Ved ankomst ble jeg praiet av Hordalandsfotballs utskremte medarbeider, som kjørte et kjapt videointervju med meg før avspark, og jeg tok så plass inne på tribunen i hallen. Etter regnkampen på Flaktveit var det et velkomment avbrekk å se kamp innendørs, men i motsetning til den forrige kampen var det ikke akkurat noen målorgie vi fikk bivåne i første omgang her. Faktisk var det en av de minst minneverdige fotballomgangene jeg har sett i år, med unntak av én situasjon, der Hovding fikk straffespark og tok ledelsen 0-1.
I motsetning til et annet lag fra Bergen som spiller i helrødt fortsatte Hovding å score, så etter fem minutter av omgangen sto det 0-2.
Trane kom etter hvert mer og mer inn i det som skjedde, og etter tjue minutter fikk jeg se et av de merkeligste målene jeg har bivånet i år. Et skudd fra litt ute i feltet smalt i tverrliggeren og gikk nesten rett til værs. Da ballen langt om lenge kom ned igjen klarte han som skulle sparke den vekk å bomme helt, og dyttet den heller i eget mål med kneet. Mål er mål, og det sto 1-2.
Trane fortsatte å male på, og leverte en jevn strøm av sjanser som ble større og større. Til hjemmefansens store fortvilelse lot dog scoringene vente på seg, men etter 75 minutters spill smalt det endelig. En av de grønnkledde fikk maksimaltreff på ballen og hamret den i mål. 2-2, og vi var like langt.
Hjemmelaget fikk på ny ballen i mål, men denne gangen mente dommeren (uforståelig for hjemmesupporterne) at det var offside, men protestene fra den delen av tribunen stilnet noen minutter senere da det var Tranes tur å få straffespark. Dette ble satt i mål, og 0-2 var snudd til 3-2.
Hjemmelaget kontrollerte etter dette inn seieren, og kunne juble for et godt utgangspunkt for resten av sluttspillet.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar