Tromsø - Ranheim 4-2

Etter klokkestilling natt til søndag var jeg forholdsvis uthvilt da jeg sto opp og tok tog til Gardermoen for å dra til Nordens Paris for å se eliteseriekamp igjen. Etter forrige helgs misére i Stavanger var jeg fullt klar over at dagens kamp mot bunnkollega Ranheim var ekstremt viktig for Tromsø. Med tap i dag ville veien til fornyet eliteseriekontrakt bli veeeldig lang.

På flyplassen i et vinterprydet Tromsø ble jeg plukket opp av min gamle korpsvenninne Nina. Etter at jeg hadde inspisert den nye kåken til henne og samboeren (Hvor man så lysmastene på Alfheim over sundet) dro vi og gaflet i oss deilig pasta og tok en tur på biblioteket før vi skilte lag. Jeg satte kursen til Isbergets samlingssted Nr. 24 hvor det ble tid til noen røverhistorier før jeg snek meg inn på dassen for å få på meg ullsokker, stillongs og en ekstra genser. Foretok deretter som vanlig gåturen opp til stadion i litt for høyt tempo,  så jeg var svett og jævlig ved ankomst.

Inne på tribuna fikk jeg beskjed fra Magne som hadde ansvaret for dagens flagging at jeg skulle være med og flagge i dag. Jeg svarte at det hadde jeg nesten regna med at jeg kom til å bli spurt om, hvorpå det kjapt ble replisert at jeg tok feil, jeg ble nemlig ikke spurt, jeg ble kommandert! Det var altså ingen ting å vente på, men bare å begynne å klargjøre storflaggene til kampstart. For å virkelig oppildne «Gutan» til innsats hadde Isberget og Forza Tromsø i samarbeid bestemt å flagge rundt hele banen, så jeg tok plass ved spillerutgangen og fikk på veien vekslet noen ord med Eurosport-Gunnhild som klagde på kulden. Totalt var vi 8 mann stasjonert med flagg på ulike steder rundt banen da spillerne entret matta, og i tillegg ble det fyrt av noen blinkere i nordenden av banen..

Etter flaggingen var det bare å komme seg på plass på tribuna for å heie TIL framover, og det ble snart tydelig at våre kjære polkagriser var på nett i dag. Da Juha Pirinen skled inn en flott servert ball fra Gamsten var det en alt annet enn ufortjent ledelse.

Da Pirinens landsmann Onni Valakari så ordnet 2-0 like før pause var vi nær ekstase på tribuna, etter like før å ha måttet se Fitim Azemi bli båret av banen. Faktisk hadde TIL bare ti mann på banen da dette målet kom, ettersom innytter Runar Espejord ennå ikke hadde kommet innpå!

Vi ble ikke så lenge i paradis, da Ranheim klarte å overliste Karlstrøm i målet rett før dommeren blåste og det sto 2-1 til pause. Bekymringene var  likevel ikke verre enn at de lot seg døyve med et  par Mydland-pølser.

Etter pause gikk Gutan ut i hundre, og før fem minutter var spilt kom det et herlig mål fra Magnus Andersen (selv om Runar Espejord gjorde sitt beste for å forsøke å knabbe det fra Magnus), og nye fem minutter senere kom så TILs fjerde scoring for dagen, og denne gangen var det nettopp Espejord som var god venn med begge stolpene i målet!

TIL fortsatte å dominere, men med drøyt 20 minutter igjen av kampen skapte en ellers svært god  Jostein Gundersen litt ny spenning med et uheldig selvmål, men heldigvis ble det ikke flere scoringer, og vi kunne feire tre poeng og 4-2-seier sammen med spillerne etter at dommeren hadde blåst av kampen.

Jeg hadde det nå småtravelt med å komme meg til flyplassen, men heldigvis gikk det relativt greit å få vekk den dobbelsidige isen fra frontruta på Magnes Volvo, og jeg ble trygt levert i god tid for å få av meg stillongsen igjen før flyet sørover gikk. Absolutt en vellykket Tromsø-tur!