IFK Strömstad - Begby 3-3

Det blir ikke voldsomt mye fotball, og iallfall ikke voldsomt mye fotballutflukter nå i travleste musikk-sesongen, men på en sjelden trombonefri lørdag hadde jeg sett meg ut muligheten til en dobbel på andre sida av grensa. Jeg sto derfor opp lørdag morgen, fylte bagasjerommet med tomgods og satte kursen mot Svinesund. Jeg svingte av ved Strömstad, og kom etter en liten bomtur til Systembolaget fram til det nyrenoverte kunstgresset bak selve Strömsvallen (hvor jeg var i fjor). Her var alt klart for internasjonal treningskamp mellom IFK Strömstad og østfoldingene fra Begby.

Da jeg parkerte møtte jeg med en gang Tom, og vel på plass inne på stadion dukket også selveste Ray opp.  Mens vi sto og snakket kom så Begby-trener Jørgen bort og overrakte en liten goodiebag med brus og donuts til banehopper-feltet. Her snakker vi service på høyt nivå! Rett før avspark kom så også Ulrik, som jeg også hadde møtt på Systembolaget.

Kampen ble blåst i gang, og like etter den var i gang dukket Kenneth som hadde sagt til kona at han tok med seg datra til Svinesund på shopping opp. Om banehopperne var på plass så det innledningsvis ut som om bortelaget ikke helt var det. Det var spilt ganske nøyaktig fire minutter da en av de blåhvite (som iflg Ray tidligere alltid spilte i brukte fjorårsdrakter de fikk fra IFK Göteborg) fikk stå ganske upresset på litt avstand og fyrte av et stjernetreff på ballen som gikk rett i mål til 1-0.

Hjemmelaget fortsatte å være de førende ute på den fine kunstgressmatta, og det var langtfra ufortjent da de etter vel 25 minutters spill også satte inn 2-0. Det var nok fler enn jeg av de omlag 35 som hadde møtt opp for å se kampen som nå begynte å lure på hvor dette skulle ende.

2-0 sto seg til pause, og tross rykter ved Begby-benken om at det kom til å vanke hårføning foregikk det hele i relativt rolige former.

Pausepraten måtte ha virket tross mangel på hørbar hårføning, for etter hvilen virket rødtrøyene langt mer påskrudde, og etter fem minutter fikk de tildelt et straffespark etter at en av dem ble felt inne i sekstenmeterfeltet. Eksekutøren gjorde ingen feil, og vi hadde fått en redusering til 2-1. Kunne oppgjøret som nærmest virket avgjort bli spennende igjen?

I det 59. minutt kunne østfoldingene igjen juble, etter å ha klart å utligne. Skulle vi rett og slett få en snuoperasjon? Dette håpet forsvant da et IFK-angrep etter 64 minutter endte med et skudd som skiftet retning og gikk i mål bak en sjanseløs målmann til 3-2.

Begby ga likevel ikke opp, og med drøyt ti minutter igjen av kampen pekte dommeren igjen på det ikke-eksisterende straffemerket. Etter at kamplederen hadde skrittet opp elleve meter ble det igjen skutt i mål, og vi hadde nok en gang balanse i regnskapet.

Det skjedde ikke noe nevneverdig i sluttminuttene, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-3, og mens lagene takket hverandre for kampen satte hele banehopperavdelingen kursen mot nye jaktmarker. Mens de andre returnerte til Norge satte jeg selv kursen videre sørover mot Göteborg, hvor jeg ikke helt hadde bestemt meg for hvilken kamp jeg skulle se.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.