Til byderbyet Stålkameratene - Mo som var satt opp i starten av juli 2000 som siste kamp før fotballferien ble det en spesiell opptakt, ved at Mo IL søkte om å få flyttet kampen fram et par dager fordi noen spillere skulle på sydenferie med avreise i helga, og kampen var satt opp lørdag. Stålkameratene samtykket i flytting, men Norsk Tipping nekta, jeg mener å huske dette var fordi den var satt opp på tippekupongen denne lørdagen.
Kampen ble altså spilt lørdag ettermiddag, etter hva jeg kan huske klarte Mo å ordne alternativ transport Mo-Værnes for iallfall noen av spillerne som skulle på ferie, så de kunne være med på kampen, men de var likevel sure.
Noen kompiser av meg hadde gitt meg ei oppblåsbar dukke med brun «hudfarge» en gang på slutten av nittitallet. Før kampen tok jeg med noen flasker korrekturlakk, og dekorerte den oppblåsbare dukka slik at den så ut som en Mo IL-spiller med brun trøye med hvite detaljer. (Jeg klarte å lure en guttespiller til å stille opp som mal) Jeg hadde opprinnelig tenkt å fylle dukka med tennvæske, men innså at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne gjort å fyre på en tennvæskebombe, så jeg lot heldigvis den planen ligge.
I pausen på kampen, som gikk på gamle Sagbakken gressbane, blåste jeg i skjul opp dukka (Jeg hadde med to stortrommer jeg kunne skjule den bak), og ventet på at spillere og støtteapparat kom tilbake fra garderoben. På gamle Sagbakken ligger garderobebygget på motsatt side av banen fra der innbytterbenkene og tribunen er, så de måtte traske over gressmatta når de kom tilbake, og det var plenty av tid for et lite stunt.
Da bruntrøyenes trenere og øvrige støtteapparat hadde passert midtsirkelen på vei over banen reiste jeg meg, dro fram dukka, storma nedover tribunen og kasta dukka ut mot benken. I det jeg kasta den ropte jeg «Se her Mo IL, her har dere en spiller som ikke trenger å reise på ferie», til allmenn latter fra de øvrig frammøtte på tribunen, og flere av spillerne på begge lag.
Den som derimot ikke lo var Mo ILs oppmann! Min gamle reiseleder på korpstur og inspektør på ungdomsskolen var så sur som jeg sjelden har sett noen være på en fotballkamp! Han stormet bort til dukka, og trampet på den så den punkterte, og sparket den bort fra løpebanedekket rundt banen og ut mot muren opp mot tribuna, mens de fleste på tribuna storflirte.
Great success!
Kampen? Den endte 1-1, med gule kort til Stålkam-spillerne Per Gunnar Tysnes (Senere hovedtrener for klubben) og Frode Fagermo (Senere AaFK, og kjent fra Farmen)
Stålkameratene vant for øvrig 2. divisjon avdeling 7 dette året, men glapp opprykk gjennom tap over to kamper i kvalik mot Hødd.
Kampen ble altså spilt lørdag ettermiddag, etter hva jeg kan huske klarte Mo å ordne alternativ transport Mo-Værnes for iallfall noen av spillerne som skulle på ferie, så de kunne være med på kampen, men de var likevel sure.
Noen kompiser av meg hadde gitt meg ei oppblåsbar dukke med brun «hudfarge» en gang på slutten av nittitallet. Før kampen tok jeg med noen flasker korrekturlakk, og dekorerte den oppblåsbare dukka slik at den så ut som en Mo IL-spiller med brun trøye med hvite detaljer. (Jeg klarte å lure en guttespiller til å stille opp som mal) Jeg hadde opprinnelig tenkt å fylle dukka med tennvæske, men innså at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne gjort å fyre på en tennvæskebombe, så jeg lot heldigvis den planen ligge.
I pausen på kampen, som gikk på gamle Sagbakken gressbane, blåste jeg i skjul opp dukka (Jeg hadde med to stortrommer jeg kunne skjule den bak), og ventet på at spillere og støtteapparat kom tilbake fra garderoben. På gamle Sagbakken ligger garderobebygget på motsatt side av banen fra der innbytterbenkene og tribunen er, så de måtte traske over gressmatta når de kom tilbake, og det var plenty av tid for et lite stunt.
Da bruntrøyenes trenere og øvrige støtteapparat hadde passert midtsirkelen på vei over banen reiste jeg meg, dro fram dukka, storma nedover tribunen og kasta dukka ut mot benken. I det jeg kasta den ropte jeg «Se her Mo IL, her har dere en spiller som ikke trenger å reise på ferie», til allmenn latter fra de øvrig frammøtte på tribunen, og flere av spillerne på begge lag.
Den som derimot ikke lo var Mo ILs oppmann! Min gamle reiseleder på korpstur og inspektør på ungdomsskolen var så sur som jeg sjelden har sett noen være på en fotballkamp! Han stormet bort til dukka, og trampet på den så den punkterte, og sparket den bort fra løpebanedekket rundt banen og ut mot muren opp mot tribuna, mens de fleste på tribuna storflirte.
Great success!
Kampen? Den endte 1-1, med gule kort til Stålkam-spillerne Per Gunnar Tysnes (Senere hovedtrener for klubben) og Frode Fagermo (Senere AaFK, og kjent fra Farmen)
Stålkameratene vant for øvrig 2. divisjon avdeling 7 dette året, men glapp opprykk gjennom tap over to kamper i kvalik mot Hødd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar