Fart - KIL/Hemne 1-2

Igjen hadde muligheten for å bivåne en treningskamp for damelag meldt seg, så tidlig lørdag morgen hoppet jeg i bilen og satte kursen mot Elverum. Her hoppet jeg over på Rørosbanen, og på Alvdal forlot jeg toget. Etter å ha gått langs en uendelig lang veistrekke og deretter forsert en vanvittig sandskrent ankom jeg Steimoegga idrettspark, hvor Fart fra Hamar og KIL/Hemne fra Kyrksæterøra skulle møtes på nøytral grunn. (Jeg så jo faktisk de samme lagene i serien i fjor)

Etter å ha sett meg om på anlegget (Hvor det var skiskytterblinker bak minibanene, noe som ikke framsto som særlig trygt) inntok jeg den flotte tribuna, hvor jeg fikk høre at KIL/Hemne måtte spille kampen i Alvdals hvite og blå drakter da Noen™ hadde glemt baggen med deres drakter i et bagasjerom i Trøndelag.

Det var dermed rødt og hvitt som møttes da dommeren blåste i gang kampen et par minutter før klokka slo to. I starten bølget spillet mye fram og tilbake, men de helt store sjansene lot lenge vente på seg. 35 minutter tok det før ballen første gang lå i nettet, men ingen av KIL/Hemnes spillere jublet, da det var en opplagt offside som også dommerne så som lå bak.

Dette måtte likevel ha gitt dem ferten av blod, for det tok nå bare tre nye minutter før ballen igjen lå i nettet, og denne gangen var ingen flagg heist. 0-1, og trøndersk jubel.

Det tok likevel bare drøyt fem minutter før det var hedmarkingene som kunne juble. Noen (Muligens lagkaptein Edvartsen) fikk lade kanonen fra 25-30 meters hold, og fyrte av et skuddd ingen kunne stoppe. Det sto dermed 1-1 når lagene tok pause.

I pausen pratet jeg med en lokal eldre herre, som kunne fortelle at snarveien jeg tok opp den stupbratte sandskrenten hadde vært veldig mye brukt før i tida, og at da ungene sykla fra Vestate' og resten av bygda og så klatra opp der, så var de så godt oppvarma når de kom til banen at de aldri ble skada, mens nå for tida, når foreldrene kjørte dem på trening, så var det alltid noen som var skada.

Utover i andre omgang ble det kanskje litt mer temperatur ute på banen. Etter et kvarters tid måtte dommeren vifte litt med det gule kortet i begge retninger, og Farts keeper var nok heldig at hun slapp unna med litt tilsnakk etter en kommentar som fikk en lagvenninne som fikk den referert til å slippe løs et kjempeknis.

Første omgang hadde vært ganske jevn, men jeg satt utover i omgangen med en følelse av at de for anledningen hvitkledde var i ferd med å feste et grep om kampen. Da det like etter de gule kortene kom en scoring som ga 1-2 føltes det derfor for meg ganske fortjent.

Drøye fem minutter etter dette fikk så Fart alle tiders sjanse til igjen å få balanse i regnskapet. En angripende spiller ble felt, og dommer pekte på straffemerket. Straffen ble til rødtrøyenes store fortvilelse reddet, og vi var like langt.

Tross en intens spurt i sluttminuttene lyktes ikke Fart med å få hull på byllen flere ganger, og kampen endte dermed med en etterlengtet seier for et skadeplaget KIL/Hemne, etter så mye tillegg i tiden at det på trøndernes benk ble lansert en teori om at dommeren var så glad for endelig å få dømme kamp igjen at han ikke hadde lyst å blåse av.

Mens lagene takket for kampen forserte jeg på ny den livsfarlige sandskrenten (Den var nesten verre ned enn opp), og tuslet via en noe skuffende hamburgerstopp tilbake til togstasjonen for å returnere til hovedstaden.

Flere bilder (bl.a. en bildeserie av den første scoringen) fra kampen kan du se på flickr.

Fart - KIL/Hemne Kvinner 1-3

Starta lørdagen med en solid porsjon egg og bacon, før jeg satte Subaruen i «Drive» og svingte rattet nordover. Mål for dagen var først en gårdsbutikk i Stange, før turen gikk videre via noen smale bygdeveier til Farts flotte fotballanlegg på Øvre Vang utenfor Hamar.

Fart har hatt en blytung sesong i damenes 1. divisjon, så det var nok et visst favorittstempel på de trønderske gjestene, selv om hjemmelaget kunne senke skuldrene noe i visshet om at nedrykk slapp de uansett unna. Etter å ha funnet meg en plass på tribuna oppdaget jeg at LSK-supporter og groundhopper Sören også hadde tatt turen, så han kom og satte seg ved siden av meg så da ble det mulighet for prat om løst og fast underveis også.

Det tok ganske nøyaktig et kvarter før favorittene fra Kyrksæterøra innfridde, og det sto 1-0, etter en finfin kontring. Skulle det ikke bli poeng for de rødkledde i dag heller?

Uten at det ble noen overkjøring var det en klar dominans fra trønderne utover i omgangen, og jeg hadde akkurat skrevet klar en tweet om at det sto 0-1 til pause da det ble scoret på nytt. Jeg måtte dermed endre tweeten til at det sto 0-2 til pause.

I pausen ble det på tribuna spekulert i om kanskje finnskogens store sønn, Ståle Solbakken, kunne komme til Hamar og ta Fart-laget til nye høyder. Dette var nok en teori knapt de mest optimistiske hadde særlig tro på.

Den treneren Fart faktisk hadde holdt dog også et svært høyt engasjementsnivå. Ca ti minutter inn i andre omgang bikket engasjementet over, og han pådro seg et gult kort. Kjeften fortsatte å gå, og jeg tenkte med meg selv at jeg ikke ble overrasket om han slapp å fullføre kampen i teknisk sone.

Halvveis ut i andre omgang kom så en av kampens største prestasjoner. En Fart spiller herjet ute på venstre kant, før hun i det alle ventet at hun skulle slå inn spikret ballen mot riktig side av stolpen, og hjemmelaget hadde redusert til 1-2.

Fart kom etter dette langt mer med i kampen, uten at de helt store sjansene kom. Den største sjansen de fikk endte riktig nok med at ballen lå i målet, men hva hjelper det når assistentdommeren har hevet flagget for offside (Som fra min ganske dårlige posisjon så meget riktig ut.)

Farts trener var fortsatt veldig engasjert, og dommerne fikk etter hvert nok av ham. I et stopp i spillet kalte AD til seg hoveddommeren, som etter en kjapp prat med assistenten gikk bort til nevnte trener og ga ham nok et gult kort. Også for trenere betyr to gule rødt, og etter å ha erklært seg høyst uenig i avgjørelsen gikk han til slutt opp i speakerbua og så resten av kampen derfra. (Edit: HA melder at utbruddet som førte til det andre gule kom fra assistenttreneren og at treneren derfor ble urettmessig bortvist)

I det vi gikk inn i fire tillagte tilleggsminutter fikk vi høre at dagens tilskuertall var 85, og at dagens Fart-spiller fikk et gavekort fra Hamar Pukk og Grus, og omtrent samtidig var KIL/Hemne nær å øke ledelsen, men Fart ble reddet av stolpen.

Litt lenger uti tilleggstida fikk en av de grønnstripete fyre av fra kort hold. Når ballen da skiftet retning i et Fart-bein var keeper sjanseløs, og det sto 1-3. Kampen ble like etter blåst av, og gjestene kunne feire sammen med de ikke helt få bortesupporterne.

Domkirkeodden - Fart 3-2

Brukte tirsdagskvelden til en langtur til Hedemarken for å se bunnoppgjør i fjerdedivisjon mellom Munkenes Ballklubb Domkirkeodden (En avlegger av Munkholmen Ballklub) og naboene fra Fart FL.

Etter en begivenhetsløs tur nordover (Det mest spennende som skjedde var at det var full stopp i trafikken i noen minutter pga veiarbeid), ankom jeg stadion akkurat i tide til avspark. Jeg var på forhånd tilbudt gratis kaffe på tribunen, og håpet at det skulle være muligheter også for annen bevertning, men det ble raskt klart at det eneste tilbudet som fantes var en kaffekanne og en stabel pappkrus.

Til tross for at hjemmelaget på mange måter framsto friskest var det gjestene som først åpnet scoringsprotokollen, da de etter en drøy halvtime klarte å trenge gjennom «munkenes» forsvar. Et par minutter senere kom også 0-2. Ingen av disse to målene klarte jeg å se skikkelig, på grunn av et mål som sto plassert foran tribunen. Like etter dette tok en handlekraftig fyr affære og flyttet målet, så resten av kampen ble sett uten for mye hindring.

Denne gangen lot jeg klok av skade vær å twitre noe om hjemmelagets sjanser, og bare et par minutter etter pause startet Domkirkeodden sin opphenting av gjestenes ledelse, og det sto 1-2. Resten av andre omgang ble en utrolig slapp affære, helt til de rosakledde plutselig utlignet!

Ikke lenge etter utligningen så en av Farts forsvarsspillere seg nødt til å ty til ulovlige midler for å få stoppet en angrepsspiller på vei mot mål, og dommeren dømte korrekt straffe. Denne ble sikkert satt i mål og snuoperasjonen var fullført.

Fart spilte nok bedre de siste ti minuttene av kampen enn de hadde gjort resten av omgangen tilsammen, men det holdt ikke til å få med seg noe poeng, og det hele endte 3-2. Fart er dermed avhengig av å vinne samtidig som Eidskog ikke tar poeng i siste serierunde for å være trygge fra nedrykk. MBKD på sin side sikret med dette resultatet at de ikke kan ende dårligere enn nest sist i serien og dermed ikke kan rykke ned.

Ble turen nordover begivenhetsløs, så ble ikke turen hjem igjen det! Etter en kort stopp på bensinstasjonen like ved stadion for å spise pølsa de ikke solgte på stadion la jeg ut på E6 igjen. Like før Minnesund blinket det plutselig blå lys i speilet mitt, jeg svingte av, og ble fortalt at jeg manglet et baklys, kjørte uten hovedlysene på, og i tillegg måtte jeg blåse i promilletesteren. Heldigvis slapp jeg unna med en formaning om å få fikset det defekte baklyset, og fikk fortsette videre mot Oslo.