heldigvis ikke, så spenningen levde videre. I det 84. minutt ble det så gjestenes tur til å juble, da en av grønntrøyene stormet fremover og fikk avsluttet forbi keeper og i mål til 1-2.

Kampen endte etter noen minutters overtid uten flere scoringer, og gjestene hadde dermed tatt tre viktige poeng i kampen mot nedrykk, mens hjemmelaget kunne gremmes over å ha kastet bort en mulighet til virkelig å ta steget bort fra de lavest plasserte lagene i serien. Jeg takket nederlenderen for selskapet og ønsket ham god tur hjem (Som ikke var så veldig langt unna), før jeg sammen med Mattis og André satte kursen mot nattens overnattingssted litt nord for Torsby, hvor en deilig hjemmelaget lasagne ventet på oss før vi skulle ut på lørdagens eventyr.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.