Perioden med sekskampershelger nærmer seg slutten, men helt over er den ikke.
Denne helga var det som så ofte før Eintracht Frankfurt som var først ute, og de gikk på et stygt tap i generalprøven for cupfinalen.
Stålkameratene sikret deretter sin andre strake seier, og har dermed vist at de ikke tenker å bli den kasteballen mange kanskje trodde de skulle bli etter opprykket.
Sist ut på lørdag var Juventus, som i et hyperdramatisk Derby d'Italia sikret seier i siste minutt, noe som var gull verdt når Napoli dagen etter gikk på en smell mot Fiorentina.
Søndag sikret først Manchester United CL-plass kommende sesong ved å slå Arsenal, før TIL bare tok ett poeng hjemme mot KBK, og helga ble avslutta med et tap for Nàstic.
LWWWDL er kanskje greit nok, men det ene poenget til TIL blir lite verdt dersom det viser seg at skaden Gjermund Åsen fikk holder ham lenge ute.
søndag 29. april 2018
Strømsgodset G19 - Tromsø G19 3-0
Etter å ha forlatt Sarpsborg svingte jeg innom Oslo og plukket opp min medsammensvorne, Arne, og fortsatte vestover mot Drammen for å heie på «unggutan» i deres kamp mot Strømsgodsets talenter i den nasjonale G19-serien.
Etter å ha inntatt et solid måltid på Bragernes satte vi kursen over elva, og fant etter hvert både plass å parkere ved stadion og en vei inn til tribuna (Det siste var vanskeligst, det var ikke akkurat tilrettelagt for publikum på denne kampen).
Sammen med 4-5 andre (Som jeg mistenker alle hadde familiære bånd til noen av TIL-spillerne) prøvde vi etter beste evne å heie de rød- og hvitstripete fram til seier, og jubelen var stor da Godsets keeper rotet voldsomt like utenfor 16 meters-streken, og en TIL-spiller kunne runde ham og sette ballen i mål.
Dessverre gjorde dommeren her en enorm tabbe, og annullerte målet og ga i stedet gult kort til keeper og frispark for hands. Frisparket gikk dessverre over mål, og resten av omgangen var nok TIL et lite knepp kvassere, men uten å klare å få ballen i mål flere ganger.
Etter pause hadde drammenserne stilt opp trøkket et hakk, og før omgangen var halvspilt sto det 0-3 på … nei, det sto ikke på tavla, fordi den var ikke i drift.
Resten av omgangen kjempet Tromsø-spillerne som løver for å prøve å redusere, men det ville seg ikke. Når Godset i tillegg gang på gang fikk hjelp av en assistentdommer som tilsynelatende kun markerte offside basert på spillernes reaksjoner så ble det tungt.
Kampen sett under ett var det ingen dårlig kamp av tromsøværingene, men den første halvdelen av andre omgang var dessverre så langt under pari at det nok må sies å være et fortjent tap. Når det er sagt må det også sies at mye kunne vært annerledes hadde ikke dommeren tatt fra dem det målet de rettmessig skulle hatt.
Jeg skjønner at også dommere trenger en utviklingsarena, men likevel satt jeg etter denne kampen igjen med et inntrykk av at den utviklingsarenaen kanskje bør være noe annet enn den nasjonale G19-serien.
Når det gjelder TIL-spillerne var det flere av de som spilte jeg virkelig ser fram til å følge i årene som kommer, og som jeg forventer at med hardt arbeid vil spille seg inn på A-laget!
Etter å ha inntatt et solid måltid på Bragernes satte vi kursen over elva, og fant etter hvert både plass å parkere ved stadion og en vei inn til tribuna (Det siste var vanskeligst, det var ikke akkurat tilrettelagt for publikum på denne kampen).
Sammen med 4-5 andre (Som jeg mistenker alle hadde familiære bånd til noen av TIL-spillerne) prøvde vi etter beste evne å heie de rød- og hvitstripete fram til seier, og jubelen var stor da Godsets keeper rotet voldsomt like utenfor 16 meters-streken, og en TIL-spiller kunne runde ham og sette ballen i mål.
Dessverre gjorde dommeren her en enorm tabbe, og annullerte målet og ga i stedet gult kort til keeper og frispark for hands. Frisparket gikk dessverre over mål, og resten av omgangen var nok TIL et lite knepp kvassere, men uten å klare å få ballen i mål flere ganger.
Etter pause hadde drammenserne stilt opp trøkket et hakk, og før omgangen var halvspilt sto det 0-3 på … nei, det sto ikke på tavla, fordi den var ikke i drift.
Resten av omgangen kjempet Tromsø-spillerne som løver for å prøve å redusere, men det ville seg ikke. Når Godset i tillegg gang på gang fikk hjelp av en assistentdommer som tilsynelatende kun markerte offside basert på spillernes reaksjoner så ble det tungt.
Kampen sett under ett var det ingen dårlig kamp av tromsøværingene, men den første halvdelen av andre omgang var dessverre så langt under pari at det nok må sies å være et fortjent tap. Når det er sagt må det også sies at mye kunne vært annerledes hadde ikke dommeren tatt fra dem det målet de rettmessig skulle hatt.
Jeg skjønner at også dommere trenger en utviklingsarena, men likevel satt jeg etter denne kampen igjen med et inntrykk av at den utviklingsarenaen kanskje bør være noe annet enn den nasjonale G19-serien.Når det gjelder TIL-spillerne var det flere av de som spilte jeg virkelig ser fram til å følge i årene som kommer, og som jeg forventer at med hardt arbeid vil spille seg inn på A-laget!
Sparta - Idd 0-2
I finværet hadde jeg tatt en lørdagstur til Sarpsborg for å se oppgjøret mellom den gamle arbeiderklubben Sparta Sarpsborg og haldenserne fra Idd Sportsklubb.
Det gikk ikke lang tid fra avspark til kampens mest dramatiske hendelse, da Idds nummer ni, Sondre Rørmyr etter knapt fire minutter av kampen fikk en smell i tinningen som forårsaket et blodbad av de sjeldne. Utenom alt blodet var han heldigvis i fin form, men han måtte etter litt midlertidig plastring i garderoben en tur på legevakta. (Han rakk tilbake derfra før kampen var slutt)
Ikke lenge etter sørget en klarering fra Sparta-forsvaret for å få den mest høylytte av de tilreisende supporterne til å holde munn for en stakket stund, da ballen skar ut til venstre og traff henne i hodet så brillene spratt av og det ene glasset ramlet ut!
Resten av første omgang ble både fartsfylt og jevnspilt, men svært sjansefattig. Da det ble pause fikk jeg testa de lokale vaflene, som ble solgt til en svært hyggelig pris, men manglet et eller annet (sannsynligvis litt mer smør i røra) for å nå helt til topps på smaksskalaen.
Etter pause hadde tydeligvis Idd-spillerne bestemt seg for å vinne kampen, og etter ti minutter fikk de et straffespark som ble møtt av få protester. Dette ble sikkert ekspedert i mål av spilleren med det for Stålsupporteren Marius svært velklingende navnet Christoffer Ståhl.
Etter dette kom Sparta mer og mer inn i kampen til de gjestende supporternes store fortvilelse. (Fortvilelsen ble ikke noe mindre da jeg minte dem på at langt bedre lag enn Idd hadde gått på en smell ved å forsøke å ri inn en 1-0-ledelse over for lang tid).
Etter lenger og lenger tid uten uttelling begynte dog frustrasjonen å spre seg blant hjemmelagets spillere, og plutselig gjorde nevnte Ståhl en svært bra soloprestasjon langs venstre ving, skar inn mot midten og avsluttet selv. 0-2!
Etter ganske mye overtid blåste dommeren til slutt av uten at det hadde blitt flere mål, og jeg kunne sette kursen nordover for dagens andre kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Det gikk ikke lang tid fra avspark til kampens mest dramatiske hendelse, da Idds nummer ni, Sondre Rørmyr etter knapt fire minutter av kampen fikk en smell i tinningen som forårsaket et blodbad av de sjeldne. Utenom alt blodet var han heldigvis i fin form, men han måtte etter litt midlertidig plastring i garderoben en tur på legevakta. (Han rakk tilbake derfra før kampen var slutt)Ikke lenge etter sørget en klarering fra Sparta-forsvaret for å få den mest høylytte av de tilreisende supporterne til å holde munn for en stakket stund, da ballen skar ut til venstre og traff henne i hodet så brillene spratt av og det ene glasset ramlet ut!
— Marius Helgå (@MariusHelgaa) April 28, 2018
Etter pause hadde tydeligvis Idd-spillerne bestemt seg for å vinne kampen, og etter ti minutter fikk de et straffespark som ble møtt av få protester. Dette ble sikkert ekspedert i mål av spilleren med det for Stålsupporteren Marius svært velklingende navnet Christoffer Ståhl.
Etter dette kom Sparta mer og mer inn i kampen til de gjestende supporternes store fortvilelse. (Fortvilelsen ble ikke noe mindre da jeg minte dem på at langt bedre lag enn Idd hadde gått på en smell ved å forsøke å ri inn en 1-0-ledelse over for lang tid).
Etter ganske mye overtid blåste dommeren til slutt av uten at det hadde blitt flere mål, og jeg kunne sette kursen nordover for dagens andre kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
mandag 23. april 2018
Oppsummering 22.4.18
Bedring fra forrige helg, men fortsatt noe tungt innimellom.
Helgas første match var med Eintracht Frankfurt, som dessverre gikk på nok et tap, og begynner å se ut som de er hekta av fra kampen om Europacupplasser i serien. Heldigvis gikk de i midtuka til cupfinalen i Tyskland.
Like etter var det Nàstics tur. Dette oppgjøret endte målløst.
Lørdagens opptur var det Manchester United som sto for, da de tok seg til FA-cupfinalen med seier over Tottenham.
Søndag starta svært bra med først en sliteseier til Stålkameratene, før Tromsø surfet inn 4-1 over Sandefjord.
Dagens viktigste kamp var likevel Juve-Napoli, som endte 0-1 etter en direkte røten prestasjon av Juve, som nå bare leder Serie A med ett poeng, og har igjen både Inter og Roma borte. Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv!
LDWWWL ser kanskje ikke så ille ut, og med en finalebillett blant seierne burde jeg kanskje ikke klage, men tanken på at Juve kanskje roter bort scudettoen de så ut til å ha klart å innta pole position for er tung.
Helgas første match var med Eintracht Frankfurt, som dessverre gikk på nok et tap, og begynner å se ut som de er hekta av fra kampen om Europacupplasser i serien. Heldigvis gikk de i midtuka til cupfinalen i Tyskland.
Like etter var det Nàstics tur. Dette oppgjøret endte målløst.
Lørdagens opptur var det Manchester United som sto for, da de tok seg til FA-cupfinalen med seier over Tottenham.
Søndag starta svært bra med først en sliteseier til Stålkameratene, før Tromsø surfet inn 4-1 over Sandefjord.
Dagens viktigste kamp var likevel Juve-Napoli, som endte 0-1 etter en direkte røten prestasjon av Juve, som nå bare leder Serie A med ett poeng, og har igjen både Inter og Roma borte. Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv!
LDWWWL ser kanskje ikke så ille ut, og med en finalebillett blant seierne burde jeg kanskje ikke klage, men tanken på at Juve kanskje roter bort scudettoen de så ut til å ha klart å innta pole position for er tung.
lørdag 21. april 2018
Strindheim - Støren 6-1
Dag to av Trondheimsturen min hadde jeg vurdert å se en frokostkamp mellom NTNUI og Kvik, men siden jeg fortsatt befant meg i senga klokka 0955, og kampen starta 1000, så ble det Strindheim som fikk ta imot meg på ettermiddagen.
I tillegg til meg, så var det fotballaget fra Støren som hadde tatt turen til den gamle storheten Strindheims hjemmebane «Myra», eller Ruta Arena som det offisielle navnet er.
Hjemmelaget var på forhånd store favoritter, men i første halvdel av første omgang fikk gjestene mye hjelp av den sterke vinden. Etter drøyt halvspilt omgang var det likevel de blågule som fikk første målet, og etter dette var det egentlig aldri noen spenning knyttet til annet enn hvor stor seieren skulle bli.
2-0 kom etter 32 minutter på hjørnespark, før en av kampens beste prestasjoner ga 3-0 etter et skudd fra omtrent død vinkel. Fem minutter før pause fikk endelig Støren også scoret, og det sto 3-1 da lagene tuslet til garderoben for å varme seg litt etter det hustrige vårværet.
Det ante meg at gjestene ville slite når de etter pause skulle spille mot vinden, og det ble snart tydelig at jeg hadde rett. Utspill etter utspill fra Støren-keeper Jozef Neuschl ble tatt av vinden og stoppet på omlag 35 meter, og etter et kvarter kom hjemmelagets fjerde mål på frispark fra 25 meter medvinds.
5-1 kom etter en corner som aldri ble klarert, og knapt ti minutter før full tid kom også 6-1. Støren kan prise seg lykkelige for at Strindheims angrepsspill til tider var nærmest ufattelig ineffektive, og like før full tid hørtes det ut som om Strindheim-treneren fikk totalt sammenbrudd da nok et angrep ebbet ut uten scoring. Til angripernes forsvar må det nevnes at det ikke var bare deres skyld at de ikke fikk scoring, tidligere nevnte Neuschl viste ved flere anledninger svært godt keeperspill.
Tre velfortjente poeng til laget som er en av favorittene til å vinne sin avdeling i fjerdedivisjon, men jeg må si at en av de spillerne som alt i alt imponerte meg mest, var gjestenes nummer ni, Osman Tahir Mohamed, som i en årrekke har spilt for klubben. Her var det både ferdigheter og fysikk på et nivå som helt klart kunne gitt muligheter for spill på høyere nivå!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
I tillegg til meg, så var det fotballaget fra Støren som hadde tatt turen til den gamle storheten Strindheims hjemmebane «Myra», eller Ruta Arena som det offisielle navnet er.
2-0 kom etter 32 minutter på hjørnespark, før en av kampens beste prestasjoner ga 3-0 etter et skudd fra omtrent død vinkel. Fem minutter før pause fikk endelig Støren også scoret, og det sto 3-1 da lagene tuslet til garderoben for å varme seg litt etter det hustrige vårværet.
Det ante meg at gjestene ville slite når de etter pause skulle spille mot vinden, og det ble snart tydelig at jeg hadde rett. Utspill etter utspill fra Støren-keeper Jozef Neuschl ble tatt av vinden og stoppet på omlag 35 meter, og etter et kvarter kom hjemmelagets fjerde mål på frispark fra 25 meter medvinds.
5-1 kom etter en corner som aldri ble klarert, og knapt ti minutter før full tid kom også 6-1. Støren kan prise seg lykkelige for at Strindheims angrepsspill til tider var nærmest ufattelig ineffektive, og like før full tid hørtes det ut som om Strindheim-treneren fikk totalt sammenbrudd da nok et angrep ebbet ut uten scoring. Til angripernes forsvar må det nevnes at det ikke var bare deres skyld at de ikke fikk scoring, tidligere nevnte Neuschl viste ved flere anledninger svært godt keeperspill.
Tre velfortjente poeng til laget som er en av favorittene til å vinne sin avdeling i fjerdedivisjon, men jeg må si at en av de spillerne som alt i alt imponerte meg mest, var gjestenes nummer ni, Osman Tahir Mohamed, som i en årrekke har spilt for klubben. Her var det både ferdigheter og fysikk på et nivå som helt klart kunne gitt muligheter for spill på høyere nivå!Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
fredag 20. april 2018
Flatås - Rindal 2-2
Helga tilbringes i Trondheim, og etter lang tids planlegging trodde jeg og Marius Dahl alt hadde ordna seg og at vi skulle få en fredagstur til Selbu for å se femtedivisjon i hyperidylliske omgivelser. Etter å ha venta noen minutter på skyssen vår viste det seg at alt ikke var så godt planlagt som vi trodde, og vi innså at vi måtte finne en plan B.
Etter et par minutters søking konkluderte vi med at vi skulle hive oss på en buss opp til Byåsen for å se Flatås ta imot nordmøringene fra Rindal. Marius Dahl er en fin fyr, men dersom du noen gang skal legge ut på reise sammen med ham anbefaler jeg på det sterkeste å finne en annen reiseleder. Han fant nemlig ut at vi skulle gå av to-tre stopp for tidlig, så vi fikk en fin gåtur før vi kom til stadion i stedet for å gå av bussen på busstoppet umiddelbart ved stadion.
Vel framme kom vi til et anlegg med tre fine baner. To fullstørrelse, og en mindre, alle i kunstgress. På banen som hadde tribune foregikk det aldersbestemte kamper i regi av anleggseier Byåsen, så leietakerne fra Flatåsen (Hvor det foregår rehabilitering av banen) var henvist til Byåsens gamle bane Dalgård, hvor tidenes vakreste mål iflg Tore Schjølberg ble scoret av Levanger-spilleren «Kokken».
Dette var som sagt en bane uten tribune, men heldigvis sto det noen blomsterkasser på toppen av den delvis snødekte gressbakken som gikk an å sitte på, så jeg plasserte baken der. Etterhvert fikk jeg se et hjemmelag som var svært ivrige etter å få ballen i mål, men på utrolig vis klarte de det ikke. Da de endelig fikk kriget ballen inn bak gjestenes keeper, så var det (sannsynligvis korrekt) vinket for offside. På et hjørnespark like før pause kom så endelig en godkjent scoring, og det var fortjent nok hjemmelaget som kunne gå i garderoben med ett mål på dommerkortet.
Gjestene valgte derimot å ikke gå i garderoben, men tilbringe pausen ute på benken, og da de fikk et frispark fra 16,000001 meter etter ti minutter av andre omgang var det kanskje den ekstra kjennskapen til banen dette ga som virket inn. Frisparket ble iallfall strålende satt i lengste hjørne, og med 1-1 var lagene like langt.
Det var fortsatt hjemmelaget som dominerte det som skjedde på banen, men fortsatt var det til de omlag 20 frammøtte tilskuernes store frustrasjon tilsynelatende umulig å få ballen i mål. Litt etter halvspilt andreomgang fikk de rødkledde endelig uttelling, og var igjen i føringen med 2-1 etter et finfint angrep.
Tross fortsatt Flatås-dominans, så fikk etter hvert Rindal nok et frispark fra halvfarlig posisjon. Denne gang ble ballen lirket inn helt oppunder tverrliggeren, og igjen var det likt. 2-2.
Resten av kampen hadde hjemmelaget flere sjanser til å utligne, mens gjestene faktisk klarte å komme til sin første sjanse til et spillemål, men ingen av lagene klarte å avgjøre kampen. 2-2 i denne kampen var et kroneksempel på at fotball kan være utrolig urettferdig, jeg anslår sjansestatistikken til være omlag 25-3!
Etter et par minutters søking konkluderte vi med at vi skulle hive oss på en buss opp til Byåsen for å se Flatås ta imot nordmøringene fra Rindal. Marius Dahl er en fin fyr, men dersom du noen gang skal legge ut på reise sammen med ham anbefaler jeg på det sterkeste å finne en annen reiseleder. Han fant nemlig ut at vi skulle gå av to-tre stopp for tidlig, så vi fikk en fin gåtur før vi kom til stadion i stedet for å gå av bussen på busstoppet umiddelbart ved stadion.
Vel framme kom vi til et anlegg med tre fine baner. To fullstørrelse, og en mindre, alle i kunstgress. På banen som hadde tribune foregikk det aldersbestemte kamper i regi av anleggseier Byåsen, så leietakerne fra Flatåsen (Hvor det foregår rehabilitering av banen) var henvist til Byåsens gamle bane Dalgård, hvor tidenes vakreste mål iflg Tore Schjølberg ble scoret av Levanger-spilleren «Kokken».
Gjestene valgte derimot å ikke gå i garderoben, men tilbringe pausen ute på benken, og da de fikk et frispark fra 16,000001 meter etter ti minutter av andre omgang var det kanskje den ekstra kjennskapen til banen dette ga som virket inn. Frisparket ble iallfall strålende satt i lengste hjørne, og med 1-1 var lagene like langt.
 |
| Noe sier meg at bakenden på denne hesten var betegnende for hva hjemmepublikummet syntes om kampen |
Resten av kampen hadde hjemmelaget flere sjanser til å utligne, mens gjestene faktisk klarte å komme til sin første sjanse til et spillemål, men ingen av lagene klarte å avgjøre kampen. 2-2 i denne kampen var et kroneksempel på at fotball kan være utrolig urettferdig, jeg anslår sjansestatistikken til være omlag 25-3!
søndag 15. april 2018
Oppsummering 15.4.18
En blytung fotballhelg er over.
Lørdag gikk Eintracht Frankfurt på en smell etter at Bayern Munchen like før hadde kunngjort at de hadde inngått avtale med trener Kovac fra neste år, før Stålkameratenes comeback i tredjedivisjon ble en totalkollaps med ti mann på banen.
Søndag klarte først Manchester United å gå på et tap mot WBA, før helgas eneste poeng ble sanket av TIL (ett poeng mot Stabæk) og Juventus (tre poeng mot Sampdoria). Sist ut for kvelden var altså Nàstic, som også de gikk på et tap.
LLLDWL er så godt som bare sorgen.
Lørdag gikk Eintracht Frankfurt på en smell etter at Bayern Munchen like før hadde kunngjort at de hadde inngått avtale med trener Kovac fra neste år, før Stålkameratenes comeback i tredjedivisjon ble en totalkollaps med ti mann på banen.
Søndag klarte først Manchester United å gå på et tap mot WBA, før helgas eneste poeng ble sanket av TIL (ett poeng mot Stabæk) og Juventus (tre poeng mot Sampdoria). Sist ut for kvelden var altså Nàstic, som også de gikk på et tap.
LLLDWL er så godt som bare sorgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)