Manchester United - Middlesbrough (2-1)

Så utrolig passende. Årets siste dag, og årets siste fotballkamp for meg!

Etter å ha startet dagen med en solid engelsk frokost tok jeg buss til Salford, tusla over elva, og fikk se Drømmenes teater, Old Trafford, åpenbare seg foran meg.

Etter en kjapp tur innom avtalt møtested for å hente sesongkortet jeg skulle disponere i anledning kampen tuslet jeg en runde rundt stadion og sugde inn stemning. Fikk tilogmed tatt en selfie med dagens bursdagsbarn ;)

Heldigvis åpnet dørene inn til stadion i god tid før avspark, så jeg gikk tidlig inn og fant plassen min på tribuna. Dette så bra ut: Ca rett ut fra sekstenmeteren og 12-13 rader fra banen.

Etter å ha inntatt en liten pai under tribuna var det duket for avspark. Drøyt 75000 tilskuere var på plass, og dette ble dermed ny rekord i mest besøkte kamper for meg! (Den forrige var denne i Berlin)

Første omgang ble en frustrerende affære. Vi fikk se et United-lag som totalt dominerte spillet, men tilsynelatende var ute av stand til å score, og da Zlatan endelig gjorde det, så skjemte dommeren seg ut ved å annullere scoringen!

Andre omgang startet mye på samme måte, og skuffelsen og frustrasjonen var derfor enorm da litt konsentrasjonssvikt i de rødkleddes forsvar ga gjestene muligheten til å ta ledelsen.

Om skuffelsen var enorm da 'boro tok ledelsen, så var til gjengjeld først håpet, og deretter gleden tilsvarende enorme da det få minutter før slutt først ble 1-1 og så 2-1, et resultat som også sto seg til dommeren blåste av kampen!

Etter kampen ble det tid til en liten prat med Busby Babes Norge før det bar ut i nyttårsnatten for å feire både det ene og det andre!

Rochdale - Shrewsbury (2-1)

Dagen for min første kamp i fotballens hjemland var kommet. Jeg hadde tatt metrolink-bybane/trikk-greia fra Manchester og ut til Rochdale, slått i hjel et par timer med å tusle rundt i sentrum der, og tatt taxi ut til stadion, hvor jeg ble møtt av nydelige lysmaster! Jeg skulle se kamp på engelsk nivå 3, League One.

Rett etter ankomst tok jeg en snartur innom klubbsjappa, og observerte til min overraskelse at minst 80% av de som var inne der da snakket norsk! Jeg holdt en lav profil og avslørte ikke min nasjonalitet, så jeg gikk raskt ut igjen og inn gjennom nærmeste inngang til stadion.

Dette viste seg å være inngangen til ende-sittetribuna, og dette har jeg alltid ment er en undervurdert vinkel å se kamp fra, så stor var gleden da jeg fant et ikke-reservert sete ved midtgangen passe høyt rett bak mål.

Ble sittende ved siden av en hyggelig eldre mann og barnebarnet hans, og snakket mye med ham underveis i kampen. Han kunne blant annet fortelle at en gang Rochdale hadde Manchester United på besøk fikk han se den beste spilleren han noensinne har sett i aksjon. George Best.

Avspark ble tatt med hjemmelaget i angrep mot den tribuna jeg satt på, og det skulle vise seg å være et bra valg å gå for denne tribuna. Alt etter fire minutter kom en av de blåkledde seg gjennom og gjorde ingen feil alene med keeper. 1-0.

Resten av omgangen ble dominert av hjemmelaget, selv om gjestene var frempå et par ganger uten å bli veldig farlige. Like før halvtimen var spilt kom omgangens store kontrovers. Shrewsbury-keeper Leutwiler så ut til å ha kontroll på en ball som kom i hans retning, men en av 'dale-spillerne klarte å få en superlang tå på ballen samtidig som han grep i den, og forstyrre ham nok til at han mistet den igjen. Ballen havnet så hos en annen av hjemmelagets spillere som hadde verdens enkleste jobb med å få den i mål. Enorme protester fra gjestende spillere og publikum mot dommeren, som de mente burde ha blåst for angrep på keeper, men målet ble stående. 2-0.

Andre omgang var fortsatt Rochdale det beste laget, men det virka som om de var ganske fornøyde med 2-0, og da plutselig gjestene reduserte i det 86. minutt var det duket for en svært spennende avslutning på kampen. Til storparten av de fremmøttes store glede sto det fortsatt 2-1 da kampen ble blåst av, og jubelen kunne slippes løs. I følge min sidemann er det å kjempe i toppen av nivå 3 det aller høyeste klubben noensinne har vært i ligasystemet, så dette er store greier!

Etter å på mystisk vis ha klart å finne veien tilbake til sentrum til fots tok jeg trikk tilbake til Manchester, og kom her i prat med en amerikaner og fire sveitsere som også var i England på fotballtur. Amerikaneren (Som var San Jose Earthquake-supporter) var på sin første av fire kamper på denne turen, mens sveitserne var på sin nest siste av seks kamper! Her snakker vi om ivrige folk!

Oppsummering 17.12.16

Intens fotballhelg, med fire kamper lørdag kveld.

1830 hadde både Eintracht Frankfurt og Manchester United bortekamper. Eintracht tapte 1-0 etter at Fußballgott Alex Meier brente en straffe, mens United vant 2-0 etter at Zlatan var i storslag.

2000 hadde Nàstic bortekamp mot Girona. To ganger tok gjestene ledelsen, og begge gangene utlignet hjemmelaget. Da hjemmelaget så tok ledelsen klarte ikke gjestene å slå tilbake, men klarte heller å få en mann utvist. Like før full tid satte så hjemmelaget spikeren i kista, og Nàstic fikk _ENDA_ en mann utvist. 4-2.

Kveldens siste kamp sto Juventus for hjemme i Torino, med tabellnabo Roma på besøk. Uten å anstrenge seg alt for mye endte dette med seier til «Den gamle dame».

LWLW er totalt til å leve med, men nå begynner jeg å bli bekymret på Nàstics vegne om de ikke begynner å ta litt poeng snart!

Oppsummering 27.11.16

1. søndag i advent, og siste søndag med TV2 Sumo-abonnement på meg.

Helga starta veldig bra, med, med først en sterk trepoenger til Nàstic hjemme på Nou Estadi fredag kveld, og så en enda sterkere seier til Eintracht Frankfurt hjemme på Waldstadion lørdag ettermiddag.

Søndagen, derimot, den starta på verst mulig vis, med at Juventus kom 3-0 under etter bare en halvtimes spill. Kampen endte 3-1.

Søndagens siste kamp, og sannsynligvis den siste jeg ser på TV2 Sumo, var Manchester United mot West Ham. Etter at WH-keeperen storspilte endte dette opgjøret 1-1.

WWLD er dessverre for dårlig, når det er de største som svikter!

Oppsummering 20.11.16

Endelig er landslagspausen tilbakelagt, og nok en skikkelig fotballhelg er over.

Denne starta lørdag ettermiddag med at Manchester United så ut til å slå Arsenal, men klarte å rote det bort på tampen, og kampen endte 1-1.
Lørdag kveld tok Juventus en grei seier.

Søndag spilte først Nàstic tidligkamp mot naboene fra Reus. Nok en poengløs hjemreise til Tarragona, og neppe noen trøst at det var en unormalt kort tur denne gangen.

Helgas siste kamp fant sted i Tyskland, hvor Eintracht Frankfurt hadde tatt turen til Weserstadion i Bremen. Etter først å ha havnet under byttet frankerne inn Fußballgott Alex Meier etter pause, og da kom raskt utligningen. Utover i andre omgang bølget det så fram og tilbake, før Bundesliga-debutant Aymen Barkok ble matchvinner få minutter før full tid! Deilig!

DWLW ser kanskje ikke så ille ut, men uavgjorten på Old Trafford virker innmari unødvendig.

Sesongoppsummering

Jeg endte altså med å ha sett 51,5 kamper i den norske fotballsesongen 2016, fordelt slik:
Tippeligaen: 13
NM (cupen): 2
2. divisjon: 12
3. divisjon: 7
4. divisjon: 14,5
Norway Cup G19: 1
Treningskamper/Showkamper: 2

Noen «kåringer»:
Kaldeste kamp: Oslojuvelene - Nordstrand
Varmeste kamp: Fet - Blaker
Våteste kamp: Grorud - Alta
Mest dramatiske hendelse i kamp: Kjevebrudd i Kjelsås - Senja
Mest happy som supporter: Delt mellom Glimt - TIL og TIL - Odd

Jeg er nå totalt oppe i 73 stadioner registrert i Groundhopper-appen. Jeg gleder meg vilt til 2017-sesongen, da skal det bli flere!

Tromsø - Odd 3-1

Skjebnedagen var kommet. Siste runde i Tippeligaen 2016. Tromsø - Odd.

Odd ville med seier ha muligheten til å sikre seg sølv i serien, men uansett resultat være sikret bronse og EL-kvalikplass. Tromsø på sin side ville med seier ha sikret plassen på øverste nivå uavhengig av resultater i de andre kampene i bunnstriden. Med uavgjort eller tap var man avhengig av andre resultater for å unngå nedrykk eller kvalik.

Jeg sto opp grytidlig, toget litt, sjekket inn på Gardermoen, og fløy til Tromsø. Vel framme i Nordens Paris tok jeg turen innom supporternes stampub Rogers, hvor det var samlet en solid flokk med bortesupportere, men etterhvert ble vi også ganske mange hjemmesupportere der. Det ble etter hvert både allsang og kappsang, men etter hvert gikk jeg til hotellet for å kle på meg ørten lag med ekstra varme klær.

Vel framme på Alfheim (For min tiende kamp der noensinne, og min fjortende TIL-kamp i år) fikk jeg også denne gangen være med og flagge med storflagg på innmarsj, før alvoret var i gang. Det var svært betryggende å se at «Gutan» kom raskt i gang med flere store sjanser, og alt før kvarteret var gått sto det 2-0!

Dette gjorde at de rødhvite nå hadde alt i egne hender. Når det også kom rapporter om at Brann ledet sin kamp i Bergen ble det også klart at Odd hadde mindre å spille for, ettersom sannsynligheten for at de skulle klare sølvet ble svært liten hvis Brann vant sin kamp. Da gjorde det plutselig ikke noe at Lillestrøm og Stabæk også var i ferd med å vinne sine kamper!

Vi supportere ble litt skjelvne da telemarkingene reduserte like før halvspilt andreomgang, men etter at vi bretta ut «KJEMP FOR FAN!»-banneret en gang til tok TIL-spillerne seg litt sammen, og da Runar Espejord på herlig vis banka inn 3-1 var vi et par-tre stykker som ble stående i bar overkropp ut kampen. Neppe veldig bra for helsa i flere minusgrader og trekk fra sør, men hva gjør man ikke for laget?

Etter kampen fikk Odd-spillerne sine bronsemedaljer, mens vi feira fornya toppdivisjonsplass med blussing og synging på og utenfor stadion! (Og jaggu ble ikke jeg intervjua også.)

Etterpå var det tilbake til Rogers, hvor festen kunne fortsette med sjampis og andre godsaker! (Samt en supporterleder som fant ut hvor knappen til røykmaskina var)

Det ble plutselig ikke så tungt som det kunne vært å stå opp klokka 5 mandag morra for å fly sørover igjen!