Sørfjell - Froland 2 (2-2)

Etter at lenge planlagte groundhoppingturer hadde gått i vasken både mandag, tirsdag og onsdag bestemte jeg meg denne torsdagen for å dra på en litt lengre ferd for å få med meg en ny bane i den sørlandske skjærgården. Etter et par besøk på noen gårdsbutikker på veien fant jeg fram til Saltrød (Et sted som for meg som gammel datanerd nesten var litt preget av ærefrykt å besøke) og skaffet meg en takeaway-middag jeg så kjørte og parkerte for å spise ved gressbanen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Sørfjell og Froland 2.

Mens maten ble fortært kom det et par rådyr løpende forbi, så nå var skjærgårdsidyllen (Jada, det er teknisk sett på fastlandet, but still) virkelig komplett. Da vi nærmet oss en time til avspark begynte det å dukke opp spillere i begge lags farger, og jeg kunne etter hvert tusle bort til banekanten og begynne å forberede meg på noe som forhåpentligvis ville ta bort litt av nervøsiteten knyttet til TILs kamp i Romania som hadde avspark litt før denne kampen.

Inn mot kampstart dukket det opp flere kjente banehopperfjes, og jeg fikk også hilst på hjemmelagets trener Larry Rothschild, som for alle som har groundhoppet litt på Sørlandet er et kjent navn fra listene over flest registrerte besøk på de ulike banene rundt omkring. TIL-pulsen sank samtidig litt, ettersom «Gutan» alt etter tjue minutter ledet 0-2 i Draculas hjemtrakter.

Da kampen på den noe kuperte gressbanen her i Eydehavn ble sparket i gang var det innledningsvis vertskapet som så best ut, men tross at det meste skjedde foran Froland-keeperen skjedde det lite annet enn at noen baller forsvant i kratt og buskas bak mål. Etter drøye tjue minutter sendte dommeren spillerne ut for å drikke litt, og da de kom tilbake lyktes det endelig for rødtrøyene. Et flott innlegg traff panna til en medspiller, og han styrte ballen perfekt i mål til 1-0 med 27:30 på min stoppeklokke.

Seks minutter senere kunne brorparten av de frammøtte igjen juble, ledelsen var doblet og det sto 2-0. Flere scoringer fikk vi ikke i første halvdel av kampen, og dette var dermed fortsatt stillinga da lagene gikk til pause.

Hadde første omgang vært eid av hjemmelaget, så var det gjestenes tur etter hvilen. Det tok riktig nok også nå litt tid, men i det vi gikk inn i det 70. spilleminutt ble det fyrt av en kanonkule av et skudd, og vips var det blitt 2-1.

De blåhvite fikk nå blod på tann, og samtidig som det ble klart at TIL hadde vunnet 0-5 i Romania kom 2-2 etter et angrep som gjorde enkelte av vertskapets spillere fly forbanna på sine medspillere.

Herfra og inn var vi nok nærmere en borteseier enn tre poeng til hjemmelaget, men jeg må innrømme at jeg nå ikke fulgte så veldig med på kampen, men prioriterte å få bestilt flybilletter for å reise til Brighton om knappe tre uker. Uansett kom det ikke flere mål, og dermed endte det hele 2-2 og hvert lag fikk ett poeng til på kontoen.

Jeg takket de andre banehopperne for selskapet, og satte kursen hjemover, en ferd som selvsagt inneholdt en omkjøring. Ingen kveld på E18 uten!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.