Det blir ikke voldsomt mye fotball, og iallfall ikke voldsomt mye fotballutflukter nå i travleste musikk-sesongen, men på en sjelden trombonefri lørdag hadde jeg sett meg ut muligheten til en dobbel på andre sida av grensa. Jeg sto derfor opp lørdag morgen, fylte bagasjerommet med tomgods og satte kursen mot Svinesund. Jeg svingte av ved Strömstad, og kom etter en liten bomtur til Systembolaget fram til det nyrenoverte kunstgresset bak selve Strömsvallen (hvor jeg var i fjor). Her var alt klart for internasjonal treningskamp mellom IFK Strömstad og østfoldingene fra Begby.
Da jeg parkerte møtte jeg med en gang Tom, og vel på plass inne på stadion dukket også selveste Ray opp. Mens vi sto og snakket kom så Begby-trener Jørgen bort og overrakte en liten goodiebag med brus og donuts til banehopper-feltet. Her snakker vi service på høyt nivå! Rett før avspark kom så også Ulrik, som jeg også hadde møtt på Systembolaget.
Kampen ble blåst i gang, og like etter den var i gang dukket Kenneth som hadde sagt til kona at han tok med seg datra til Svinesund på shopping opp. Om banehopperne var på plass så det innledningsvis ut som om bortelaget ikke helt var det. Det var spilt ganske nøyaktig fire minutter da en av de blåhvite (som iflg Ray tidligere alltid spilte i brukte fjorårsdrakter de fikk fra IFK Göteborg) fikk stå ganske upresset på litt avstand og fyrte av et stjernetreff på ballen som gikk rett i mål til 1-0.
Hjemmelaget fortsatte å være de førende ute på den fine kunstgressmatta, og det var langtfra ufortjent da de etter vel 25 minutters spill også satte inn 2-0. Det var nok fler enn jeg av de omlag 35 som hadde møtt opp for å se kampen som nå begynte å lure på hvor dette skulle ende.
2-0 sto seg til pause, og tross rykter ved Begby-benken om at det kom til å vanke hårføning foregikk det hele i relativt rolige former.
Pausepraten måtte ha virket tross mangel på hørbar hårføning, for etter hvilen virket rødtrøyene langt mer påskrudde, og etter fem minutter fikk de tildelt et straffespark etter at en av dem ble felt inne i sekstenmeterfeltet. Eksekutøren gjorde ingen feil, og vi hadde fått en redusering til 2-1. Kunne oppgjøret som nærmest virket avgjort bli spennende igjen?
I det 59. minutt kunne østfoldingene igjen juble, etter å ha klart å utligne. Skulle vi rett og slett få en snuoperasjon? Dette håpet forsvant da et IFK-angrep etter 64 minutter endte med et skudd som skiftet retning og gikk i mål bak en sjanseløs målmann til 3-2.
Begby ga likevel ikke opp, og med drøyt ti minutter igjen av kampen pekte dommeren igjen på det ikke-eksisterende straffemerket. Etter at kamplederen hadde skrittet opp elleve meter ble det igjen skutt i mål, og vi hadde nok en gang balanse i regnskapet.
Det skjedde ikke noe nevneverdig i sluttminuttene, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-3, og mens lagene takket hverandre for kampen satte hele banehopperavdelingen kursen mot nye jaktmarker. Mens de andre returnerte til Norge satte jeg selv kursen videre sørover mot Göteborg, hvor jeg ikke helt hadde bestemt meg for hvilken kamp jeg skulle se.
Fredagskveld, og etter nøye overveielse landet jeg på at aftenens tur skulle gå til Østfold. Satte kursen sørover med god tid til kamp, og svinget inn i Moss for å skaffe meg noe å spise. Oppdaget mens jeg satt i bilen og åt at kampen startet 1900 og ikke 2000, så jeg hadde ikke så god tid som jeg trodde, så da var det bare å få ræva (og bilen) i gir og fortsette mot tvillingbyene ved nedre Glomma. Etter å ha passert gjennom Sarpsborg svingte jeg sørover inn i Fredrikstad, og kom etter hvert fram til Begby hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Begby IL og Idd SK.
I en nokså sur nordavind tok jeg anlegget i nærmere øyensyn og så til min (og kameraene mines) store glede at flomlysene var relativt bra. Publikumsfasilitetene var derimot ikke allverden, noen benker på en jordvoll litt bak innbytterbenkene var det som ble tilbudt, og ei heller var det noen åpen kiosk i kveld. Mens jeg tusla rundt ved banekanten overhørte jeg dommertrioens oppvarming. Der mange diskuterer fotball mens de varmer opp lot det til at temaet som engasjerte disse tre mens de småjogget fram og tilbake var mulighetene for å drive produksjon og salg av börek i Norge!
Knapt ett minutt forsinket ble kampen blåst i gang, og innledningsvis svingte spillet mye fram og tilbake. Begge lag kom til noen muligheter, og haldensernes keeper måtte blant annet varte opp med en megaredning. Etter drøyt seks minutter kom så den til nå største sjansen, i motsatt ende av banen, og denne klarte ikke hjemmelagets keeper å stoppe. 0-1.
Etter dette tok de blåkledde fra baksida av Fredriksten festning mer eller mindre over. Begby kom nå og da til noen få og små angrep, men der kampens første mål like gjerne kunne kommet den andre veien, så var det 110% fortjent da 2-0 kom på en corner i det 21. minutt.
Drøyt fem minutter senere klarte så Begby å få ballen i mål, men til hjemmefansens store fortvilelse hadde AD vinket for offside. Like etter skjedde det uansett på nytt, og denne gangen var det ikke offside, så med 27:20 på stoppeklokka sto det 1-2.
Idd virket kanskje litt rystet nå, men de tok seg raskt sammen, og i det trettitredje minutt fikk vi ca 25 fremmøtte (pluss spillere, dommere og lagenes støtteapparat) se en Idd-spiller på herlig vis dempe ballen med brystkassa, og før den traff bakken fyre løs rett i mål. 1-3.
Da dommeret blåste til pause sto det fortsatt 1-3, og jeg gikk og tok en liten prat med de fire fremmøtte bortesupporterne som sto lengst nord på jordvollen. Som sagt ingen kiosk i kveld, og jeg kjente heller ikke at det frista å gå i bilen og hente en kald brus i den hustrige vinden. Jeg kom også i prat med noen unggutter som brukte pausen til pisspreik og skudd på åpent mål. Disse hadde konkludert med at siden jeg hadde kameraer var jeg nok der for å scoute spillere, så jeg fikk klar beskjed om at jeg bare måtte ringe og tilby dem kontrakt.
Ut fra pause ble det raskt klart at gjestene var bestemte på at i kveld skulle de vinne. Det tok ikke engang fem minutter før de igjen hadde scoret, og det sto 1-4, noe ikke fullt så mange bivånet som det som hadde vært tilstede i første omgang.
Nå dabbet kampen egentlig litt av, og bortsett fra en del tøffe taklinger, teite trøyeholdinger og en innkasttaker som konsekvent stappet hanskene ned i shortsen når han skulle ta innkast var det lite å melde om utover i omgangen.
Vel to minutter før full tid kom det så endelig nok en scoring, og denne gangen var det Begby som fikk avgårde en flott mellomting av en lobb og et langskudd, som seilte inn i mål. 2-4, men klokka tillot neppe noen storstilt snuoperasjon.
Etter litt knuffing og dårlig stemning i det vi gikk inn i overtiden kom kveldens siste scoring drøyt to minutter senere. Det var nå Idd som ville vise at dette var en kamp de aldri var i nærheten av å tape, ved å score sitt femte mål. Dommeren blåste av nærmest umiddelbart etter ballen igjen var satt i spill, og kampen endte dermed 2-5. På vei til bilen fikk jeg også vekslet noen ord med den ene av de to trivelige karene jeg møtte da jeg tidligere i høst så Idd 2 slå Ullerøy med samme sifre som denne kampen endte.
