Rochdale - Shrewsbury (2-1)

Dagen for min første kamp i fotballens hjemland var kommet. Jeg hadde tatt metrolink-bybane/trikk-greia fra Manchester og ut til Rochdale, slått i hjel et par timer med å tusle rundt i sentrum der, og tatt taxi ut til stadion, hvor jeg ble møtt av nydelige lysmaster! Jeg skulle se kamp på engelsk nivå 3, League One.

Rett etter ankomst tok jeg en snartur innom klubbsjappa, og observerte til min overraskelse at minst 80% av de som var inne der da snakket norsk! Jeg holdt en lav profil og avslørte ikke min nasjonalitet, så jeg gikk raskt ut igjen og inn gjennom nærmeste inngang til stadion.

Dette viste seg å være inngangen til ende-sittetribuna, og dette har jeg alltid ment er en undervurdert vinkel å se kamp fra, så stor var gleden da jeg fant et ikke-reservert sete ved midtgangen passe høyt rett bak mål.

Ble sittende ved siden av en hyggelig eldre mann og barnebarnet hans, og snakket mye med ham underveis i kampen. Han kunne blant annet fortelle at en gang Rochdale hadde Manchester United på besøk fikk han se den beste spilleren han noensinne har sett i aksjon. George Best.

Avspark ble tatt med hjemmelaget i angrep mot den tribuna jeg satt på, og det skulle vise seg å være et bra valg å gå for denne tribuna. Alt etter fire minutter kom en av de blåkledde seg gjennom og gjorde ingen feil alene med keeper. 1-0.

Resten av omgangen ble dominert av hjemmelaget, selv om gjestene var frempå et par ganger uten å bli veldig farlige. Like før halvtimen var spilt kom omgangens store kontrovers. Shrewsbury-keeper Leutwiler så ut til å ha kontroll på en ball som kom i hans retning, men en av 'dale-spillerne klarte å få en superlang tå på ballen samtidig som han grep i den, og forstyrre ham nok til at han mistet den igjen. Ballen havnet så hos en annen av hjemmelagets spillere som hadde verdens enkleste jobb med å få den i mål. Enorme protester fra gjestende spillere og publikum mot dommeren, som de mente burde ha blåst for angrep på keeper, men målet ble stående. 2-0.

Andre omgang var fortsatt Rochdale det beste laget, men det virka som om de var ganske fornøyde med 2-0, og da plutselig gjestene reduserte i det 86. minutt var det duket for en svært spennende avslutning på kampen. Til storparten av de fremmøttes store glede sto det fortsatt 2-1 da kampen ble blåst av, og jubelen kunne slippes løs. I følge min sidemann er det å kjempe i toppen av nivå 3 det aller høyeste klubben noensinne har vært i ligasystemet, så dette er store greier!

Etter å på mystisk vis ha klart å finne veien tilbake til sentrum til fots tok jeg trikk tilbake til Manchester, og kom her i prat med en amerikaner og fire sveitsere som også var i England på fotballtur. Amerikaneren (Som var San Jose Earthquake-supporter) var på sin første av fire kamper på denne turen, mens sveitserne var på sin nest siste av seks kamper! Her snakker vi om ivrige folk!