Enebakk - Frogner 2-4

Etter å ha hatt opphavet på besøk i helga for å hjelpe meg å pusse opp litt i kåken var det deilig at jeg hadde forhandla meg til noen timer fri fra dem tirsdag kveld for endelig å få sett litt fotball igjen. Jeg hadde for flere uker siden sett meg ut en kamp på en for meg ny bane, og etter en liten kjøretur var jeg i Kirkebygda i Enebakk, klar for å se åttendedivisjonsoppgjøret mellom Enebakk og Frogner.

Enebakk så jeg jo også på hjemmebane for to år siden, men da var det på kunstgresset i Flateby, mens kveldens kamp altså skulle spilles på gress litt lenger sør i kommunen. Eller, gress og gress, fru Blom. Det som møtte meg da jeg kjørte langs banen på jakt etter en parkeringsplass var vanvittige mengder avblomstret løvetann, og noen få gresstrå innimellom. Underlaget så også rimelig hardt ut, og jeg hørte flere av begge lags spillere komme med ymse karakteristikker av banen fram mot avspark.

Da spillet kom i gang ble det raskt klart at det neppe ble noe særlig finspill i kveld. Ballen hoppet og spratt om man prøvde å trille den langs bakken, så «kælking» var en mye brukt taktikk. På snapchat ble det spekulert i om løvetannhavet på banen kanskje ga en hjemmefordel, men det virket for meg som om det var gjestene fra Frogner som hadde opparbeidet seg et lite overtak. Like før tjue minutter var spilt i den lave kveldssola var det likevel hjemmelaget som kom til kampens til da største sjanser da ballen ikke bare en gang traff tverrliggeren, men dette gjentok seg to ganger rett etter hverandre.

Etter litt forvirring rundt hvorvidt det var gjennomført drikkepause i forbindelse med en skade ble det så faktisk gjennomført drikkepause, hvor det mest revolusjonerende som skjedde kanskje var at Enebakk hadde med en trykktank med vann som ble brukt til å påføre godt med vann også utvortes. Smart løsning!

Etter vel 35 minutters spill så det så ut som om Frogner endelig fikk uttelling for dominansen de hadde hatt på banen, men til rødtrøyenes fortvilelse ble det dømt offside, noe jeg fra min ikke helt optimale posisjon tror var en god avgjørelse av dommer. Bortelaget hadde nå likevel fått ferten av blod, og det tok ikke mer enn et lite minutt før ballen igjen lå i nettet, og denne gang uten noen negativ dommeravgjørelse.

Fem minutter før hvilen scoret så Frogner igjen, og det sto dermed 0-2 da lagene samlet seg for å omgruppere litt, mens jeg selv inntok stadionkiosken. Jeg håpet egentlig at det skulle være mulig å få seg en is, men jeg endte i stedet opp med en svært god (og helt nystekt) vaffel som nok ikke var langt unna årsbeste på den fronten.

Jeg rakk også såvidt å innta bilen for å grave fram en boks myggspray før andre omgang ble blåst i gang, og jeg igjen tok plass ved banekanten. Vi var omtrent tretti frammøtte som så kampen i kveld, og i det 57. minutt fikk vi så se Frogner rulle opp et lynangrep av de sjeldne som endte med 0-3.

Jeg sto like etterpå og tenkte at ledelsen på ingen måte var ufortjent, men også at samtidig var det kanskje litt flatterende at Enebakk hadde en smultring i målprotokollen. Det samme måtte Enebakks kaptein ha tenkt, for han sendte like etter avgårde en herlig lobb som endte i mål, og det sto dermed 1-3.

Som vanlig i åttendedivisjon var det ikke assistentdommere på plass, men begge lag hadde utpekt en mann til å være «linjevakt» for å hjelpe dommeren å avgjøre om ballen hadde vært utenfor sidelinja eller ikke. Etter at Enebakk kom til en god sjanse etter at ballen ikke ble dømt ute ble det ganske ampert, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde bebreidet dommeren om han hadde delt ut noen gule kort.

Spillet bølget nå mer fram og tilbake enn i første omgang, men fortsatt følte jeg at Frogner var et knepp bedre enn vertskapet. Samtidig ble det flere og flere situasjoner hvor det var voldsomt hett i toppen hos enkelte av spillerne, tross at lufttemperaturen hadde begynt å dale i takt med sola. I det 72. minutt scoret så Frogner igjen, denne gang på corner, og jeg fikk nå en følelse av at med 1-4 var kampen avgjort.

Fire-fem minutter senere ble det så blåst etter et sammenstøt mellom Enebakks målmann og en angripende Frogner-spiller. Vi var nok flere som trodde at dette skulle bli straffespark, men dommeren dømte i stedet angrep på keeper og frispark utover.

Såvidt inn i overtiden var det så Enebakks tur til å score etter et hjørnespark, men tross den sene scoringen fikk vi ikke noen sensasjonell opphenting, så da dommeren etter et sammenstøt foran Frogner-målet blåste av sto det fortsatt 2-4. Det var fortsatt litt amperhet å spore, og Frogner-keeperen fikk et gult kort etter kampslutt relatert til en felling som skjedde i kampens siste sekund, samtidig som flere av de grønnkledte argumenterte hardt for at kortet skulle bli rødt.

Kampen var uansett over, så jeg hoppet inn i bilen og satte kursen tilbake til hovedstaden for en siste natt med besøk.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skogbygda - Frogner 3-5

Denne lørdagen var det duket for «Breddefotballens helg» på Romerike, med en svært rikholdig meny av kamper fra Eliteserie til 8. divisjon (9. divisjon er av noen grunn svært sparsomme med helgekamper). Jeg hadde derfor sett meg ut muligheten til endelig å få tatt det som var den eneste banen jeg manglet i 2019, Skogbygda stadion. Her skulle det være åttendedivisjonskamp mellom Skogbygda IF og Frogner IL, som jeg tidligere også har sett i motsatt oppgjør. Jeg hoppa derfor i bilen, svingte innom et grønnsaksutsalg på en gård og skaffet tilbehør til kveldens middag, og kjørte videre til jeg kunne svinge inn og parkere ved det flotte lille stadionet nordøst i Nes kommune.

På den noe ujevnt planerte, men ellers nydelige gressplenen, fikk vi noenogtretti frammøtte se hjemmelaget gå opp i ledelsen alt etter tjuefem sekunders spill. Gleden over ledelse holdt seg dog ikke mer enn tre minutters tid, før det sto 1-1. Jeg lurte på om jeg nå skulle få dratt årets målsnitt kraftig opp om det skulle fortsette slik.

Ting roet seg litt ned etter den forrykende starten, men hjemmelaget beholdt et visst overtak ute på banen. Like før ti minutter var spilt kom så en av kampens største kontroverser. En avslutning smalt i tverra over hodet på Frogners keeper, spratt ned i bakken, opp i tverra igjen, og ut. Dommer markerte for at spillet bare skulle fortsette, selv om alle vi som sto bedre plassert enn ham var ganske så sikre på at ballen var inne. Surt, men sånt som skjer når det spilles uten assistentdommere eller mållinjeteknologi.

 Like etter smalt det igjen i metallet, men denne gangen var det stanga som ble truffet, før det var Frogners tur til å klage på dommeren. En spiller på vei gjennom ble felt, uten at noe ble dømt. Jeg hadde fra min posisjon i motsatt ende av banen en sterk magefølelse av at der ble Frogner snytt for noe, men jeg klarte ikke å se sikkert om det var et frispark i farlig posisjon eller rett og slett et straffespark de gikk glipp av.

Den hyppige målfrekvensen fra starten av kampen fikk jeg ikke, men med 20:30 på klokka stormet Frogner igjen framover. Skogbygda ropte etter offside, men fikk det ikke, så angrepet fortsatte. En ny pasning, og igjen ropte hjemmelagets menn etter offside, uten å bli hørt. Scoring 1-2, og de blåstripete var i harnisk over etter deres mening å ha blitt bortdømt to ganger i ett angrep!

Spillet dabbet nå noe av, og det begynte så smått å bli synlig at det ikke var topptrente toppidrettsutøvere vi hadde med å gjøre. Dette var heldigvis likt for begge lag, så selv om de største kraftanstrengelsene uteble, så var det fortsatt spenning ute på banen utover i omgangen. Inn mot pause tok så lagene seg sammen og ga jernet de siste minuttene, noe som resulterte i at rødtrøyene fra Frogner rullet opp et kremangrep og satte inn 1-3 i det 43. minutt. Denne stillinga sto seg også til pause.

I pausen gikk jeg og inspiserte kiosken, og med en så kort pause som de praktiserte her var det bare så vidt jeg rakk å kjøre i meg en svært god vaffel med jordbærsyltetøy før vi var i gang igjen, og denne gangen var det gjestenes tur til å være lynraskt ute fra start, og før jeg hadde fått tørket syltetøysølet av fingrene sto det 1-4!

Vertskapet hadde dog ikke gitt opp. Før det var spilt fem minutter av andre omgang sto det 2-4, og en av de blåstripete stormet inn i målet for å hente ballen. Her var man klare for opphenting!

Resten av opphentingen lot dog vente på seg. Igjen begynte manglende fysisk grunnlag å kreve sitt, og det var nok med en solid dose selvironi en av Skogbygdas angrepsspillere ropte mot kiosken og lurte på om de hadde vafler til ham.

Like etter at timen var spilt var en Frogner-spiller kommet inn i feltet og ble ulovlig felt. Det ble dermed straffespark, og gjestene økte til 2-5.

Herfra og inn var det hjemmelaget som hadde de største sjansene, men en svært god Frogner-keeper lot lenge til å stoppe alt Skogbygda klarte å komme med. Likevel, i det 79. minutt klarte ikke gjestene å ri av en stormbølge fra hjemmelaget, og vi fikk en ny redusering til 3-5. Skulle det likevel bli spennende inn mot slutten?

Spoiler alert: Det ble aldri veldig spennende. Begge lag lot til å være slitne, hjemmelaget klarte aldri å få det fjerde målet som kunne gjort Frogner virkelig nervøse, og det ebbet etter noen minutters overtid ut med 3-5 i dommerens bok, og jeg stormet inn i bilen og satte kursen nordover mot dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Frogner - Skogbygda+ 8-2

Etter et lite oppdrag for TIL i eserien-studio i Nydalen satte jeg kursen mot Frogner i Sørum. Her skulle bygdas beste menn møte Skogbygda+ (Som er et samarbeidslag mellom Skogbygda og FuVo 3) til åttendedivisjonsoppgjør.

Da jeg ankom det flotte anlegget drev begge lag og varmet opp på nierbanen, mens det var J14-kamp på den store banen. Lagene byttet bane da denne kampen var over, og så kunne dommeren sette i gang oppgjøret, foran omlag 15 tilskuere.

Noe av det første som skjedde var at en ball forsvant over sikkerhetsnettet mot elva, og man måtte finne en ny. Da spillet kom i gang igjen tok det bare noen få minutter før hjemmelaget tok ledelsen 1-0.

De rødkledde hadde flere store sjanser utover i omgangen, men ikke snakk om at ballen ville i mål, så da det ti minutter før pause kom mål motsatt vei føltes det nok svært bittert. Mindre bittert ble det nok ikke da et langskudd gikk i mål på overtid før pause, og lagene måtte ta pausepraten med 1-2 på scoringsblokka.

Pausepraten måtte ha slått svært positivt ut for vertene, og etter bare to minutter fikk de straffespark som effektivt ble ekspedert i mål. 2-2.

Etter dette tok det bare et drøyt minutt før kampen var snudd, og det sto 3-2. De blåhvite fra Nes begynte nå å ane uråd, og en av dem utbrøt «Gutta, hva er det vi driver med?»

19 minutter ut i utgangen kom hjemmelaget til en ny flott mulighet som ble omsatt til scoring. Like etter forsvant nok en ball ut mot elva, og flere uttrykte bekymring for situasjonen på ballbudsjettet .

Like før det var spilt i 75 minutter kom det et nytt mål. Man ser ofte mål som beskrive som kandidater til årets mål, enten på grunn av flotte enkeltprestasjoner eller på grunn av fantastisk samspill i laget. Dette målet var omtrent så langt unna et sånt mål som man kan komme, men mål er mål. 5-2.

6-2 kom litt over 5 minutter før full tid, etter flere enorme målsjanser. Flere av spillerne begynte nå å bli slitne, og han som bommet på en av de store sjansene uttrykte nok situasjonene best da han klagde over at når han kom fram til mål var han så sliten at det var umulig å score.

Akkurat i det klokka mi bikket 45 minutter spill i andre omgang beviste Skogbygda-forsvaret nok en gang min tese om at det lønner seg å klarere, og på overtid kom også 8-2.

En tung kveld for de blåhvite, og en av trenerne deres prøvde etter kampen å ilegge meg forbud mot å komme på kampene deres, ettersom det endte ille for dem også sist jeg så dem spille. (Mens for hjemmelaget gikk det mye bedre denne gangen enn sist)

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Holter - Frogner 9-2

Etter at D60-en havarerte på mandag gikk tirsdagskvelden med til å kjøpe nytt kamera, og med en så godt som ny D7000 i sekken tok jeg en onsdagsutflukt til Holter hvor den falne storheten (Spilte på nivå 3 i 1997) nå skulle ta mot Frogner fra Sørum til syvendedivisjonskamp.

Da jeg ankom stadion fant jeg ut at det krydde av folk der. Dette var ikke fordi interessen for syvendedivisjonskampen var spesielt stor, men det var en G11-kamp mot Ull/Kisa som foregikk på banen mens A-lagsspillerne varmet opp.

Jeg fant meg en plass sammen med dommerveilederen på den lille tribuna foran kioskbygget mens G11-kampen ble avsluttet, og prøvde å finne ut hvordan i alle dager man fikk endret fra feltfokus til punktfokus på det nye kameraet mitt. Etter litt kjapp googling fant jeg det ut, og følte meg klar for kamp.

Kampen startet ganske jevnt, og gjestene hadde flere store sjanser, blant annet en situasjon hvor en spiller kom helt alene mot keeper, og garantert hadde scoret hadde han turt å skyte litt før, men faren ble avverget av en Holter-forsvarer som kom stormende hjem og satte inn en førsteklasses takling. Frogner fikk også et frispark fra omlag 17 meter som fikk en av de som befant seg på tribunen til å utbryte «Det er jammen bra Ronaldo ikke spiller på Frogner»! (Frisparket ble for øvrig slett ikke så verst, men keeper vartet opp med en god redning.

Like etter halvtimen var spilt kom så den første scoringa i kampen, og det var hjemmelaget som fikk åpne ballet etter en aldri så liten kommunikasjonssvikt mellom de rødkleddes keeper og en forsvarsspiller.

Holter kjente nå smaken av blod, og vartet opp med flere cornere som ga enorme sjanser. En avslutning gikk i stolpen før returen ga en ny corner, og på den nye corneren klarte keeper såvidt å bokse ballen i tverrliggeren. Frogner var virkelig rystet!

Etter 38 minutter kom neste mål, og det var igjen hjemmesupporterne som fikk grunn til å juble. Denne gangen var det den noe medtatte gressmatta som ga litt hjelp til de grønne, da et skudd som keeper så ut til å ha kontroll på fikk en uventet sprett og forsvant bak ham uten at han kunne gjøre noe med det.

Rett før pause kom så omgangens store prestasjon. Holters nummer 39, Martin Lundemo Syvertsen, gjorde et fabelaktig soloraid, før han avsluttet forbi keeper og i mål. 3-0 sto seg til pause.

I pausen oppdaget jeg at kiosken som var åpen da jeg kom nå var stengt, og flere av de frammøtte snakket om at foreldrene til A-lagsspillerne burde tatt ansvar for å holde kiosken åpen under kamper, slik foreldrene til G11-spillerne hadde gjort. Det gikk faktisk så langt at folk snakket om å opprette en facebookgruppe for å koordinere dette, så jeg blir ikke overrasket om de faktisk realiserer det!

Før fem minutter var spilt av andre omgang kom det nok en scoring, og igjen kom den som resultat av at Syvertsen herjet med Frogner-forsvaret. Like etterpå kom så Holters forsvar i fokus da de rev overende en Frogner-spiller, så gjestene fikk redusere til 4-1 på straffespark.

Etter drøyt 12 minutter kom så 5-1 på en flott avslutning fra spiss vinkel, og bare noen minutter senere var ballen igjen i mål, men denne gangen mente dommer Amundsen at han som scoret var offside og annullerte scoringen. (Beklager at videoen er noe uskarp)

Da 6-1 kom med rett under et kvarter igjen av kampen sto jeg bak mål på motsatt side av banen, så nøyaktig hva som skjedde så jeg ikke. Like etter kom det noen få regndråper, så jeg rømte inn under det lille taket på tribuna igjen, og fikk derfra se Holter-forsvaret gjøre en liten glipp som førte til nok en redusering.

7-2 kom bare ett minutt senere, og igjen var det Syvertsen som gjorde det. Etter min mening banens klart beste i kveld! Samtidig som en Holter-forsvarer og en Frogner-spiss knuffet litt kom så 8-2, før sluttresultatet ble fastsatt til 9-2. En tung kveld for de rødkledde som etter 11 kamper har 0 poeng…

Jeg hoppa i bilen for å finne meg en spennende vei hjem igjen, og på veien møtte jeg en regnbyge som fikk meg til å innse hvor lenge det var siden sist jeg hadde kjørt i regn, da jeg nesten ikke husket hvordan man slår på vindusviskerne i bilen!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.