lørdag 22. februar 2020

Askim - Trosvik 5-1

Siden det var vinterferie denne uka tok jeg litt tidligere helg enn normalt, og rømte østover på ettermiddagen. Etter en kort visitt i Töcksfors for panting av tomgods og innkjøp av nye ladninger vaniljecola ble GPS-en stilt inn på Askim kunstgress, som ligger like ved Askim stadion hvor jeg har vært før. (Dessverre registrert som samme anlegg i futbology-appen).

På vei mot Askim røska det godt i bilen, og jeg var spent på hvordan spilleforholdene kom til å være i den kraftige vinden. Da jeg kom fram møtte jeg en svært hyggelig fyr med Askim-jakke som låste opp en garderobe til meg så jeg fikk på meg superundertøy og helsetrøye, uten å måtte skifte utendørs. Meget god service! Etter dette tok jeg banen i nærmere øyensyn, og oppdaget at tross litt høyde på to kanter, så var det mer enn nok vind. Høye utspark kom neppe til å være en god strategi i kveld.

Kampen kom i gang ganske presis, og jeg så at det var hjemmelaget som skulle spille med vinden i ryggen de første 45 minuttene. Det var likevel gjestene som kom best i gang, uten å få noe ut av det. Askim innså raskt at de kunne prøve å utnytte medvinden, men heller ikke de fikk noen uttelling fra sine forsøk.

Etter 19 minutters spill måtte Trosvik gjøre sitt første bytte, og i det jeg skrev en tweet om byttet scoret de, så med meg i Chris Kamara-modus og Askims trener mildt sagt lite blid sto det plutselig 0-1.

Knappe fem minutter senere kom neste mål, og denne gangen var det hjemmelagets menn som fikk ting til å sitte i angrepet. 1-1, og like langt.

Det var ikke så veldig kaldt i lufta, men den kraftige vinden gjorde at det likevel ikke var noen lek å være på kamp. Dette stoppet dog ikke temperaturen mellom ørene på spillerne ute på banen fra å tidvis være ganske høy. Etter at dommeren (korrekt etter min mening) dømte innkast til Askim kokte det første gang over for en av Trosvik-spillerne, som ble belønnet med et gult kort. Etter et par episoder til med litt overtenning roet ting seg heldigvis ned igjen.

Noen minutter før pause prøvde en av de tilreisende å nå en ball som var på vei ut over sidelinja. Det klarte han ikke, og han klarte heller ikke å stoppe selv, med det resultat at da han forlot kunstgresset og entret asfalten skled han, og kræsjet inn i et ekstramål som sto parkert der. Dette så ikke bra ut, men heldigvis var han på bena igjen etter å ha fått summet seg litt. Den som derimot ikke kom seg på bena igjen var hjemmelagets keeper, som fikk en kjempekollisjon i et forsøk på en klarering på 30 meter. Pang, sa det, og han ble liggende der til han måtte støttes av banen av to mann, og reservekeeperen kom innpå rett før pause.

Da jeg sist besøkte Askim stadion, i 2018, fikk jeg servert det som da var årsbeste på vaffelfronten. Jeg var derfor spent på om de kunne leve opp til dette i dag. Smaksmessig sto vaflene ikke noe tilbake for de fra 2018, men det var et eller annet med teksturen som ikke var like prima. Jeg velger å tro at dette skyldes at de har fått nytt vaffeljern siden da.

Jeg rakk knapt å spise opp vaffelen før kampen kom i gang igjen, og nå var det Trosviks tur å prøve å utnytte vinden til sin fordel. Et av de første forsøkene på dette kom i et langskuddd over keeper, som sto noe langt ute, men til hell for vertskapet smalt dette i tverrliggeren, før det dalte ned i keepers armer.

Hjemmelaget lot på sin side til å takle motvind langt bedre enn de hadde gjort med medvinden i første omgang, og like før ti minutter var spilt av andre omgang ble et flott angrep kronet med scoring. 2-1.

Ikke lenge etter hadde de rødkledde sin første av flere svært store muligheter på frispark, men enten reddet keeper, eller så traff de stolpen, som dere kan se i denne lille videokompilasjonen.

I det 68. minutt fikk så hjemmelaget til en flott kontring, og dermed sto det 3-1. Gjestene var nå blitt litt desperate, og det var flere tilfeller hvor de gikk på skudd, mens de nok heller burde prøvd å finne en annen løsning.

Fem minutter før full tid fikk vi en ny duell-kollisjon hvor en av Askims spillere ble liggende igjen, og etter noen minutters behandlingsforsøk ble også han støttet av banen. Dette lot heldigvis ikke til å svekke hjemmelaget nevneverdig, og i det min stoppeklokke viste 87:40 ropte alle lagkameratene «chip» til en spiller som kom alene mot Trosvik-keeperen. Han gjorde som han ble bedt om, og vips sto det 4-1.

Noen minutter på overtid hadde jeg skrevet klar en tweet om at kampen endte 4-1, og da gikk det som det ofte gjør. Det kom en siste scoring etter fem minutters overtid, og etter dette blåste dommeren rimelig kjapt av. Det hele endte dermed 5-1, og vaniljecolaen og jeg kunne sette kursen tilbake mot Groruddalen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar