Etter å ha forlatt kampen i Degerfors satte jeg og mine to medsammensvorne kursen rett mot Karlstad. Her skulle vi se nok en kamp, men denne gang ikke på et nytt stadion for meg. Jeg var i 2022 i den såkalte «airdomen», som er en overtrykkshall, og så kamp, men hadde latt meg overtale til å legge inn et stopp her også nå, for å se treningskamp mellom FBK Karlstad og Herrestads AIF.
FBK Karlstad så jeg jo spille så sent som i fjor høst, og etter at de endte sesongen med opprykk er de nå klare for spill på nivå tre, sammen med blant andre byrival IF Karlstad Fotboll. Herrestad (som jeg også så i fjor) skal også i 2024 spille i divisjonen under, så her var det nok hjemmelaget som hadde favorittstempelet.
Da vi entret hallen lot jeg meg nok en gang imponere av den smarte løsningen for belysning uten takarmaturer, før dommeren blåste i fløyta og satte i gang oppgjøret. Foran ca 130 tilskuere var det laget fra Bohuslän som så farligst ut innledningsvis, men uten at noen av lagene genererte de helt store sjansene. Tross det innledende lille overtaket, etter 27 minutters spill havnet ballen i mål bak Herrestads keeper, og Ole og jeg fikk se Christian juble som en gal for at vi ikke fikk enda en 0-0-kamp.
Kampbildet forandret seg nå noe, og etter 39 minutters spill fikk hjemmelaget tildelt et litt enkelt (men absolutt ikke feildømt) straffespark, som ble effektivt utnyttet til å øke ledelsen til 2-0.
2-0 sto seg til pause, og etter å ha blitt «underholdt» av noen voldsomt slitsomme unggutter gjennom et lite kvarter startet spillet opp igjen. Herrestad hadde definitivt bestemt seg for ikke å gi seg uten motstand, og etter bare vel seks minutter fikk de svarthvite uttelling og kunne juble for redusering til 2-1 etter å ha klemt ballen under motstandernes målvakt.
Värmlendingene lot seg likevel ikke affisere voldsomt av dette, og holdt et relativt trygt grep om resten av kampen, og på overtid lyktes de også med sette inn spikeren i kista til 3-1, så like etter dette blåste dommeren av kampen, og vi kom oss ut i friluft igjen og satte kursen mot en burgerrestaurant i nærheten for å få i oss litt næring foran turen hjem til Oslo.
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur tross måltørken i dagens første kamp, og det blir nok flere turer til Sverige gjennom året.
Etter en kort kjøretur fra dagens første kamp med en bomtur innom sentrum på jakt etter en bilvennlig minibank svingte jeg inn foran Örsholmens IP. Jeg fikk parkert, og klarte på mystisk vis å slippe inn uten penger, siden de ikke tok kort, og jeg verken hadde Swish eller kontanter. Her var jeg litt sent ute, så spillet var alt startet i nivå 4-matchen mellom FBK Karlstad og BK Forward.
Jeg hadde bare såvidt rukket å ta plass ved banekanten før jeg fikk se en av hjemmelagets menn trekke et skikkelig kremmerhus ut av arsenalet. 1-0, og stor jubel fra begge tribunene. Ja, for her var det faktisk en overbygd tribune på den sørlige langsida, mens det var en noe mindre tribune uten tak motsatt.
Jeg hadde på denne kampen valgt å la kameraene mine ligge igjen i bilen, men jeg både filmet og fotograferte med mobilen, og i det 21. minutt fikk jeg fanget et hjørnespark i minnechipene fra Apple. Hjørnesparket endte hos en av de rødkledte, og vips sto det 2-0.
Rett før pause kom så også 3-0, og flesteparten av de anslagsvis rundt 200 tilskuerne kunne dermed gå svært fornøyde i retning kiosken med mål om å skaffe seg en korv eller en hamburger.
Etter hvilen fortsatte vertskapet å male på, for også her var det veldig jevnt på tabelltoppen. Det var riktig nok noen fler serierunder igjen her, men det var tydelig at man visste at målforskjell faktisk kunne bli avgjørende når siste serierunde var ferdig om noen uker.
Selv om det var de lokale som dominerte ute på gressmatta hadde ikke gultrøyene fra Örebro gitt opp, og med en halv omgang igjen av kampen kom den etterlengta reduseringa til 3-1.
Dette var nok en vekker for hjemmelaget, som nå strammet til noe, men fortsatt ble det ikke scoret noe mer. Jeg hadde nå slått meg ned på hovedtribuna for å se ferdig kampen derfra, og kikket samtidig innom fotballkretsens nettsider hvor jeg til min forferdelse oppdaget at jeg faktisk kunne stikke innom en kamp til etterpå og gjøre dagen om fra en dobbel med 228,5 km pr kamp til en trippel med langt hyggeligere 159 km pr kamp.
Planen om å finne meg et hyggelig sted å spise før jeg startet på hjemturen ble dermed kassert, og jeg innså at det kom til å bli middag bak rattet i dag. Ute på banen virket hjemmelaget å ha full kontroll, og var det fortsatt noen tvil om de skulle få alle tre poengene forsvant den helt da de i det 89. minutt økte til 4-1 etter nok et hjørnespark.
Da dommeren blåste av hadde jeg rutinert nok alt beveget meg til det hjørnet av stadion som var nærmest utgangen, så jeg kunne raskt forsvinne til bilen og finne noe mat før jeg la ut på veien mot den tredje kampen for dagen.
