Ajax - Manchester United 0-2

Det hele startet i starten av april, da jeg uten å vite hvem finalistene ville bli, søkte om en billett til Europa League-finalen som skulle spilles i Stockholm.

Gleden var stor da jeg et par uker senere fikk beskjed om at jeg fikk billett, og den ble enda større da det ble klart at mitt kjære Manchester United ble ett av lagene på banen!

Ajax var trukket til å være «hjemmelag» på Friends Arena, og dermed utstyrte jeg meg med blå og fin bortetrøye før jeg tok toget fra Oslo til Stockholm, sammen med overraskende mange briter! (Skjønner ikke helt hvorfor det lønner seg å reise via Oslo, men hva vet jeg?) God stemning var det hele togturen, til tross for togpersonalets stadig mer fortvilte forsøk på å forklare at det ikke var lov å drikke medbrakt alkohol ombord.

Vel framme i Stockholm fant jeg et par andre United-supportere, fanget litt kinamat (buffet er fine greier!) og tok taxi ut til stadion.

Etter en liten spasertur var vi på plass utenfor imponerende Friends Arena, og kom oss inn og fant plassene våre. Det var da fortsatt ca to timer til kampstart, og stort sett glissent på tribunene, bortsett fra i ultras-feltet til Ajax-supporterne, hvor det allerede var bra kok! Dette gjorde det nesten litt kjipt å være der som United-supporter, men det tok seg heldigvis opp også i «bortesvingen» etterhvert som kampstart nærmet seg.

Selve kampen er det vel ikke allverden å fortelle om. Ajax var stadig farlig frampå gjennom begge omgangene. Ingen har noen gang vunnet en fotballkamp basert på å være farlig frampå, så det gikk som jeg hadde håpet: United vant etter et Pogba-mål litt ut i første omgang, og et mål signert Henrikh Mkhitaryan umiddelbart etter pause. Resten var en grei affære.

Ajax-supporterne surna litt på slutten, og røska løs en del stolseter og kasta ned mot banen, ikke spesielt classy spør du meg…

Etter en fin pokalseremoni med krykkeparade, dabbing, dansing og Zlatan-show bar det tilbake inn til sentrum, hvor noen feiret mens andre tok relativt tidlig kveld.

Turen hadde iallfall vært verdt hvert et øre, og returen i morra blir nok kosekos!

Manchester United - Middlesbrough (2-1)

Så utrolig passende. Årets siste dag, og årets siste fotballkamp for meg!

Etter å ha startet dagen med en solid engelsk frokost tok jeg buss til Salford, tusla over elva, og fikk se Drømmenes teater, Old Trafford, åpenbare seg foran meg.

Etter en kjapp tur innom avtalt møtested for å hente sesongkortet jeg skulle disponere i anledning kampen tuslet jeg en runde rundt stadion og sugde inn stemning. Fikk tilogmed tatt en selfie med dagens bursdagsbarn ;)

Heldigvis åpnet dørene inn til stadion i god tid før avspark, så jeg gikk tidlig inn og fant plassen min på tribuna. Dette så bra ut: Ca rett ut fra sekstenmeteren og 12-13 rader fra banen.

Etter å ha inntatt en liten pai under tribuna var det duket for avspark. Drøyt 75000 tilskuere var på plass, og dette ble dermed ny rekord i mest besøkte kamper for meg! (Den forrige var denne i Berlin)

Første omgang ble en frustrerende affære. Vi fikk se et United-lag som totalt dominerte spillet, men tilsynelatende var ute av stand til å score, og da Zlatan endelig gjorde det, så skjemte dommeren seg ut ved å annullere scoringen!

Andre omgang startet mye på samme måte, og skuffelsen og frustrasjonen var derfor enorm da litt konsentrasjonssvikt i de rødkleddes forsvar ga gjestene muligheten til å ta ledelsen.

Om skuffelsen var enorm da 'boro tok ledelsen, så var til gjengjeld først håpet, og deretter gleden tilsvarende enorme da det få minutter før slutt først ble 1-1 og så 2-1, et resultat som også sto seg til dommeren blåste av kampen!

Etter kampen ble det tid til en liten prat med Busby Babes Norge før det bar ut i nyttårsnatten for å feire både det ene og det andre!