Drøbak-Frogn 3 - Badebyen Drøbak (3-7)

Det er høysesong for sjeldne baner for tida, så denne lørdagen spiste jeg frokost, plukket opp Ole Jakob, og satte kursen sørover fra hovedstaden. Etter en kort kjøretur kom vi til Drøbak, og fant parkering utenfor banen på Ullerud, hvor det skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Drøbak-Frogn 3 og Badebyen.

Jeg har ikke klart å finne noen registrerte voksenkamper på denne banen fra før, så det var ikke noen stor overraskelse at banehopperoppmøtet til dette lille derbyet var svært solid. Totalt endte vi opp med nesten 50 innsjekka i Futbology, og enda fler hadde nok dukka opp hadde det ikke kræsja med et visst arrangement i Nord-Amerika.

Før avspark fikk vi en liten markering av at hjemmelagets kaptein hadde spilt minst 300 (sannsynligvis en god del flere) kamper. Velfortjent applaus!

Når så kampen ble blåst i gang tok det knapt 25 sekunder før ballen lå i nettet første gang, og det var hjemmefansen som kunne juble for 1-0-ledelse, Om gjestene ikke hadde vært helt på nett da kampen startet fikk de snart kontroll på situasjonen, og før det var spilt 3 minutter var det 1-1 og balanse i regnskapet.

Rett før kvarteret var spilt kom så det som kanskje var kampens mest spektakulære mål. En av Badebyen-spillerne klasket til ballen omtrent på egen banehalvdel, og den gikk i en flott bue over alt og alle til 1-2.

Totalt var vi rundt 125 frammøtte, og vi fikk nå se gjestene som har en meget sterk sesong (men etter sigende ikke vil rykke opp, og dermed kan havne i noen etiske dilemmaer utover høsten) ta mer og mer over. I det førtiandre spilleminutt kom en fortjent 1-3-scoring, og dette var også stillinga da lagene tok pause, og jeg kunne skaffe meg en vaffel. Vaffelen fortjener for øvrig store mengder skryt, her snakker vi mulig årsbeste!

Etter et kort opphold kom vi i gang igjen, og nå ventet 45 minutter hvor det stort sett handlet om lillatrøyene (Jeg hadde for øvrig ikledd meg en trøya jeg fikk etter første gang jeg så bortelaget, så som «bortesupporter» passet dette meg fint). Riktig nok var det hjemmelaget som sto for første mål også etter pause, da de reduserte til 2-3 i det 50. minutt. Det tok denne gangen bare ett minutt før Badebyen hadde slått tilbake og det sto 2-4, og de kom også til flere store sjanser som burde blitt til mål.

Vi måtte faktisk vente helt til det var spilt over 61 minutter av kampen før det igjen ble scoring, og nå var det et frispark i farlig posisjon som ble til en kontring og 2-5.

Rødtrøyene hadde fortsatt ikke gitt opp, og nøyaktig i det min stoppeklokke passerte 67 spilte minutter ble et hjørnespark til scoring og 3-5.

En eventuell spenning i kampen ble så effektivt drept med et kvarter igjen. Først var det Badebyens tur til å score på corner, og gå opp i 3-6…

…og deretter økte de ledelsen ytterligere til 3-7 bare et drøyt minutt senere. Resten av kampen inneholdt flere sjanser, men flere mål ble det derimot ikke. Det sto dermed fortsatt 3-7 da kampen var over, og folk hastet ut av stadion for å nå tredjedivisjonskampen på Seiersten stadion like ved. Selv satte jeg kursen tilbake til hovedstaden, glad for at jeg hadde betalt parkeringsavgift, i motsetning til en hel del andre av brukerne av samme parkeringsplass som meg, som fant en gul lapp på frontruta.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Badebyen Drøbak - Askim 3 (1-3)

Etter en begivenhetsløs kjøretur fra forrige kamp parkerte jeg kvart på sju utenfor Seiersten stadion, tok på meg litt mer klær, og spaserte opp til banekanten. Her ble jeg gjenkjent av flere av hjemmelagets spillere ettersom jeg hadde ikledd meg Badebyen-trøya jeg fikk som takk for tekst og bilder sist jeg så dem. I dag var det Askims tredjelag som var motstandere, og jeg lot meg fortelle at det faktisk var dem som hadde bedt om å få kampen flyttet til det litt uvanlige tidspunktet 1900 en lørdagskveld.

Alle var klare noen minutter før sju, så dommeren blåste i gang kampen, og etter litt veksling i starten fremsto etterhvert hjemmelaget sterkest ute på kunstgresset i Drøbak. De helt store målsjansene kom likevel ikke, den største nestensjansen kom kanskje etter vel ti minutter da en av de lillakledde kom seg forbi keeper og mot tomt mål, noe som tilsynelatende overrumplet ham i så stor grad at før han fikk skutt var han blitt løpt opp og mistet ballen.

I det 25 minutt fikk vi noenogtjue som nå var tilstede endelig litt valuta for pengene (noe annet skulle vel godt gjøres, ettersom det var gratis inngang). En av frogningene fyrte av et litt halvhjertet skudd som det så ut som om Askim-keeperen enkelt skulle ta, men på mystisk vis snek ballen seg forbi ham, og hjemmefansen kunne juble for 1-0.

Etter dette syntes jeg de orangekledde fra Indre Østfold kom mer og mer inn i kampen, men i den etterhvert ganske sure vinden ble det ikke flere scoringer før pause. Med 1-0 i dommerens blokk hastet jeg ned mot bilen for å få på meg enda noen lag med klær, og jeg rakk såvidt tilbake opp til banen før kampen igjen var i gang etter en svært kort pause.

Seks og et halvt minutt ut i andre omgang fikk vi så en første pekepinn på hva som skulle komme. Fra litt distanse ute på lagets venstre flanke så en av askimingene at keeper sto litt langt ute. Han sendte så avgårde noe jeg ikke kan beskrive som annet enn en hybrid av en lobb og et skudd, og på vakkert vis passerte det keeper og endte i mål. 1-1!

Nye seks minutter senere kom så en av kampens store kontroverser. En av de lilla ble spilt gjennom, kom seg forbi keeper og avsluttet i mål, men dommer annullerte scoringen for offside. Her tror jeg Askim 3 var svært heldige som ikke havnet under, og fra tribuneplass kom det tilrop med krav om VAR-sjekk. Den ikke-eksisterende TV-produksjonen tillot dessverre ikke dette, og det sto fortsatt 1-1.

Rett før det var spilt 64 minutter fikk vi så en ny «golazo» fra de orange. Denne gangen var det på Askims høyre ving en spiller fyrte av et skudd, og nå var kampen rett og slett snudd. Stor jubel, 1-2, og plutselig var det Badebyen Drøbak som var avhengige av flere scoringer.

For å gjøre en ganske lang historie kort: Badebyen Drøbak fikk ikke flere scoringer, det gjorde derimot Askim 3, som i siste minutt av ordinær tid fikk et straffespark. Dette ble sikkert satt i mål, og dermed endte kampen 1-3.

Jeg og dommer omtrent løp om kapp til bilene våre for å få varmen i oss igjen, og jeg satte kursen hjemover for endelig å få fortært kjeribba jeg hadde kjøpt tidligere i dag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tveter - Badebyen Drøbak 1-2

Med kun én boks vaniljecola igjen i kjøleskapet begynte situasjonen å se småkritisk ut, så da det dukket opp en kamp å se på Skjeberg sportsplass bare et drøyt kvarter fra svenskegrensa var det et enkelt valg å ta turen på litt harryhandel rett etter jobb. Etter å ha konkludert med at Old El Paso er mer eller mindre helt fortrengt av Santa Maria så Arne måtte fortsette å leve uten ostesaus til tacoen satte jeg så kursen tilbake over Svinesund og i retning Skjeberg. Her fant jeg raskt fotballbanen, og fikk sneket meg inn på toalettet som egentlig var stengt og fikk lurt på meg helsetrøye og ullundertøy så jeg var klar for et par timer ute i kulda for å se Obos Cup-kampen mellom Tveter ILs nylig gjenoppståtte a-lag og divisjonskollegene fra Badebyen Drøbak FK.

Sammen med knapt tjue andre fikk jeg og Trond, som også hadde dukket opp, se to lag som begge gikk hardt ut fra start, og kampens første store sjanse var det hjemmelaget (som ikke egentlig er hjemmelag her, men siden deres egen bane er gress og ikke kunstgress er det dårlige spilleforhold der i februar selv i et stort sett snøfritt Østfold) som kom til, men scoring ble avverget av en fremragende benparade fra gjestenes keeper.

Kanskje oppildnet av dette kjempet nå de lillakledde fra Drøbaksundets østbredd til seg et lite overtak, og da de etter et drøyt kvarter fikk overlistet dagens Tveter-keeper var det på ingen måte ufortjent at det ble stående 0-1.

Tveter ga likevel ikke opp, og etter et nytt drøyt kvarter (Med to drøye kvarter spilt, så viste klokka mi ganske presis 32:45) kom så utligningen, og da dommeren et knapt kvarter senere sendte lagene en snartur i garderoben sto det fortsatt 1-1.

Jeg var smart nok til å ta en svipptur til bilen i pausen og legge en boks brus på frontruta til kjøling gjennom andre omgang. (Fordelen med å elske vaniljecola er at sjansene for at noen skal knabbe en boks som ligger slik er utrolig små). Parkeringa var nært banen, så det var god tid til å komme tilbake, og jeg fikk slått av noen ord med flere lokale mens Trond prøvde etter beste evne å få promotert facebookgruppa «Breddeball Østfold».

Da andre omgang kom i gang fikk vi flere sjanser i begge retninger, men det var først etter ti minutters spill noe virkelig nevneverdig skjedde. Et Badebyen-angrep ble stoppet noe i overkant voldsomt av rødtrøyenes keeper, og dommeren pekte på straffemerket. 1-2.

Tveter prøvde litt senere å utnytte at banen også brukes til amerikansk fotball, og i et forsøk på å skyte i mål seilte ballen mellom de to høyt plasserte stengene til det som ville vært et nydelig field goal, men dessverre for dem: Det deles ikke ut trepoengere i ordentlig fotball. Etter noen smådesperate dødballer på overtid endte kampen uten flere scoringer og bortelaget kunne til slutt juble for seieren, mens jeg fornøyd kunne notere mitt stadion nummer 448 i Futbology-appen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.