Viser innlegg med etiketten Małopolska. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Małopolska. Vis alle innlegg

onsdag 6. november 2024

FC Oslo - Kraków Dragoons FC 6-0

Tirsdager og onsdager er tradisjonelle europacupkvelder, så hva passer vel da bedre enn å se kamp i en europeisk turnering på en tirsdagskveld. Jeg plukket opp Sören og satte kursen mot Grorud T, hvor vi dumpet bilen et sted det egentlig ikke var lov å stå, og så tok T-banen til Majorstuen. Straks vi kom ut av stasjonsområdet møtte vi Mattis, Martin og Nicholas, og etter en kort spasertur var vi klare for å se Fenix Trophy-kamp mellom FC Oslo og Kraków Dragoons FC.


Fenix Trophy er noe så eksklusivt som en europeisk turnering for breddeklubber, og FC Oslo har gjort tradisjon av å delta her. I år har man fjernet gruppespillet, og det er ren utslagscup med hjemme- og bortekamper, og i åttendelsfinalene som er første runde skulle oslo-laget altså møte polsk motstand. Bortelaget markedsfører seg som en klubb for utlendinger i Kraków, men både navnene i lagoppstillingen og når kampen kom i gang «Kurwa»-ropene tilsa at det også var polske spillere involvert her.



Siden utvalget av fotballkamper på denne tida av året generelt er ganske magert krydde det av kjentfolk på kampen, og André, Terje (med et TV-team på slep!), Tom, Ole Jakob og Jon Are var bare noen av de over 30 innsjekka i Futbology som var her. I tillegg var det noen fler tilskuere, så totalt vil jeg anslå at det var nærmere 60 personer tilstede og fikk se hjemmelaget raskt vise at norsk 3. divisjon er på et klart høyere nivå enn polsk nivå 7-8. Det aller meste foregikk foran Dragoons-målet, og det var etterhvert smått utrolig at ballen ikke hadde gått i mål.

Det ble snart tydelig at det bare var et spørsmål om tid før vi fikk ledelse til hjemmelaget, og i det 25. minutt kunne endelig hjemmelagets supportere og de mange på benken juble for 1-0. Jeg måtte klappe litt jeg også, ettersom jeg hadde fått overrakt et skjerf fra klubben!


Flere mål fikk vi ikke i første omgang, og det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene tok pause. Det var riktig så sosialt på tribuna, og jeg kom også i prat med en som viste seg å være ingen ringere enn sønnen til Futbology-Lars Erik, Mads.

Etter pause var det tydelig at FC Oslo hadde bestemt seg for å drepe denne kampen, og i ganske rask rekkefølge kom 2-0 og 3-0 i løpet av de første syv minuttene av omgangen. Etter en times tid fikk vi så se noe man ikke ser hver dag da vertskapet klargjorde et kvintuppelbytte, altså at hele fem spillere ble byttet samtidig. Mens de fem sto klare kom så hjemmelagets fjerde mål for kvelden som ga 4-0.

Fem minutter senere kom så 5-0 da et innlegg ble stanget i nettet, før vi i det 68. minutt fikk siste mål for kvelden da ledelsen ble økt til 6-0. Jeg var spent på om de for anledningen neongule kom til å gidde å score enda mer, men enten orka de ikke eller så forsvarte det polske laget seg godt nok til å hindre flere mål. Det endte iallfall 6-0, og det gjenstår ikke veldig mye spenning før returoppgjøret i Krakow.

Etter at vi hadde samlet en god del av de frammøtte banehopperne (Inkludert Ray, som hadde kombinert kampen med noe Frigg-møte inne på klubbhuset) til et gruppebilde klarte jeg å få André som hadde tatt bilen nedover til å skysse Sören og meg tilbake til min bil, som viste seg å være parkert sånn at det var ren flaks at jeg kom meg forbi noen asfaltarbeidere som hadde begynt et prosjekt på parkeringa. Litt flyt må man ha!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Jeg hater forresten gule flomlys!)

mandag 9. september 2024

Sportowiec Modlniczka - Victoria Smroków 4-1

Etter en tredelt busstur fra dagens første kamp, som innebar en hel del venting på neste buss kom jeg fram til landsbyen Modlniczka rett nord for Krakow. Her ventet knappe tjue minutters gåtur i den stekende varmen før jeg kom fram til arenaen for turens siste kamp, nivå 8-oppgjøret mellom Sportowiec Modlniczka og Victoria Smroków.


Da jeg kom fram så jeg at en annen kamp med tidligere avspark ble spilt ute på den grundig inngjerda kunstgressbanen, så jeg dro med meg bagasjen min gjennom et ganske kupert terreng til publikumsområdet hvor det var satt opp en liten rad med stoler. Jeg hadde på bilder sett at det var en tribune på stadion, men i forbindelse med bygging av nytt klubbhus var denne pakket sammen og lagret like ved, så publikumsfasilitetene så ganske kummerlige ut nå. I den sterke varmen og uten noe drikke så jeg nå litt mørkt på tingenes tilstand, men så innså jeg at ikke alle folkene langs banekanten på motsatt side var støtteapparat, og jeg kom meg derfor tilbake rundt banen for å ta plass i skyggen her. På plass så jeg også at inne i garderobebygget sto det en vannkjøler, så jeg benyttet anledninga til å fylle den tomme Mountain Dew-flaska jeg hadde i sekken før kampen starta.

Avspark ble et kvarter forsinka, og jeg innså at jeg neppe kom til å rekke å se hele kampen. Jeg kunne derfor bare håpe at kampen kom til å være avgjort før jeg måtte dra. Foran et trettitalls tilskuere marsjerte så lagene inn på banen, og det ble gjort klart til kamp.


Etter at spillet var startet tok det bare såvidt over fire minutter før gjestene fra litt lenger nord kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1. Skulle dette bli en enveiskjørt kamp?


Spørsmålet mitt ble raskt besvart. Det var ikke spilt to nye minutter engang før dommeren pekte på straffemerket i motsatt ende av banen etter en hekting der. De grønnes gulkledde keeper kastet seg dog riktig vei, og dermed sto det fortsatt 0-1.


Videre utover i den første omgangen skjedde det ikke veldig mye nevneverdig. Jeg merket meg at jo lenger ned man kommer i det polske ligasystemet, jo mer hører man «k-ordet» brukt, og så så jeg at dommeren gjorde det jeg er 98% sikker på var en rimelig stor tabbe. Situasjonen var den at gjestenes keeper hadde stormet langt ut fra mål, og skulle ta en duell med en motspiller. Denne så det for meg klart ut som om vertskapets mann vant klokkerent, før målvakten sparket inn i en lagkamerat og ble liggende og vri seg i smerter. Dommeren blåste frispark, og ga den rødkledte gult kort, tross store protester.


Mål ble det uansett ikke, og det sto fortsatt 0-1 da lagene kunne gå i garderoben for å unnslippe sola litt, og jeg kunne gå bort til klubbhuset for å sortere hva som skulle i kofferten og hva som skulle i sekken mens jeg fløy hjem på kvelden. Jeg benyttet også anledninga til å fylle flaska med vann igjen, og priset meg lykkelig over at jeg ikke hadde blitt værende oppe i solsteiken uten vann. Det kunne umulig endt bra!

Da andre omgang var i ferd med å starte booket jeg en taxi til 1710, lenger enn det turte jeg ikke å vente selv om kjøreturen til flyplassen var ganske kort. Jeg forventet derfor å miste ca de siste fem pluss tillegg, noe jeg tenkte jeg ville kunne leve med. I det 55. spilleminutt fikk så hjemmelaget på ny straffespark, og denne gangen ble det mål! 1-1, og vidåpen match.


Vidåpent skulle det ikke bli så veldig lenge, for bare et drøyt minutt etter scoringen kom 2-1, før vi så måtte vente i 12 minutter på den neste scoringen, og stillingen ble 3-1. Igjen tok det bare litt over ett minutt før vi igjen fikk mål, og dermed sto det 4-1 etter 70 minutters spill.


Hjemmelaget benyttet nå anledningen til å bytte fire spillere på en gang, noe som fikk dommeren til å sende alle ut for å få i seg litt vann mens leggbeskyttere, knotter og annet ble inspisert. Samtidig begynte det å bre seg en liflig duft av gassgrillet kiełbasa over stadion, noe som var spesielt frustrerende for meg som ikke hadde spist siden frokost, og i tillegg måtte dra før kampen var over.

Fem minutter over fem tikket det inn varsel om at taxien var framme, så jeg måtte bare forlate banen før kampen var over, men jeg trøstet meg med at det skulle nok godt gjøres at sluttresultatet ble vesentlig forandret på de siste ti minuttene.

Jeg kom meg til flyplassen, og tross en del forsinkelser landet jeg ved midnatt på Gardermoen hvor jeg fikk handlet tax-freekvoten før jeg fikk utlevert kofferten. Før jeg dro hjem sjekket jeg så hvordan kampen endte, og det viste seg at jeg hadde ikke gått glipp av et eneste mål, det sto 4-1 også da dommeren blåste av. En flott minihelg med fotball på nivå 5, 7 og 8 i Kraków!

Tramwaj Kraków - Kabel Kraków 1-1

Etter en god natts søvn ble lørdagen startet med innkjøp av en dagsbillett til kollektivtrafikken i Krakow, før jeg la ut på jakt etter frokost. Jeg fant en koselig liten kafé hvor jeg kjøpte en takeaway avocado- og feta-sandwich, og fant så ut at jeg like gjerne kunne dra dit jeg skulle se kamp og spise den selv om jeg ville komme altfor tidlig fram. Som sagt, så gjort, og litt over en time før avspark tok jeg plass på tribuna for å se kamp på nivå 7 mellom Tramwaj Kraków og Kabel Kraków.


Sandwichen var fantastisk god, og mens jeg spiste den satt jeg i deilig skygge under taket som dekte litt av tribuna som strakte seg langs nesten hele den ene sida langs en flott gressmatte hvor noen vannspredere fortvilet prøvde å forhindre at gresset skulle tørke helt inn. Det var nemlig varmt i Lille-Polen (Direkte oversettelse av regionsnavnet Małopolska) i dag. Veldig varmt!

Ei stund før kamp dukka det opp fire 10-12-åringer med svarte trøjer med Tramwaj på ryggen og supporterskjerf rundt halsen. Det var liten tvil om at dette var en organisert liten supportergruppe, og det gledet mitt supporterhjerte å se at de brukte tida fram til avspark på å gå rundt og rekruttere andre småttiser som var på kamp til å komme og stå sammen med dem.


Etter at vi hadde hørt både Vangelis' «1492 – Conquest of Paradise» og Hans Zimmers musikk til Pirates of the Caribbean under innmarsjen ble kampen sparket i gang, og de unge supporterne futtet umiddelbart av litt pyro. En såkalt blinker er kanskje ikke det mest effektfulle man kan bruke i stekende sol klokka 11 på formiddagen, men heldigvis avga den noe røyk også.


Ute på banen var det også full tenning, enn si overtenning! Det tok bare 50 sekunder før hjemmelagets kaptein hadde pådratt seg et gult kort for å felle en motstander som var i ferd med å løpe fra ham. 

Jeg hadde jo kommet så tidlig at det ikke var noe billettsalg da jeg entret arenaen, men da jeg litt uti omgangen så at det sto noen i inngangen med et pengeskrin sørget jeg for å skaffe meg en lekker papirbillett. Ute på banen ble det også behov for papir, for etter en smell i hodet begynte en av hjemmelagets å blø noe voldsomt. Etter litt tørking og bandasjering var han heldigvis likevel klar for å fortsette, og det ble ganske tydelig at reglene rundt blod på drakta var noe mer liberale her enn hjemme.

De unge supporterne prøvde stadig å få opp stemningen, uten at de fikk med stort fler enn seg selv på forsøkene.


Mål ble det derimot ikke, så da vi kom til pausen sto det fortsatt 0-0. Jeg oppdaget nå at det var loddtrekning på inngangsbilletten, og sørget for å holde meg så nært at jeg så hvilke tall som ble trukket ut, for speaker leste selvsagt opp tallene bare på polsk. Selv var jeg bare ett nummer unna å vinne et Tramwaj-skjerf, mens et annet skjerf ble vunnet av en som hadde Kabel-trøye på seg.


Andre omgang startet, og vi fikk en ny runde blinking fra supporterne, men røyken fra dette hadde knapt lagt seg da gjestene i det 48. minutt kranglet seg forbi hjemmelagets forsvar og satte inn 0-1!


Da vi passerte timen futtet så de unge supporterne av resten av pyroen de hadde med, og denne gangen hadde de også en enhet som virkelig genererte røyk! Med litt hjelp av vindretninga fikk de mye bedre uttelling denne gangen, til stor frustrasjon for enkelte av de andre frammøtte.


Jeg gjorde så genistreken å melde at jeg syntes vi så ut til å være mye nærmere 0-2 enn 1-1, noe som selvsagt medførte at i det klokka viste 65 spilte minutter ble ballen kriget i mål fra nesten død vinkel. Nå sto det altså 1-1.

Herfra og ut syntes jeg det var hjemmelaget i sine hvite (og en blodig) trøyer som førte an, men fler mål ble det ikke, så da dommeren etter noen minutter overtid blåste av sto det fortsatt 1-1, noe det virket som om begge lag var ganske misfornøyde med.


Jeg kom meg tilbake til bussen, og kom meg etter noen rutemisforståelser på veien videre til dagens andre kamp, på nordsida av byen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 7. september 2024

KS Cracovia II - MKS Limanovia 3-3

Etter fire helt fotballfri hverdager, hadde jeg fredag avsluttet arbeidsuka i Krakow i Polen, men i stedet for å reise rett hjem forlenget jeg turen med ei ekstra natt, så etter å ha sjekket inn i Airbnb-en hvor natta skulle tilbringes satte jeg kursen ut i gatene på jakt etter transport til Cracovias treningssenter litt utenfor byen. Etter en kort trikketur hoppet jeg over på en smekkfull buss, men til slutt kom jeg da fram til det lille stedet Rączna, hoppet av bussen, og fant en åpen dør i gjerdet for å komme meg inn på anlegget for å se Liga IV (altså nivå 5)-kampen mellom Cracovia 2 og Limanovia.


Stadionet var slett ikke så verst, med ei relativt stor tribune langs den ene langsida, og innbytterbenker på motsatt side. Det var også et inngjerda typisk øst-europeisk bortefelt bak det ene målet, så her kunne nok også byens Ekstraklasa-lag spille ved behov. Da jeg kom var vi ikke mer enn 3-4 personer spredt utover tribuna, men inn mot kampstart kom det sigende til så mange at jeg raskt ga opp å prøve å telle.

Da kampen kom i gang noen minutter etter annonsert avspark ble jeg av Jakub gjort oppmerksom på at blant de unge Cracovia-spillerne befant det seg en som nok trakk opp snittalderen noe. Den det var snakk om var den danske tidligere Brann- og Stabæk-spilleren Andreas Skovgaard, som ikke har fått spille noe særlig for førstelaget til klubben i år og derfor befant seg på andrelaget. Jeg merket meg også at det var flere på tribuna med polsk landslagsantrekk på seg, og min nettbaserte guide kunne fortelle at det var Polens U20-landslag som hadde treningssamling i Krakow nå.

Ute på banen svingte spillet innledningsvis litt fram og tilbake, men jeg hadde akkurat fått litt inntrykk av at hjemmelaget kanskje hadde et lite knepp høyere toppnivå enn sine gjester fra sørøst da vi i det femtende minutt fikk se en av de rødhvite tråkle seg gjennom forsvaret og bekrefte inntrykket mitt ved å sette inn 1-0.


Bortelaget gjorde dog like etter mine antagelser til skamme. Det var bare såvidt spilt fem minutter fra forrige mål da jeg fikk en fornemmelse om at noe kom til å skje, tok opp mobilen, og fikk filmet utligningen til 1-1.


Etter en halvtimes spill ble spillerne sendt ut til sidelinja for å få i seg litt vann i sensommerkvelden, og da spillet ble startet opp igjen med et hjørnespark til hjemmelaget endte det med en helt ENORM målsjanse … til gjestene!


Scoring ble det iallfall ikke, og da dommeren sendte lagene i garderoben etter første omgang sto det fortsatt 1-1. Jeg mistenkte at det var noen drikkeautomater inne i garderobebygget noe sted, men fant ut at jeg skulle overleve uten til jeg kom meg tilbake til byen.

Da andre omgang braket løs tok det bare fem minutter før vi igjen fikk scoring, og nå var det bortefansen som kunne juble for å ha tatt ledelsen 1-2. Gleden over ledelse ble dog kortvarig, da vertskapet utlignet til 2-2 etter ganske nøyaktig tre nye minutters spill.

I det min klokke (Stadionuret var av noen merkelig grunn montert sånn at det var umulig å se for oss som satt på tribuna) passerte timen spilt tok så de rødhvite igjen ledelsen, nå altså med 3-2 på tavla.

Hjemmelaget hadde hatt flere gode muligheter til å drepe kampen, og knapt ti minutter før full tid fikk de en ny sjanse, men i likhet med da gjestene hadde ødsla borte sin alenemedkeeper-mulighet i første omgang, så røk også denne muligheten til å sette spikeren i kista.


Når man ikke klarer å avgjøre en kamp hvor man i perioder dominerer ute på banen, så ender det ofte med at man straffes for det. Da Limanovia i det vi gikk inn i overtiden fikk et frispark fra en posisjon hvor det var mulig å skyte var det nettopp dette som skjedde. Ballen overlistet Cracovia-målvakten, og det sto 3-3.


Resten av overtiden var det nok hjemmelaget som var nærmest å avgjøre, men veldig nær kom de aldri, så da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 3-3, og hvert lag kunne være mellomfornøyde med ett poeng i kofferten.

lørdag 11. november 2017

Hutnik Krakow - Orzel Ryczow 1-2

Var sendt på jobbreise til Krakow og hadde noen timer dautid før det braka løs med program, så jeg tok turen til Nowa Huta for å se det lokale svaret på Stålkameratene, Hutnik Krakow (Også kjent som Hutnik Nowa Huta) spille hjemmekamp i fjerdedivisjon (nivå 5).

Etter å ha tatt trikken ut langs Jana Pawla II-avenyen (Trenger vel ikke å kunne polsk for å skjønne hvem den er oppkalt etter) tusla jeg litt rundt i nabolaget til stadion. Der fikk jeg blant annet slengt innom en aldersbestemt-match og en blindefotballturnering(!) før jeg en halvtimes tid før avspark fikk kjøpt billett og inntatt tribuna på Stadion Miejski Hutnik Krakow.

Det som møtte meg var en svær tribune-oval (Iflg polsk wikipedia plass til 6000, iflg engelsk 6500), en flott gressmatte, og et nokså slitent område mellom tribunene og gressmatta. Stadion hadde heller ingen flomlys (Jeg lurer på om den har hatt det tidligere, jeg så nemlig en stabel med noe rørlignende litt lenger bort på området), men hadde utvilsomt vært et svært imponerende syn i fordums tider.

Jeg tok plass litt perifert på tribuna, og var svært glad jeg hadde med meg et NSB-pledd å sitte på, for setene var _skitne_  (Tror ikke jeg har sett verre siden Sandefjord-TIL i 2014, men det var relativt fersk duedritt, dette var inngrodd generell dritt). Hjemmelaget åpnet klart mest tent, og alt etter halvanna minutt kom det første målet, da hele Orzel-forsvaret sov på et innkast ca ved sekstenmeteren.

Resten av omgangen hadde Hutnik et klart grep på kampen, men til tross for haugevis av store sjanser, og attpåtil et straffespark, var de ikke i stand til å øke ledelsen.

I pausen ble det tid til litt breddesnadder for viderekomne, før jeg flyttet meg til et annet sted på tribuna, hvor den utrolig sure vinden tok litt mindre.
Markering av et eller annet med barnespillerne til Hutnik
Etter pause fortsatte kanonaden, men som alle som har sett fotball vet: Å ikke score har en tendens til å straffe seg. Like før kvarteret var spilt av andre omgang kom utligningen.

Ti minutter senere kom gjestene med det som kanskje var kampens fineste angrep, og ble belønnet med 1-2. Fortvilelsen var enorm hos publikum og hjemmespillere. Til tross for massiv støtte  fra tribuna, og fem minutter tilleggstid lyktes det ikke hjemmelaget å utligne igjen, og alle tre poengene ble dermed med de blåkledde tilbake til Ryzcow.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.