Seriestart i division 4 Bohuslän-Dalsland, og mulighet for en dobbel på baner jeg ikke hadde fra før! Et lett valg da å sette kursen sørover tidlig lørdag morgen, og etter litt «harryhandel» sette kursen innover i landet. Kom etterhvert fram til Dals-Eds kommun, og kommunesenteret Ed, hvor jeg etter å ha funnet en bensinstasjon som solgte svært gode hjortepølser inntok kunstgressarenaen hvor det var klart for kamp mellom Eds FF og Henån-Gilleby IF.
Jeg hadde på forhånd sett i Futbology-appen at det var flere kjente som hadde tenkt seg hit, og inn mot kampstart så jeg at både Jon Erik fra Fredrikstad (med førstegangsinnsjekker Erik) og Christian, Magnus og Michael fra Göteborg dukket opp. Det var forresten ikke bare de som dukket opp her, totalt var det godt over 100 frammøtte, samt spor etter flere harer, og en stor flokk kaier som stadig sirklet over området.
Ute på kunstgressmatta tok det aldri helt av, tross at vi før det var spilt tjue minutter før vi fikk det første gule kortet av det som etterhvert skulle bli en hel del. Kjedelig vil jeg kanskje ikke si at det ble, men sjansefattig var det definitivt.
I det 35. minutt kom så endelig scoringen alle så sårt hadde ventet på, og til glede for flesteparten av de fremmøtte var det hjemmelaget som gikk opp i 1-0 etter et flott raid ute på kanten.
1-0 sto seg til pause, og jeg var smart nok til å snike meg bort til kioskteltet litt før køen bygde seg opp og skaffe meg et sjokoladekakestykke og en boks Ramlösa. Fra kioskområdet fikk jeg så se gjestene sette ballen i mål rett før dommeren blåste av omgangen, men dette målet ble ikke tellende pga en offside som var så klar at jeg som sto bak mål så den!
Andre omgang tok seg sjansemessig noe opp fra første, men fortsatt var det ikke noe fyrverkeri av en fotballkamp vi fikk bivåne. Ikke unaturlig var det gjestene som presset mest på for å prøve å få en utligning, men det ville seg virkelig ikke for øyværingene. Jeg var nesten sikker på at vi skulle få en scoring da de fikk hjørnespark etter hjørnespark etter hjørnespark, men det nærmeste de kom målprotokollen var da intense hands-rop endte med at dommeren måtte ut og konferere litt med sin assistent før han avslo kravet om straffespark så spillet fortsatte.
Kampen endte dermed med ettmålsseier til hjemmelaget, og jeg kunne hoppe i bilen og sette kursen mot dagens andre kamp, noen mil lenger sør.
Sto tidlig opp den første lørdagen i mai, og satte kursen østover langs E16 for å se litt breddefotball hos «söta bror». Først på planen var Division 4-, altså nivå 6-kampen mellom Västanvik AIF og Bråtens IK på Granevik like utenfor Torsby.
Torsby er kanskje i fotballverdenen mest kjent som hjemstedet til trenerkjendis Sven-Göran Eriksson, og da jeg cruiset rundt i sentrum mens jeg venta på avspark oppdaget jeg at på Torsbys hjemmebane, der ble det spilt «Svennis cup». Tydelig at det går an å bli profet i eget land.
Etter hvert satte jeg kursen mot Granevik, parkerte bilen så det skulle bli lett å komme seg avgårde igjen, da jeg hadde litt tight skjema før neste kamp, og inntok arenaen. Et flott anlegg, med stor hovedtribune, liten ståtribune (bortefelt?) på motsatt side, kafeteriabygg, kiosk, garderober og alt hjertet kunne begjære. Rett på andre sida av parkeringa var det også en klassisk svensk «folkpark» med scene og andre fasiliteter for underholdning, så VAIF har nok sterke tradisjoner i området.
Det var et ekstremt vekslende vær denne ettermiddagen, og når sola skinte var det nesten behagelig hvis det ikke var noe særlig vind i tillegg, men innimellom kom det snøbyger og sterk vind. Da var det alt annet enn behagelig.
Storparten av første omgang skjedde det ikke stort å skrive hjem om, men halvannet minutt på overtid, og altså rett før pause, gjorde en av hjemmelagets forsvarsspillere en stor tabbe. En av Bråten-spissene utnyttet denne til det fulle, og lagene gikk til pause med 0-1 på tavla.
Etter å ha inspisert serveringstilbudet på stadion i pausen ble første del av andre omgang litt slik første hadde vært, men så skjerpet plutselig gultrøyene seg, og rett etter at timen var spilt fikk de straffe. Keeper fikk fingertuppene på ballen, men ikke nok. 1-1.
Etter dette tok det bare tre minutter før også 2-1 kom, og kampen var snudd. Jeg er overbevist om at ledelsen kunne blitt større hadde de nå fortsatt å male på, for i denne perioden virket gjestenes forsvar mildt sagt utrygt.
Etter hvert gjenvant de hvitkledde (Jeg hørte en sammenligning med Real Madrid bli nevnt på tribunen) kontrollen i de bakre rekker, men uheldigvis for dem klarte ikke angrepsspillerne å overliste hjemmelagets forsvar flere ganger, og kampen endte 2-1.
