Etter å ha tilbragt mandagskvelden med å diskutere VAR hos NRK skulle jeg ut på eventyr igjen tirsdag. Menyen var for å si det mildt begrenset. I hele Norge ble det spilt kune tre fotballkamper, og den eneste som fant sted på en bane jeg ikke hadde besøkt fra før var i Trøndelag. Også nærmeste kamp i Sverige var litt for langt unna til at jeg orka å ta turen, så dermed ble det en revisit i Buskerud som ble løsningen. Jeg satte kursen vestover, og etter å ha passert gjennom Drammen parkerte jeg og åt litt i bilen før jeg gikk bort til kunstgressbanen for å se fjerdedivisjonskamp mellom Hokksund og Drammens BK.
Sist jeg besøkte Hokksund var forholdene på Falkbanen ganske spartanske, men nå var det i ferd med å bli reist en riktig så flott tribune langs den ene langsida. Tribuna skal etter planen stå ferdig til derbykampen mot Eiker Kvikk over sommeren, men nå var det veldig byggeplasspreg her, og jeg hjalp før kampstart til med å få dekt til en lift som sto ved banekanten med asfaltplater så spillere som kom ut her i høy hastighet ikke skulle skade seg.
Da kampen kom i gang var også Terje dukket opp, så det ble mye snakk om hvilke kamper vi hadde sett hvor siden sist. Imens var det noe uventet hjemmelaget som kom friskest i gang ute på kunstgresset, og det var også de som produserte de farligste sjansene, men lenge uten at det virkelig ble farlig. Jeg bet meg spesielt merke i at de helt bevisst prøvde å bruke en langtkastende spiller som et angrepsvåpen, noe som stadig skapte trøbbel for drammenserne.
De siste ti-femten minuttene før pause så det ut til at ting løsnet mer for bortelaget, og på overtid før pause lyktes de med å få ballen i mål etter et langt frispark som ble lempet inn i feltet. 0-1, og svært skuffete Hokksund-spillere.
Mens spillere og dommere forsvant inn i garderoben besøkte jeg kiosken og skaffet meg en vaffel som var så nystekt at det var like før servietten den lå i tok fyr da jeg fikk den overrakt. God på smak var den også, så dette var et strålende kioskbesøk.
Etter pause antok jeg at DBK kanskje ville ta enda mer over enn de hadde gjort på slutten av første omgang, men foran 60-70 fremmøtte gikk Hokksund tilbake til å være det førende laget, og da en av de gulrøde etter vel 7 minutters spill var i ferd med å runde keeper og sette ballen i mål ble han revet overende og det ble dømt straffespark. Med 53:25 på stadionuret gikk ballen i mål og hjemmelaget hadde fått en fortjent utligning til 1-1.
Etter denne scoringa tok det bare tre minutter før ballen igjen lå i nettet, og Hokksund rett og slett hadde snudd kampen til 2-1. Etter dette jevnet spillet seg noe mer ut, men da vi i det 73. minutt igjen fikk et mål var det igjen hjemmelagets menn som kunne juble, etter at det som umiddelbart så ut som et stolpetreff viste seg å være at ballen hadde gått inn, truffet et av hjulene på målet og så gått ut igjen, så etter litt forvirring og raseri ble det endelig dømt 3-1.
Jeg trodde i min naivitet at kampen nå kanskje var punktert og avgjort, men de tilreisende fra Øren ville det annerledes. Et flott angrep i det 82. minutt endte med scoring og 3-2, og plutselig var det rett og slett full fyr i det som i første omgang hadde sett ut til å skulle bli et relativt kjedelig oppgjør.
Det var dessverre ikke bare i målprotokollen det ble mye aktivitet mot slutten. Ikke lenge etter scoringa klarte en av DBK-spillerne å pådra seg rødt kort etter en situasjon langt ute på banen. Jeg klarte fra min posisjon på kortsida ikke å se helt sikkert hva som skjedde, men gjestene var iallfall redusert til ti mann. Det tallmessige overtaket varte dog bare tre minutter. Etter en obstruksjon ble det litt håndgemeng, og plutselig hadde Hokksund også bare ti spillere ute på banen. Dommerteamet skal for øvrig ha skryt for håndteringen her, hvor hoveddommer ikke helt hadde fått med seg hva som skjedde, og etter å ha fått roet ned gemyttene tok en prat med AD som var mye nærmere, før han delte ut kortet.
Med ti mot ti og ettmålsledelse lå alt til rette for en spennende sluttspurt, men så vartet hjemmelaget opp med et nytt flott mål, og med 4-2 i det 88. minutt var det svært lite som tydet på at Drammens BK skulle klare å komme tilbake i kampen. Gjestene skal ha all ære for at de prøvde, men da dommeren etter noen minutters overtid blåste av oppgjøret sto det fortsatt 4-2.
Hokksund hadde tatt tre svært viktige poeng i kampen for å overleve i en divisjon som i verste fall kan oppleve at hele fem eller seks lag rykker ned i år (Antallet avhenger både av hvordan sesongen ender for Buskerud-lagene i 3. div og hvordan det går med serievinneren i kvalik mot laget fra Telemark), mens Drammens BK på sin side måtte innse at drømmen om å kjempe helt i toppen utover høsten nok hadde forsvunnet helt nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar