Hadde avtalt med en gjeng galninger at vi skulle ta oss en søndagstur til Raufoss, så i rask rekkefølge plukka jeg opp Sören, Lars, Magnus og Jakub, og så ble Rv4 inntatt på vei nordover. Etter en begivenhetsløs kjøretur i stadig mer vinterlige kjøreforhold kom vi fram til ammunisjonsbygda, parkerte, og trosset snøstormen til fots for å komme oss fra parkeringsplassen og inn i hallen hvor det var klart for treningskamp mellom Raufoss og Kolbu/KK.
Med tre divisjoners forskjell på lagene var det nok ingen overraskelse at det var de gulkledde som var favoritter, og da kampen kom i gang (og vi hadde fått selskap av de noe mer kortreiste Vegard og Ola) tok det bare såvidt over ett minutt før ballen første gang lå i nettet bak fjerdedivisjonslagets målvakt og det sto 1-0 på scoringstavla. Under ett minutt senere kom så 2-0, før det med 3:35 på klokka sto 3-0, og da hadde faktisk gjestene etter det forrige målet hatt en relativt stor sjanse før denne scoringa kom.
I det niende minutt fikk så Raufoss et frispark, og dette utnyttet de godt, så plutselig sto det 4-0.
5-0 fikk vi etter drøyt 11 minutter, og selv om Raufoss-spillerne stormet inn i målet for å hente ballen, så virket det som om de tok foten litt av gasspedalen nå. Hjemmelaget fortsatte å dominere, men det ble mye upresist foran mål, til stor irritasjon for de fleste av de godt over 200 fremmøtte tilskuerne.
Kolbu kom til noen mer eller mindre kvalifiserte sjanser innimellom, men mens jeg fortærte en svært god vaffel (Årets første fotballvaffel!) fikk jeg se dem misbruke alle muligheter, noe også vertskapet gjorde, så da dommeren blåste til pause var det fortsatt scoret «bare» fem mål.
Da andre omgang startet ble det raskt klart at styrkeforholdet mellom lagene hadde jevnet seg noe ut som følge av de mange byttene som hadde blitt gjort. De tilreisende fra nabokommunen i øst skapte de første minuttene av omgangen mer enn de hadde gjort i hele første halvdel av kampen. Det var nok derfor en solid kalddusj for dem da hjemmelaget etter 58 minutters spill satte inn sitt sjette mål for kvelden. I det 66. minutt kom så 7-0 med en perle av et skudd fra litt distanse.
Resten av kampen skjedde det ikke stort å skrive hjem om utenom en spiller som ble litt sur fordi han fikk tråkka av seg en sko, og dermed endte dette lille Toten-derbyet 7-0 og en oppskriftsmessig hjemmeseier til et Raufoss-lag som nok irriterer seg litt over at de ikke utnyttet overtaket i første omgang til å lede enda mer. Kolbu på sin side kan glede seg over at den unge målvakten de brukte i andre omgang gjorde en svært god kamp og leverte flere gode redninger.
Vi kom oss ut av hallen og i bilen igjen, og etter en svært vinterlig og noe tidkrevende kjøretur fikk vi sluppet Magnus av på Gardermoen (Han hadde fløyet ens ærend fra Stjørdal for å være med på kamp!), før vi øvrige tok fatt på siste etappe tilbake til hovedstaden. Denne skulle vise seg å bli enda mer tidkrevende, og det tok faktisk nesten en time fra vi forlot flyplassen til jeg var hjemme!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar