Sander - Trysil 3-1

Etter en liten svipptur over grensa for litt harryhandel tok jeg en etappevis retur med litt groundhopping i finværet, hvor første stopp var Sandermoen stadion på sørsida av Glomma mellom Kongsvinger og Skarnes.

Kom i god tid før avspark fra til det som nok er et av de aller koseligste fotballanleggene jeg har vært på noensinne. En flott naturgressbane med tribune bak innbytterbenkene, samt en laaaaang benk langs hele langsida foran en utrolig sjarmerende speakerbu var flankert av en minibane bak den ene kortsida og det som så ut til å være en finfin kunstgressbane bak det andre målet.

Etter at speaker fikk lyd i anlegget (Han så litt småstressa ut da det bare var skraping, og ett minutt til innmarsj) og presentert spillerne var det Trysil som åpna best. I troppen var det minst 7 spillere med alagserfaring fra storebror Nybergsund, så det var nok et visst favorittstempel på de rødkledde, men etter å ha ridd av den innledende stormen var det faktisk hjemmelaget som først fikk en scoring i protokollen, da en corner ble kriget inn.

Resten av omgangen var det egentlig ganske jevnspilt, men tryslingene lot til å være vaksinert mot å score, og da hjemmelaget fikk en korrekt straffe halvveis ut i omgangen sto det 2-0 på tavla (Det hadde iallfall gjort det hadde den vært montert og i drift. Jeg overhørte at det var planer om å få opp en dreibar tavle som kunne brukes både på natur- og kunstgressbanen alt etter hvor det ble spilt kamp.) da lagene gikk til pause.

Pausen ble brukt til å teste kiosken, hvor det var både vafler og is å få kjøpt. Gode greier!

Når andre omgang kom i gang tok det bare et par minutter før Trysil endelig fikk hull på byllen, og jeg tenkte med meg at nå kunne det nok bli tøft for Sander å hode ledelsen.

Likevel bedret ikke ting seg for Trysil, og det ble også klart at de hadde minst én spanskspråklig spiller på banen, da vi som et uttrykk for frustrasjon fikk høre «p-ordet» runge ut over de sørhedmarkske skoger og åkre. (Apropos åkre, kampen var også preget av en umiskjennelig gjødselaroma).

Etter ca halvspilt omgang kom det et særdeles velfortjent gult kort. En av Sanders spillere fikk seg en smell i kronjuvelene ute ved sidelinja, og ble liggende utenfor banen. For å unngå at dommeren satte i gang spillet på et frispark lenger inn på banen før han var kommet seg på beina igjen veltet han seg etter en stund inn på banen.  Det virket for så vidt for å sikre det han ville oppnå, men til gjengjeld fikk han med seg et gult kort fordi dommeren så rett gjennom taktikken hans. Selv hevda han høylytt at han ikke visste at han velta seg inn på banen, men den påstanden tror jeg han må dra lenger ut på landet med (Og når man er på Sander, da skal det godt gjøres å komme særlig lenger ut på landet!).

Det var fortsatt mye nerve i resten av kampen, og spesielt de lange saltoinnkastene til Trysils Eivind Fallet skapte mye for de røde, men da Sander i det 90. minutt gikk opp til 3-1 ble den tillagte tida ikke mye annet enn et pliktløp, og veien hjem til slalombakkene ble nok ekstra lang for gjestene fra Trysil.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.