Eds FF - IFK Uddevalla 2-2

Jeg hadde lenge sett meg ut starten av denne helga for en liten overnattingstur til Sverige, men fredagen startet dårlig da jeg så at kampen jeg hadde tenkt å starte med var avlyst. Plan B hadde også forsvunnet fra terminlista, så da måtte jeg ty til tredjevalget mitt, som selvsagt passet svært dårlig inn med den bestilte overnattinga. Jeg satte likevel turen sørøstover, og kom etter noen timer fram til Ed i Dalsland hvor det var klart for kamp på nivå 6 (dvs Division 4) mellom Eds FF og IFK Uddevalla.

Da jeg kryssa grensa forsvant mobildatadekninga pga en feil hos Telenor, men heldigvis gikk det likevel greit å finne fram, og etter å ha rota rundt litt i sentrum av Ed på jakt etter noe spiselig dro jeg ut til Bergslätt og spiste på parkeringa der før jeg betalte meg inn, og kjøpte to matchlotter. Til min store glede oppdaget jeg også at det var gjeste-wifi på stadion, så jeg likevel kunne få livetwitret fra kampen, noe jeg egentlig hadde slått fra meg muligheten for.

På stadion kunne man velge slik de fleste gjorde, å sitte på ei fin lita tretribune med den lave kveldssola i øynene, eller slik noen få hadde gjort, å gå på motsatt side og sette seg i en gressbakke med sola i ryggen. Ulempen med det siste var selvsagt at du ble sittende i skyggen, og med skog rett bak deg kom også insektene og gikk til angrep.

Da kampen kom i gang så hjemmelaget, som jeg jo også var og så i vår, men da på kunstgressbanen på andre sida av sentrum, friskest ut. (Herregud for ei grusom setningsoppbygging med nøstede leddsetninger her) Det tok likevel ikke lang tid før gjestene fra Uddevalla tok mer over, Like etter at omgangen var halvspilt fikk vi kveldens første mål, og det var de tilreisende fra kysten som kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1.

Det hadde både i forbindelse med scoringen og ellers vært mye klaging på dømmingen fra hjemmelagets menn, som tildelse berettiget følte at alle avgjørelser gikk motstanders vei. Det var derimot ikke stort å klage på da gjestene etter et strålende angrep satte inn 0-2 i det min stoppeklokke viste 31 minutter spilt.

Mot slutten av omgangen fikk Ed en liten energiboost, og kom til flere store muligheter. En helt vill serie med megasjanser ble på uforklarlig vis avverget fra å gå i mål av IFK-ernes målvakt og forsvarsspillere, og da de blå endelig fikk ballen i mål langt på overtid hadde AD hevet flagget for offside.

Det sto dermed fortsatt 0-2 da lagene tok pause, og jeg ruslet bort og kikket inn på klubbhuset, hvor det foruten en ganske imponerende trofévegg også sto en dritkul arkitektmodell av stadionanlegget.

Etter pause tok det bare halvanna minutt før ballen igjen lå i mål, og nå var det hjemmelagets supportere som kunne juble. 1-2, og ny spenning i kampen, hvor det når sant skulle sies hadde vært ganske så fortjent med tomålsledelse til pause for IFK Uddevalla.

Utover i omgangen var det jevnere enn det hadde vært før hvilen, men fortsatt syntes jeg det virket som om de for anledningen helsorte virket et knepp kvassere. Dette skulle dog komme til å forandre seg drastisk, da en av dem gjorde et eller annet som medførte at en motspiller lå igjen på gresset og gned seg i bakhodet, og dommeren fisket det røde kortet opp av lomma.

Som om det ikke var ille nok å måtte spille resten av kampen med ti mann, like etter ble et svært farlig skudd reddet med hånda. Hadde det vært keeperen (som forøvrig spilte med trøyenummer 10, mens en utespiller var nummer 1) som gjorde dette hadde alt vært bra, men ettersom det var en av utespillerne måtte dommeren igjen trekke fram det røde kortet, samt at han pekte på straffemerket. Straffesparket ble først reddet, men da returen satt i mål sto det 2-2, og med 16 minutter igjen å spille med 11 mot 9 lå alt til rette for at hjemmelaget skulle klare å snu kampen.

Kamraterna fra Uddevalla innså selvsagt at de hadde havnet i en svært ubehagelig situasjon nå, og at her måtte alle knep tas i bruk dersom man skulle klare å i det minste få det ene poenget med seg hjem. Jeg så derfor flere tilfeller av spillere som etter den minste berøring hylende gikk overende, men da dommeren ikke blåste spratt de like raskt opp og løp videre. Kynisk? Ja, absolutt, men i den situasjonen laget var i høyst forståelig.

Ed presset naturlig nok voldsomt for å prøve å få det viktige vinnermålet, men det ville seg virkelig ikke for vertskapet. Da dommeren etter ganske mange minutter overtid (hvor også en i støtteapparatet til bortelaget hadde pådratt seg et rødt kort) blåste av sto det fortsatt 2-2, og skuffete Ed-spillere måtte takke dommere og motstandere for kampen mens de sistnevnte ut fra hvordan avslutningen på kampen hadde blitt hadde all grunn til å være storfornøyde.

Jeg forlot så stadion og satte kursen nordover mot Sillerud, hvor jeg hadde booket meg inn for overnatting i togvogna jeg også overnattet i i 2019.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Eds FF - Henån-Gilleby IF 1-0

Seriestart i division 4 Bohuslän-Dalsland, og mulighet for en dobbel på baner jeg ikke hadde fra før! Et lett valg da å sette kursen sørover tidlig lørdag morgen, og etter litt «harryhandel» sette kursen innover i landet. Kom etterhvert fram til Dals-Eds kommun, og kommunesenteret Ed, hvor jeg etter å ha funnet en bensinstasjon som solgte svært gode hjortepølser inntok kunstgressarenaen hvor det var klart for kamp mellom Eds FF og Henån-Gilleby IF.

Jeg hadde på forhånd sett i Futbology-appen at det var flere kjente som hadde tenkt seg hit, og inn mot kampstart så jeg at både Jon Erik fra Fredrikstad (med førstegangsinnsjekker Erik) og Christian, Magnus og Michael fra Göteborg dukket opp. Det var forresten ikke bare de som dukket opp her, totalt var det godt over 100 frammøtte, samt spor etter flere harer, og en stor flokk kaier som stadig sirklet over området.

Ute på kunstgressmatta tok det aldri helt av, tross at vi før det var spilt tjue minutter før vi fikk det første gule kortet av det som etterhvert skulle bli en hel del. Kjedelig vil jeg kanskje ikke si at det ble, men sjansefattig var det definitivt.

I det 35. minutt kom så endelig scoringen alle så sårt hadde ventet på, og til glede for flesteparten av de fremmøtte var det hjemmelaget som gikk opp i 1-0 etter et flott raid ute på kanten.

1-0 sto seg til pause, og jeg var smart nok til å snike meg bort til kioskteltet litt før køen bygde seg opp og skaffe meg et sjokoladekakestykke og en boks Ramlösa. Fra kioskområdet fikk jeg så se gjestene sette ballen i mål rett før dommeren blåste av omgangen, men dette målet ble ikke tellende pga en offside som var så klar at jeg som sto bak mål så den!

Andre omgang tok seg sjansemessig noe opp fra første, men fortsatt var det ikke noe fyrverkeri av en fotballkamp vi fikk bivåne. Ikke unaturlig var det gjestene som presset mest på for å prøve å få en utligning, men det ville seg virkelig ikke for øyværingene. Jeg var nesten sikker på at vi skulle få en scoring da de fikk hjørnespark etter hjørnespark etter hjørnespark, men det nærmeste de kom målprotokollen var da intense hands-rop endte med at dommeren måtte ut og konferere litt med sin assistent før han avslo kravet om straffespark så spillet fortsatte.

Kampen endte dermed med ettmålsseier til hjemmelaget, og jeg kunne hoppe i bilen og sette kursen mot dagens andre kamp, noen mil lenger sør.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.