Drangedal - Herkules 1-2

Lørdag morgen, og jeg slet meg etterhvert ut av senga og over i bilen. Satte kursen sørvestover, og etter noen timers kjøring kom jeg til Sputniks hjemtrakter, Drangedal. Her fant jeg meg først en enkel lunsj, før jeg dro til stadion og fikk overlevert en herlig dessert fra bortelagets trener! Nå virkelig gleder jeg meg til femtedivisjonskampen mellom Drangedal og Herkules.

Jeg så meg litt rundt på anlegget, hvor kunstgressbanen lå midt i mellom en gressbane og en skiskytingstreningsbane. Slo deretter av en prat med damene i kiosken og kampverten, som også var publikumsvert hos Odd i Skien, og utvekslet noen røverhistorier fra ymse fotballarenaer med ham.

Etter hvert entret spillere og dommere banen, og til min skuffelse måtte jeg nøye meg med steinsakspapir i stedet for myntkast før spillet ble satt i gang i den friske vinden. Vinden var nok også grunnen til at en god del av de totalt rundt 75 tilskuerne hadde valgt å være bilskuere og se kampen parkert i svingen i vestenden av banen.

Herfra fikk de se begge lag slite ganske mye med å tilpasse seg vindforholdene, men det var kanskje byguttene i gult og grønt som slet mest med motvinden. Spesielt frustrerende var det å se Herkules-keeperen gang på gang forsøke seg på høye utspark, noe som under de rådende forhold var ganske dødfødt med tanke på å kontrollere hvor ballen skulle komme ned igjen.

De helt store sjansene lot lenge vente på seg, men like før pause kom hjemmelaget etter en corner til en veritabel sjansebonanza, toppet med en redning på strek og et treff i tverrliggeren. Mål ble det dog ikke.

Det sto dermed 0-0 i det dommeren sendte lagene i garderoben for å varme seg litt, og jeg tuslet mot kiosken og skaffet meg en hyperbillig vaffel. Faktisk var den så billig at det nesten ville lønt seg å kjøre fra Oslo til Drangedal bare for å spise vafler!

Da lagene kom ut fra pause virket det som om gjestene hadde drevet hardtrening i garderoben, for de framsto rett og slett litt slappe de første minuttene. Hjemmelaget utnyttet dette, og i det 54. minutt kom endelig 1-0-scoringen, og jeg slapp å bekymre meg mer for at mål-streaken min skulle ryke i dag.

Baklengsmålet var tydeligvis den energiinnsprøutnoingen som trengtes for de tilreisende, for det tok bare såvidt over ett minutt før de stormet i angrep, overrumplet både forsvar og keeper, og vips var det 1-1 og ny balanse i regnskapet.

Et lite kvarter senere fikk Herkules-keeperen seg en liten smell, og måtte byttes ut. Reservekeeperen viste seg å tilhøre en eksepsjonelt sjelden kategori. Fotballspillere som spiller med briller ser man ganske sjelden, men en målmann med briller, det tror jeg aldri jeg har sett før!

Det var hjemmelaget som nå fremsto best, og jeg plasserte meg i Herkules' ende av banen, da jeg mistenkte at om det skulle komme noen avgjørelse i kampen, så var det rødtrøyene som ville komme med den. Så feil kan man ta!

Tre og et halvt minutt inn i overtiden klarte Herkules å få ballen i mål i motsatt ende av banen. Spillere, trenere og de få tilreisende tilskuerne jublet som gale. Hjemmelagets sympatisører virket tilsvarende skuffet.

Det ble spilt enda et par minutter etter spillet ble satt i gang igjen, men de helt store farlighetene dukket aldri opp, så da dommeren blåste av kampen var det en svært glad gjeng skiensere (heter det det?) som kunne sette kursen hjemover. Selv satte jeg kursen mot E18, og kom etter en begivenhetsløs kjøretur hjem igjen og kunne snekre sammen en deilig middag.

Flere bilder fra kampen kan du se på google photos.