Gårda BK - Ursvik IK 2-1

Etter å ha forlatt Strömstad fortsatte jeg sørover på E6, og etter en avstikker i Stenungsund kom jeg endelig fram til utløpet av Göta Älv. Her svingte jeg av og kjørte over Angeredsbron, og etter noen kriker og kroker på relativt små veier befant jeg meg plutselig ved et svært marked, som dessverre akkurat var i ferd med å stenge. Etter å ha parkert klarte jeg likevel å skaffe meg en kebab, og etter å ha spist denne så jeg til min store forundring en haug fotballspillere komme ut av hallen hvor jeg hadde bestemt meg for å se kamp. Etter å ha forhørt meg med en av dem ble jeg likevel beroliget: Kampen mellom Gårda og Ursvik skulle gå innendørs, de hadde bare tatt turen ut for å varme opp.

Jeg gikk inn, og mens jeg så slutten av en G19-kamp med IFK Göteborg undret jeg meg over at jeg stadig så folk som gikk forbi med ski slengt over skuldra. Etter litt googling og litt lesing på skilt fant jeg ut hva dette kom av. Prioritet Serneke Arena (For et forferdelig navn) er ikke bare en fotballhall, her finner man også to «gymsal»-idrettshaller, treningssenter, sportsklinikk og ikke minst en innendørs skiløype på 1,2 km i kjelleren! Virkelig et imponerende anlegg, og med et par fotballbaner utenfor også og en hockeyhall under oppføring rett over gata hadde man her dekt omtrent alle eventualiteter.

Noen minutter på fire ble G19-kampen ferdig, og aktørene jeg hadde tatt turen for å se gjorde seg klare. Etter en peptalk fra dommer ble kampen sparket i gang, og foran rundt 30 tilskuere var det innledningsvis ganske jevnt spill ute på kunstgresset. Etterhvert syntes jeg likevel at det var de lokale som kom til flest og størst sjanser, selv om det langtfra var noen store sjanser som ble fremstilt.

Etter 42 minutters spill sto det fortsatt 0-0, og plutselig blåste dommeren av første omgang. En kikk på klokka tilsa at man nok hadde leid hallen bare fram til 1730, så ved å spille litt korte omganger og ha en svært kort pause ville man få gjennomført en grei kamp tross at det neppe hadde vært helt i tråd med IFABs reguleringer.

I pausen hadde gjestene fra Stockholms forsteder byttet omtrent hele laget, uten at jeg så noen stor endring i kvalitet. Vi nærmet oss at det var spilt ti minutter siden sidebyttet, og jeg begynte så smått å frykte at kampen skulle ende målløst. Jeg hadde knapt rukket å tenke ferdig denne tanken før en av Gårda-spillerne kom seg gjennom og fikk skutt i mål. 1-0!

Noen minutter senere foretok så en av de gulkledde en horribel takling rett foran hjemmelagets benk. Ikke overraskende medførte dette voldsomme reaksjoner, og i tillegg fikk han rødt kort og måtte forlate banen. Lagene hadde likevel ikke tenkt å trene på å spille 11 mot 10, så enten var man blitt enige på forhånd, eller så tok man det der og da, så en ny spiller fikk steppe inn så kampen ble fullført med fulltallige lag.

Gårda hadde tross at Ursvik fikk beholde 11 mann på banen nå virkelig festet et grep om kampen, og i det 65. minutt (tross den korte førsteomgangen starta jeg klokka etter pause på 45:00) kom 2-0 etter et nydelig angrep.

Vel fem minutter senere var det endelig Ursviks tur til å få nettkjenning. I det som egentlig ikke så ut som et spesielt farlig angrep la plutselig en spiller merke til at Gårda-keeperen sto litt langt ute fra mål. Han fyrte derfor av en lang lobb som endte akkurat som han håpet. Etter å ha gått utagbart over målvakten snek ballen seg under tverrliggeren og i mål til 2-1.

I sluttminuttene kom det faktisk flere store sjanser til utligning, men da klokka på veggen viste 17:30, og ungene som hadde kommet siste ti minuttene var veldig utålmodige etter å få begynne å trene sto det fortsatt 2-1. Dommeren blåste av kampen, og jeg kunne flykte ut av hallen og sette kursen tilbake mot Norge, via en liten pante- og handlestopp på Nordbysenteret.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.