Sand - Eidsvold IF 2 (0-2)

I mangel av noe bedre å finne på på mandagskvelden hadde jeg slengt ut litt agn for et besøk på en bane jeg visste en god del folk mangler, men som for meg ville bli en andre visitt. Jeg plukket derfor opp Ole Jakob på Grorud, og satte kursen nordover mot Gardermoen. Her fant vi etterhvert fram til Olaløkka, hvor det skulle være sjuendedivisjonskamp mellom Sand og Eidsvold IFs andrelag.

Det første vi så da vi svingte inn var at Stefan og André alt var på plass, men i regnet som hadde meldt sin ankomst fristet det lite å gå bort til banekanten før det var høyst nødvendig. Vi ble derfor sittende og kommunisere gjennom bilvinduene helt til det virkelig begynte å regne. Heldigvis, med tre-fire minutter igjen til kamp roet regnet seg og jeg spratt ut og satte kursen bort mot banen, hvor jeg altså hadde vært en gang før på kamp, attpåtil med de samme lagene i aksjon.

Jeg rakk bare såvidt å starte stoppeklokka mi, ettersom dommeren blåste i gang oppgjøret alt et par minutter før klokka bikka sju, og det ble raskt klart at gjestene fra nord var noen hakk kvassere enn vertskapet. De hvitkledde viste likevel en imponerende stå-på-vilje, men det var gjestene som først fikk ballen i nettet, alt før det var spilt fem minutter. Dommer mente dog at ballen hadde vært ute, og målet ble annullert til stor frustrasjon for bortelaget.

Så mye mer å melde om skjedde det egentlig ikke i første omgang. Noen store og noen små sjanser var det, og Sand misbrukte en helt enorm kontringsmulighet, men da dommeren sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 0-0.

De som følger med på hva som rører seg i supporter-Norge kan ha fått med seg at debatten om det midlertidige bortefeltet på Briskeby toppet seg nå i helga da Odds bortesupportere enten nektet selv eller ble nektet å bruke stillastribunen som var satt opp der. Vel, etter å ha sett André bestige restene av tribunen på Olaløkka, så skal jeg heretter holde tilbake på klagene over dårlige tribuner!

Vi innså raskt at denne sida av banen hadde mye mer mygg enn den andre, så vi trakk tilbake, og kampen kom etterhvert i gang igjen. Det tok nå under tre minutter før dommeren blåste straffespark til de sortkledde, og dermed ble det etterhvert 0-1.

Tross kjøligere lufttemperatur enn vi hadde sett i området på lenge begynte etterhvert temperaturen langs banekanten å bli ganske høy. De to lags trenere kom stadig med rop til dommeren og/eller hverandre, og for oss nøytrale tilskuere var det tidvis ganske så underholdende å høre på munnhuggeriet.

Rundt ti minutter inn i omgangen fikk eidsvollsmennene (kan man kalle folk fra Eidsvoll det?) nok en gang ballen i nettet, og nok en gang mente dommeren at noe ureglementert hadde funnet sted og annullerte målet.

Trenerbenken til EIF var for å si det mildt lite imponerte. Mer imponerte ble de ikke da de for tredje gang denne mandagskvelden fikk en scoring annullert, denne gang etter et hjørnespark hvor keeper ble revet overende.

Det var etterhvert voldsomt mange som mente at det var DE som var dommere i dag, men stort sett det eneste de var enige om var at han som faktisk var dommer tok feil. Spør dere meg gjorde han en helt grei jobb ute på den sleipe gressmatta.

Jeg hadde lenge kjent at noe ikke var helt som det skulle i fordøyelsessystemet, og en knapp halvtime ut i andre omgang innså jeg at dette ikke gikk lenger. Jeg snek meg bort til Sand-benken og spurte om det var mulig å låne et do inne i garderobebygget, noe som heldigvis gikk veldig fint.

Jeg satt derfor nede i kjelleren en stund og ante ikke hva som foregikk oppe på bakkenivå. Da jeg endelig kom meg ut derfra igjen var det første som skjedde at Eidsvold 2 scoret på et hjørnespark som ikke ble annullert. Klokka viste 86:45, men jeg ante som sagt ikke om det hadde blitt scoret flere mål mens jeg var opptatt på annet hold, men jeg fikk heldigvis bekreftet fra Olkvam som også var på plass at det ikke hadde vært flere scoringer siden straffen, så det sto altså nå 0-2.

0-2 holdt seg til dommeren blåste av kampen, så de tilreisende kunne fornøyd reise hjem, mens jeg takket de andre for selskapet, tok med meg OJ sørover igjen (via en liten omvei etter en feil sving i en rundkjøring), og kom trygt hjem i en folkelig tid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.