Etter å ha kjøpt inngangsbillett og et par 50/50-lodd så jeg meg rundt på det flotte anlegget, hvor det foruten kunstgressbanen hvor det skulle spilles nå også var tre gressbaner i ulike størrelser. Ved kunstgresset var det en lav tretribune, og det strømmet stadig på med tilskuere, så det var tydelig at folk hadde sett fram til seriestart.
Etter gårdagens kameratrøbbel fant jeg ut at jeg måtte teste ut det gamle ordtaket om at om du ikke kan fikse det med racingtape har du ikke brukt nok. Joda, objektivet ble hengende nok sammen til at jeg fikk fotografert litt med det i dag også. (Men jeg måtte klare meg uten zoom. Det ble fiksert på 300mm.)
Da lagene entret banen viste det seg at de tre-fire ungguttene som sto rett ved siden av meg var tilreisende fra Fryksdalen, og hadde tatt turen for å heie på blant andre en kompis som spilte for Rottneros. Kompisen visste ikke at de var der, og da de ropte til ham i det han entret banen utbrøt han «Va fan gör ni här!?"
Kampen startet, og ganske raskt følte jeg at hjemmelaget tok et visst grep rundt kampen, men det så en stund ut som om de kom til å slite med å trenge gjennom gjestenes forsvar. Like før kvartertert var spilt klarte de likevel å overrumple dem. Et hjørnespark ble tatt raskt og kort, og etter 15-20 sekunders spill lå ballen i mål. 1-0.
Jeg var litt bekymret for om de rødkledde skulle prøve å ri inn denne ledelsen gjennom de fem gjenstående kvarterene med fotball, men heldigvis fortsatte de å prøve å presse på for scoring. De lyktes dog ikke, tross noen helt enorme sjanser de siste minuttene før pause, og da frustrasjonen begynte å bre om seg ble det raskt tydelig at laget hadde en solid polsk kontingent, da det kjente k-ordet begynte å dukke opp.
Flere scoringer kom ikke før pause, og jeg fosset oppover mot kiosken for å få meg en sårt tiltrengt korv i brød. Lotteriet ble trukket, vinneren var nummer 68, så jeg vurderte om jeg kunne prøve å kreve gevinsten siden jeg hadde nummer 80 og nummer 12, som jo om du trekker det andre fra det første blir nettopp 68.
Etter pause fortsatte lenge hjemmelagets dominans, men sakte men sikkert virket det som om de begynte å tenke at «Vi leder jo, så om vi bare klarer å holde nullen vinner vi dette». Det gikk da som det ofte gjør, det andre laget kommer mer og mer inn i kampen.
Det gikk likevel lang tid uten at noe mer skjedde, annet enn at det ble en svært sur vind, og at en EPA-traktor med La Cucaracha-horn kjørte forbi stadion. Samtidig fortsatte de blåhvite fra Mellan-Frykens vestbredd å kjøre på, og de kom etterhvert til en hel del hjørnespark. På ett av disse ble det litt knuffing i feltet, og vi fikk et ganske langt stopp i spillet mens dommeren fikk ryddet opp. Om det var dette som ga Rottneros-spillerne roen som trengtes vet jeg ikke, men da dommeren blåste og hjørnesparket ble slått inn i feltet traff det perfekt på hodet til en medspiller som styrte ballen i mål til 1-1 med såvidt over fem minutter igjen av ordinær tid.
Töcksfors-spillerne var naturlig nok voldsomt irriterte over at de hadde klart å rote bort ledelsen, men gikk på med krum nakke i et forsøk på igjen å få kontroll på de to poengene de hadde mistet. De kom til flere sjanser, blant annet en som var så stor at han som ikke scoret så totalt forvirret ut over at det ikke ble mål. Langt inne i overtiden fikk de så et siste hjørnespark. I et forsøk på å bokse vekk ballen ble Rottneros' keeper klemt mellom en medspiller og en motspiller, og ble liggende og vri seg i smerter. Hjelp ble tilkalt, og dommeren fant ut at nå kunne han like godt bare blåse av kampen, og hvert av lagene fikk dermed ett poeng.
Jeg hoppet i bilen, ble stoppet av tollerne på grensa og spurt hvor jeg hadde vært (Tror svaret «Sett fotballkamp i Töcksfors» ikke var det han hadde forventa) og kjørte hjemover igjen samme vei som jeg hadde kommet, mens hyggelige resultater fra europeisk fotball tikket inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar