Enebakk - Frogner 2-4

Etter å ha hatt opphavet på besøk i helga for å hjelpe meg å pusse opp litt i kåken var det deilig at jeg hadde forhandla meg til noen timer fri fra dem tirsdag kveld for endelig å få sett litt fotball igjen. Jeg hadde for flere uker siden sett meg ut en kamp på en for meg ny bane, og etter en liten kjøretur var jeg i Kirkebygda i Enebakk, klar for å se åttendedivisjonsoppgjøret mellom Enebakk og Frogner.

Enebakk så jeg jo også på hjemmebane for to år siden, men da var det på kunstgresset i Flateby, mens kveldens kamp altså skulle spilles på gress litt lenger sør i kommunen. Eller, gress og gress, fru Blom. Det som møtte meg da jeg kjørte langs banen på jakt etter en parkeringsplass var vanvittige mengder avblomstret løvetann, og noen få gresstrå innimellom. Underlaget så også rimelig hardt ut, og jeg hørte flere av begge lags spillere komme med ymse karakteristikker av banen fram mot avspark.

Da spillet kom i gang ble det raskt klart at det neppe ble noe særlig finspill i kveld. Ballen hoppet og spratt om man prøvde å trille den langs bakken, så «kælking» var en mye brukt taktikk. På snapchat ble det spekulert i om løvetannhavet på banen kanskje ga en hjemmefordel, men det virket for meg som om det var gjestene fra Frogner som hadde opparbeidet seg et lite overtak. Like før tjue minutter var spilt i den lave kveldssola var det likevel hjemmelaget som kom til kampens til da største sjanser da ballen ikke bare en gang traff tverrliggeren, men dette gjentok seg to ganger rett etter hverandre.

Etter litt forvirring rundt hvorvidt det var gjennomført drikkepause i forbindelse med en skade ble det så faktisk gjennomført drikkepause, hvor det mest revolusjonerende som skjedde kanskje var at Enebakk hadde med en trykktank med vann som ble brukt til å påføre godt med vann også utvortes. Smart løsning!

Etter vel 35 minutters spill så det så ut som om Frogner endelig fikk uttelling for dominansen de hadde hatt på banen, men til rødtrøyenes fortvilelse ble det dømt offside, noe jeg fra min ikke helt optimale posisjon tror var en god avgjørelse av dommer. Bortelaget hadde nå likevel fått ferten av blod, og det tok ikke mer enn et lite minutt før ballen igjen lå i nettet, og denne gang uten noen negativ dommeravgjørelse.

Fem minutter før hvilen scoret så Frogner igjen, og det sto dermed 0-2 da lagene samlet seg for å omgruppere litt, mens jeg selv inntok stadionkiosken. Jeg håpet egentlig at det skulle være mulig å få seg en is, men jeg endte i stedet opp med en svært god (og helt nystekt) vaffel som nok ikke var langt unna årsbeste på den fronten.

Jeg rakk også såvidt å innta bilen for å grave fram en boks myggspray før andre omgang ble blåst i gang, og jeg igjen tok plass ved banekanten. Vi var omtrent tretti frammøtte som så kampen i kveld, og i det 57. minutt fikk vi så se Frogner rulle opp et lynangrep av de sjeldne som endte med 0-3.

Jeg sto like etterpå og tenkte at ledelsen på ingen måte var ufortjent, men også at samtidig var det kanskje litt flatterende at Enebakk hadde en smultring i målprotokollen. Det samme måtte Enebakks kaptein ha tenkt, for han sendte like etter avgårde en herlig lobb som endte i mål, og det sto dermed 1-3.

Som vanlig i åttendedivisjon var det ikke assistentdommere på plass, men begge lag hadde utpekt en mann til å være «linjevakt» for å hjelpe dommeren å avgjøre om ballen hadde vært utenfor sidelinja eller ikke. Etter at Enebakk kom til en god sjanse etter at ballen ikke ble dømt ute ble det ganske ampert, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde bebreidet dommeren om han hadde delt ut noen gule kort.

Spillet bølget nå mer fram og tilbake enn i første omgang, men fortsatt følte jeg at Frogner var et knepp bedre enn vertskapet. Samtidig ble det flere og flere situasjoner hvor det var voldsomt hett i toppen hos enkelte av spillerne, tross at lufttemperaturen hadde begynt å dale i takt med sola. I det 72. minutt scoret så Frogner igjen, denne gang på corner, og jeg fikk nå en følelse av at med 1-4 var kampen avgjort.

Fire-fem minutter senere ble det så blåst etter et sammenstøt mellom Enebakks målmann og en angripende Frogner-spiller. Vi var nok flere som trodde at dette skulle bli straffespark, men dommeren dømte i stedet angrep på keeper og frispark utover.

Såvidt inn i overtiden var det så Enebakks tur til å score etter et hjørnespark, men tross den sene scoringen fikk vi ikke noen sensasjonell opphenting, så da dommeren etter et sammenstøt foran Frogner-målet blåste av sto det fortsatt 2-4. Det var fortsatt litt amperhet å spore, og Frogner-keeperen fikk et gult kort etter kampslutt relatert til en felling som skjedde i kampens siste sekund, samtidig som flere av de grønnkledte argumenterte hardt for at kortet skulle bli rødt.

Kampen var uansett over, så jeg hoppet inn i bilen og satte kursen tilbake til hovedstaden for en siste natt med besøk.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.