Tollnes - Pors 2 (2-3)

Trombonesesongen er i gang, og jeg får litt færre kvelder som er ledige til fotball. Tirsdagene er uansett fortsatt ledige, og i kveld gikk turen til Grenland. Etter et par timer på veien og et matstopp underveis kom jeg fram til Skiens sørende, hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Tollnes og andrelaget til Pors.

Tollnes, som hadde sitt høydepunkt da de 2002-sesongen møtte lag som Tromsø, HamKam, Strømsgodset, Aalesund, Sandefjord og FK Haugesund i 1. divisjon, sliter fælt i årets fjerdedivisjon, mens hos gjestene fra andre sida av kommunegrensa flys det høyt, kanskje spesielt hos førstelaget som ligger à poeng med serieleder Eik i divisjonen over, mens også andrelaget ligger godt an i sin divisjon. Det var nok derfor et rimelig klart underdogstempel på vertskapet i sine gulsvartstripete trøyer i kveld.

Det var nok derfor rimelig etter oppskriftsboka da gjestene alt i det femte minutt leverte et strålende angrep som endte med ballen i mål bak Tollnes-målvakten. 0-1, og verst tenkelig start for bunnlaget.

Det var et ganske solid publikum på plass på tribuna (som besto av gjenbrukte benker fra Eik Tønsbergs gamle stadion), og da en Pors-spiller klarte å pådra seg gult kort for noe tull under et stopp i spillet ble det klart at det var godt med hjemmesupportere også, selv om jeg på scoringen hadde hørt at det var solid oppmøte fra Pors-leiren.

Hadde hjemmefansen jublet for det gule kortet, så ble ikke jubelen noe mindre da Tollnes rett før halvtimen ble passert lyktes med å få satt ballen i mål etter et frispark, og det dermed sto 1-1.

Blåtrøyene hadde i løpet av den første halvtimen klart å pådra seg flere gule kort, og utover i omgangen virket det som om de ble mer og mer frustrerte. Jeg tenkte at her kunne man med hell fokusere mer på seg selv og mindre på dommertrioen, men klagingen fortsatte helt til lagene gikk i garderoben, fortsatt med balanse i målprotokollen.

Jeg tok meg opp til kiosken, og skaffet meg en vaffel som viste stort potensiale. Hadde den vært litt mer nystekt, og også vært stekt litt lenger tid, så hadde vi hatt et svært høyt terningkast. Jeg merket at det var fler enn meg som var sultne i Grenland i kveld, så i tillegg benyttet jeg anledningen til å impregnere eksponerte hudflater med svenskimporterte kjemikalier.

Lysforholdene hadde utover i omgangen blitt dårligere, så jeg så til min store glede at et par karer gikk for å slå på flomlysene. Gleden ble kortvarig, da jeg etter hvert så at lysstyrken som strømmet ned mot kunstgresset ville slitt med å overstråle de selvlysende viserne på den gamle Timex-klokka jeg brukte på åttitallet.

I det 54. minutt fikk jeg så i det svinnende lyset se Pors igjen ta ledelsen, men etter dette overtok Tollnes mer eller mindre helt. De gulsvarte produserte flere halvsjanser, og jeg tenkte med meg selv at dersom Pors-rekruttene faktisk hadde tenkt å vinne denne kampen, så kom de nok til å trenge minst ett mål til. Da så 2-2 kom rett før klokka bikket 67 minutter kunne jeg bare nikke og si til meg selv «Hva var det jeg sa?».

Ansporet av noen spede tilløp til support fra tribuna var det nå hjemmelaget som hadde mest initiativ, men de bakre rekker hos Pors 2 var både gode og heldige, og klarte å ri av stormen. Det ble så ganske ampert da et hjørnespark endte med at en av de angripende spillerne ble liggende igjen og vri seg i smerter etter et sammenstøt med keeper. Etter å ha sett på videoen min konkluderer jeg med at det nok var en riktig avgjørelse å ikke gi straffespark, men det var ganske skandaløst å ikke straks stoppe spillet da det opplagt var hodet som fikk seg en smell. Da spillet til slutt ble stoppet ble det også prioritert å dele ut et gult kort til Tollnes' trener heller enn å se til hvordan det gikk med spilleren som var slått ut.

Ikke lenger fikk også en i gjestenes trenerteam gult kort, og når jeg ser lista over gule kort i denne kampen er det nesten utrolig at ingen klarte å pådra seg to, så kampen ble fullført med 22 spillere på banen.

I det siste ordinære spilleminutt kom så det som skulle vise seg å bli avgjørelsen i kampen. Et Pors-angrep endte med en dårlig avslutning, før spilleren som hadde ballen ble revet overende. Dommeren pekte på straffemerket, og tross at målvakten var på ballen endte den i nettet til 2-3.

Som sagt ble dette avgjørende, vi fikk ingen flere scoringer, og jeg kunne sette kursen hjemover på det jeg håpet skulle bli en begivenhetsløs kjøretur. Det viste seg at vedlikeholdsansvarlig for E18 gjennom Vestfold ikke ville det slik, så godt over en halvtime senere enn planlagt rullet jeg inn i garasjen og kunne ta kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Hei - Pors 2 (2-2)

Etter jobb tirsdag hoppet jeg på toget sørvestover fra Oslo, og kom etter et par timers tur fram til Porsgrunn. Her ble jeg plukket opp på stasjonen av speaker og ildsjel i IL Hei, Kim Bøhm, som hadde sendt meg en twitterinvitasjon til fjerdedivisjonsoppgjøret mot andrelaget til Pors.

På kjøreturen til stadion «Heibury» (Egentlig heter det «Mortens plass») fikk jeg en kjapp innføring i hva slags klubb Hei er (svær breddeklubb, over førti lag), og jeg fikk også overrakt et supporterskjerf i gave. Da jeg gikk ut av bilen ved stadion var noe av det første som skjedde at jeg hørte en stemme som ropte «Marius?». Jammen var det ikke en gammel skolekamerat av meg som var der etter å ha sett sønnen spille G10-kamp. Det er et lite land!

Til avspark tok jeg plass på den flotte lille tribuna, og fikk erfare at lav kveldssol er akkurat like plagsomt i Telemark som andre steder. Da CL-hymnen runget utover stadion skjønte jeg at lagene nok var på vei inn på banen, men det eneste jeg så var lys.

Sola gikk heldigvis raskt ned, og mens jeg slo av en prat med Porsgrunn Dagblads utskremte medarbeider (+) kom 1-0 på en corner etter knappe 12 minutters spill. Dette var nok den første større sjansen i kampen, men etter dette fortsatte hjemmelaget å produsere sjanser på løpende bånd. Scoringer var det dog verre med.

Etter rundt en halvtimes spill ble ballen igjen satt i det sørlige målet på banen, men til store protester fra hjemmelagets spillere ble scoringen annullert for offside, mens jeg nå pratet om banehopping med den andre avisa i regionen, TA (+).

Da det nærmet seg pause fant jeg ut at kiosken måtte testes, og det ble konsumert et fremragende pizzastykke levert av samme firma som hadde sponset klokke- og scoringstavla! Kjekt med sponsing i naturalia.

Det var etter hvert blitt et ganske surt vinddrag over stadion, og da mer og mer av spillet i andre omgang fant sted på hjemmelagets banehalvdel så assistentdommeren på motsatt banehalvdel tidvis ut som om han virkelig hatet livet sitt. Tipper han starter stillongssesongen på neste kamp! At spillet foregikk foran Hei-målet fikk også andre konsekvenser. Uten egentlig å ha produsert noe fram til da utlignet plutselig Pors 2 i det 54. minutt.

Etter dette våkna virkelig de blåkledde, og etter å ha vært ganske usynlige fram til scoringen hadde de nå en svært god periode. Dette ble kronet med nok en scoring, etter 69 minutter. En kanonkule fra 25 meter føk inn, og nå var gode råd dyre for grønntrøyene.

Heldigvis for hjemmelaget viste det seg vanskelig å holde på en ledelse i dag, og to minutter før det nye stadionuret viste 90 minutter kom kveldens andre utligning da en corner ble stanget i mål til 2-2.

Hei produserte flere store sjanser i løpet av overtidsminuttene, men da dommer endelig blåste av kampen var det klart at de mange forspilte sjansene i først omgang hadde straffet seg, og vertskapet måtte nøye seg med ett poeng i dag. Jeg fikk igjen skyss tilbake til stasjonen, og før jeg visste ordet av det satt jeg på toget tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.