Etter å ha kommet hjem fra fem dager på veien lot jeg meg i et anfall av overmot rive med og kjøpte billett til en fotballkamp dagen etter. Da jeg våknet søndag morgen angret jeg litt, men dette var også sparket jeg trengte bak for å få ryddet ut av bilen etter ferien, før Christian, Roger og Ole Jakob kom for å sitte på nordover. Etter en kjøretur der det mest spennende som skjedde var at Roger møtte en sau da vi hadde dopause parkerte jeg så rett utenfor stadion hvor det skulle være andredivisjonskamp mellom Gjøvik-Lyn og Tromsdalen.
Før jeg gikk inn sørget jeg for å ta på meg TIL-bøttehatten, men dette nytta ikke, så vaktene i inngangen lurte likevel på om jeg var bortesupporter. Siden sist jeg besøkte Gjøvik stadion hadde man fått en flott ny, tribune, og jeg tuslet opp her og fant meg en plass mens reisefølget mitt var og inspiserte de sanitære forholdene på stadion.
Fra kampstart tok det bare såvidt over to minutter før vi fikk dagens overraskelse. Ut fra tabellsituasjonen var Tromsdalen enorme favoritter, men etter et langt innkast fikk hjemmelaget ballen i mål, og dermed sto det 1-0!
Etter dette handlet kampen stort sett bare om en ting: Tromsdalen som sto og stanget mot en rød vegg fra Gjøvik. At karene fra fastlandssida av Tromsøysundet ikke klarte å trenge gjennom var nær utrolig, men tross gjentatt forsøk på å vinne straffespark, og et utall hjørnespark, enten ville ikke ballen i mål, eller så ville ikke dommeren blåse blåtrøyenes vei.
Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben til pause, og jeg tuslet mot kiosken for å få meg noe å bite i. På veien møtte jeg Start-supporter Oddvar som hadde lagt inn en pitstop på Gjøvik på vei hjem fra et surt tap i Sogndal. Etter å ha handlet en vaffel og en is (Det var voldsomt varmt i solsteiken i dag) dukket også banehopper Wahlgren opp, så da fikk vi utvekslet litt erfaringer med de banene jeg hadde besøkt på min reise i øst de siste dagene. Det var for øvrig også et par tyskere innsjekket i appen, men med over 200 tilstede klarte jeg ikke å identifisere dem.
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som i første omgang, men det virket som om hjemmelagets forsvarsmur kanskje begynte å slå noen sprekker, og rett før det var spilt åtte minutter av omgangen lyktes det endelig for TUIL. 1-1, og stor fortvilelse blant hjemmelagets spillere og supportere.
Kampen var tross at det var topp mot bunn nemlig svært viktig for begge lag. For Gjøvik-Lyn var en seier nesten helt nødvendig for å fortsatt ha et tynt håp om å klare å berge plassen i divisjonen, mens for Tromsdalen var tre poeng minst like påkrevd skulle de ha håp om fortsatt å utfordre de to Oslo-lagene som ligger foran dem på tabellen. Da vi i det 70. minutt så fikk 1-2 på et hjørnespark like etter at det hadde begynt å styrtregne forsvant en hel del tilskuere fra tribuna.
Regnet ble fryktelig surt fram til vi var på overtid, men det ble lagt til så mye tid på slutten av kampen at jeg nesten rakk å bli tørr likevel. Selv om hjemmesupporteren Kenneth mente man skulle spille til Gjøvik-Lyn hadde scora to ble kampen til slutt blåst av uten at rødtrøyene hadde klart å utnytte de sjansene de hadde klart å kjempe seg til, og fortvilte spillere måtte synke sammen og innse at dette blir en tung tung høst.
Jeg fikk med meg reisefølget mitt og satte kursen tilbake mot hovedstaden, men droppa først Roger og OJ utenfor Åråsen der de skulle se nok en kamp før de tok kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar